|
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Anne Katharine Dahl Teknisk
ansvarlig:
|
| Forskere på
gyngende grunn
Forskere fra Institutt for Geoteknikk har sammen med japanske kolleger instrumentert området for å samle nødvendige data. I to år har arbeidet pågått. Og et par år gjenstår. Målet er å gjennomføre grunnleggende forskning på kvikkleireskråninger, slik at kunnskapen om hva som utløser skred blir større. Men samtidig har prosjektet et nært praktisk formål. Stabiliteten i området vil bli kartlagt slik at eventuelle sikringstiltak kan bli utført på en forsvarlig måte. En foreløpig løsning med bygging av en plogvoll i skredbanen har fungert godt de siste åra. Metoden er ny, for tradisjonelt har en stabilisering av skredområder av denne art skjedd ved stabilisering i selve løsneområdet. Forskningsprosjektet har bred praktisk interesse og har derfor fått støtte fra flere hold: Norges Forskningsråd, NVE Midt-Norge og Statens Naturskadefond. Også japanske forskere har vist interesse for prosjektet. Til tross for at kvikkleire ikke finnes i Japan har FFPRI (Forestry and Forest Products Research Institute, Landslide Laboratory) gått inn som samarbeidspartner og bidratt med instrumenter og utstyr. - Instrumentene gjør det mulig å registrere porevannstrykk i ulike dybder under bakkenivået, bevegelser i grunnen, teleforhold og klimatiske forhold. Data-loggere og overføringsutstyr gjør oss i stand til å innhente informasjon både i Trondheim og ved laboratoriet i Japan. Professor Lars Grande er faglig ansvarlig for prosjektet som ledes av stipendiat Jan Otto Larsen. Dr. ing.student Rune Edvardsen og Roger Kristoffersen, som arbeider med sin hovedoppgave, er dessuten medarbeidere i prosjektet.
Viktig å forebygge skred Skredfaren på stedet er reell, og i verste fall kan 2,0 mill. kubikkmeter leirmasse krysse dalen og sperre elva. Dette representerer i så fall halvparten av de masser som ble utløst under det store Rissa-raset i 1978. Et skred av denne størrelsen vil kunne blokkere elva, og føre til storflom i Verdalen ved elvegjennombrudd. Veien til Røesgrenda, hvor det blant annet gå skolerute, er innen rekkevidde for de skred som siden 1995 har vært nesten årvisse. Tilslamming av elva er også en sannsynlig konsekvens av denne typen mindre skred, og dette vil kunne ødelegge for laksefisket. Verdal kommune følger derfor interessert med. I hovedsak er det to grunner til skred i kvikkleiremasser. Enten utløses de av menneskelig aktivitet, eller så skyldes de naturlige prosesser som elv- eller bekk-erosjoner og grunnvannsendringer. I Rissa utløste flyttingen av 700 kubikkmeter jord et skred på mellom fem og seks millioner kubikkmeter skredmasse. Ved Sandnes utenfor Stavanger fikk en utgraving på seks kvadratmeter den følge at 20 boliger ogenboligblokk på 12 etasjer flyttet seg, forteller forskerne fra Geoteknikk. De legger stor vekt på arbeidet med å måle vanntrykket i skråningen, men har også følsomme instrumenter som registrerer forskyvninger i grunnen. Nye målere som kan avdekke sug i massene har de også tatt i bruk. I et samarbeid med Institutt for mekanikk har de forhåpninger om å få ny viten om flytemekanismen i kvikkleire. I dette arbeidet er en regnemodell laget for å beskrive forløpet av snøskred trukket inn i arbeidet. - Forskningen vil derfor ha praktisk nytteverdi, ikke bare her, men i kvikkleireskråninger generelt, påpeker teamet. - Ut fra prosjektet i Røesgrenda begynner vi å skjønne hvor vannet tar veien i en leirskråning. Og vi har fått en bredere oversikt på områder vi ikke hadde klarhet i tidligere. Dette er en viktig kunnskap, sier professor Lars Grande, som for anledningen spøker med at forskerne utfører grunnforskning i mer enn én betydning av ordet. Foreløpig har kvikkleireforskerne kommet fram til at små forandringer i de hydrologiske forholdene kan gi omfattende stabilitetsforstyrrelser og katastrofale skred i denne typen materialer.
GEIR GJELSETH (TEKST OG BILDE)
|
