Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Velferdstinget ga nylig grønt lys for en kraftig økning av minstesatsene. Foreldre med barn i samskipnadens barnehager reagerer skarpt.

Velferdstinget er det organ som skal ivareta studentenes interesser vis a vis studentsamskipnaden. Før barnehagesatsene skulle opp til behandling i konsernstyremøtet onsdag kveld hadde Velferdstinget gitt grønt lys for en økning av minstesatsene på 23 prosent.

- Når Velferdstinget gikk inn for å skru opp barnehagesatsene brøt tinget med sitt overordnede mål, sier hovedfagsstudent Ragnhild Berthinussen. Hun er ikke nådig over at tinget gikk inn for å støtte høyere minstesatser i barnehagene. For de med lavest inntekt ble det foreslått en økning på 320 kroner, og denne ville ha kommet i tillegg til husleieøkningen i familieleilighetene.

- Mange studentforeldre måtte i så fall ha punget ut over tusen kroner ekstra i måneden, og dét ville ha svidd. Hvilken tillit kan vi studenter ha til Velferdstinget når de som er valgt inn der kan godta slike løsninger, spør Ragnhild Berthinussen.

I et brev til Velferdstinget rettet hun nylig kritikk mot tinget for den linje det hadde lagt seg på.

- Glemmer solidariteten

- Hva er viktigere enn å gi alle studentene, uansett bakgrunn, en lik mulighet til å gjennomføre en utdanning? spør hun og viser til Velferdstingets prinsipprogram. I dette heter det: VT skal gjennom sitt arbeid og sine prioriteringer etterstrebe idealet om at alle studenter uansett bakgrunn skal ha lik mulighet til å gjennomføre en utdanning.

- Jeg var rimelig irritert. Det virker som om vi studenter er i ferd med å miste bakkekontakten og fullstendig glemmer hva solidaritet er, sier Ragnhild Berthinussen.

De siste dagene, like før saken skulle opp i konsernstyret, ble hennes syn støttet av foreldrerepresentanter som prøvde å avverge et vedtak om økning av minstesatsene. På møter tett oppunder konsernstyremøtet ble det gjort forsøk på å bane vei for kompromisser. Om disse framstøtene for å sikre andre minstesatser enn de Velferdstinget hadde gått inn for førte fram eller ikke, ble ikke avklart før avisa gikk i trykken samme dag.

- Det er noe som ikke fungerer innen saksbehandlingen eller saksgangen, sier leder i Arbeidsutvalget i Bregneveien familiebarnehage Knut Saxhaug og Erlend Paulsen. De beklager at deres synspunkter ble brakt inn i saken på et altfor sent tidspunkt. Og de har ikke sansen for Velferdstingets linje som de mener gjør det ekstra tøft for de som har det vanskelig fra før.

- Måtte velge mellom to onder

- Det stemmer at forslaget om heving av minstesatsene skapte sterke reaksjoner underveis. Det er tydelig at noen har en svært presset økonomi. Verst ser det ut til å være i de tilfeller hvor begge foreldrene er studerende, sier direktør i Velferdsseksjonen i studentsamskipnaden, Gunnar Beck.

Driftsutgiftene til samskipnadens barnehager dekkes i dag gjennom tilskudd fra staten, foreldrebetaling ? og dessuten tilskudd fra samskipnaden. Tilskuddet til barnehagene, som skriver seg fra semesteravgiften, var budsjettert til 4.350.000. kroner. Ved å heve minstesatsene i barnehagen med 320 kroner måneden, ville tilskuddet fra samskipnaden bli redusert til 4.150.000 kroner.

- Vi ønsket å redusere tilskuddet, som bare øker og øker etter hvert som statstilskuddene sammen med foreldrebetalingen ikke dekker de stigende utgiftene, og vi måttet velge mellom to onder: Øke minstesatsene eller svekke den moderasjonsordningen som gjelder for de som har flere barn i barnehangen. Vi gikk før møtet inn for å beholde moderasjonen slik den har vært, men måtte da knipe inn på annet hold, sier Gunnar Beck.

Leder i Velferdstinget, Hulda Bernhardt, sier at en reduksjon av tilskuddet fra samskipnaden ikke var mulig gjennom å gå løs på den moderasjonsordningen som gjelder for foreldre med flere barn i barnehagen. Til det var antall flerbarnsforeldre for lavt. Derfor ble i stedet inntektsgrensene for minste sats justert oppover, og innsparingen fordelt på et større antall foreldre. Hulda Bernhardt minner for øvrig om at barnehagesatsene ikke er justert opp på 2-3 år.

Flertall i konsernstyret

Velferdstinget skal med sine 17 representanter ivareta interessene til alle studenter i Trondheim. Den viktigste funksjonen ligger i styringen av studentsamskipnadens drift. Med fire representanter i samskipnadens konsernstyre har studentene med leders dobbeltstemme flertall. Dessuten velger Velferdstinget studentrepresentantene i samskipnadens divisjonsstyrer, én i kantine-, én i bolig- og to i velferdsdivisjonen. Møtene i velferdstinget holdes en eller to ganger i måneden, og de er åpne. Enhver student har her både forslagsrett og talerett. I det daglige ledes Velferdstinget av arbeidsutvalget som består av fem personer. Leder, for tiden, fungerer på heltid og er lønnet.

11 av Velferdstingets representanter kommer fra NTNU, 1 fra hver avdeling på HiST, 1 fra DMMH og 1 fra Jus-Folkeuniversitet. Samskipnaden eier og driver i dag Moholt Barnehage (67 plasser), Nissekollen barnehage (72), Dragvoll barnehage (62), Bregneveien familiebarnehage (61), Øvre Stokkan barnehage (27) og Regnbuen barnehage (10).

Ny ledelse i Velferdstinget

Velferdstinget fikk i forrige uke ny ledelse. Rolf Arve Madsen avløser Hulda Bernhardt som leder, mens Cathrine Tanø Bang blir nestleder i kommende periode. Samtidig er Christian Fjellstad, Wenche Angelsen og Gro Anita Lohne valgt inn i Arbeidsutvalget.

Rolf Arve Madsen sier det første han vil se på etter nyttår er finansieringen av HiSTs medlemskap i Studentenes Landsforbund.

- HiST-studentene føler seg fullstendig overkjørt i denne saken, og det må skapes en dialog snarest mulig. Dessuten må de psykososiale helsetjenestene komme seg skikkelig på beina. Og samarbeidet mellom Velferdstinget og andre studentorganer må styrkes, heter det i pressmeldingen sendt ut etter valget.

Siste, før møtet: Trolig flat økning

Foreldrerepresentantene ba på et forberedende møte onsdag ettermiddag Velferdstingets representanter i konsernstyret om ny saksbehandling.

- Dette ble avvist, blant annet med henvisning til at bestemmelsene i forvaltningsloven ikke gjelder i private sammenhenger, sier foreldrerepresentant Erlend Paulsen.

Deretter ble Velferdstingets folk i konsernstyret bedt om å gå inn for en økning på ca. 5,5% for alle satser, slik at økningen ikke ble så høy på minstesatsene.

- Da det forberedende møtet ble avsluttet,satt vi med det inntrykk at Velferdstingets representanter i konsernstyret ville gå inn for en flat økning på alle satser, men på 9,1%, forteller Erlend Paulsen.