Utfyllende regler om lønns- og arbeidsvilkår for NTNUs vitenskapelige personale skal vedtas i januar. Om innstillinga følges, blir det et detaljert regelverk å holde styr på.

Så tidlig som i 1992 ble det inngått en særavtale mellom tjenestemannsorganisasjonene og KUF-departementet, om lønns- og arbeidsvilkår for vitenskapelig personale ved de norske universitetene og høgskolene. Forutsetningen var at hver enkelt institusjon skulle lage utfyllende regler for hvordan særavtalen skal praktiseres.

Ved universitetet i Trond-heim rir man ikke alltid den dagen man saler. Først nå i høst har en arbeidsgruppe - som det tok over fire år å få nedsatt - avlevert en innstilling om saken. Men så ble den også på 50 sider - mens de andre norske universitetene har nøyd seg med 4-5.

På plass!

Avtalen av 1992 inneholder prinsipielle retningslinjer for arbeidstid, lønn, ferieavvikling, ekstraarbeid og bistillinger, og andre forhold knyttet til det akademiske virke. Blant annet slås tilstedeværelsesplikten - at man værsågod skal være på sin arbeidsplass innenfor en normalarbeidstid, hvis ikke spesielle forhold tilsier at dette kan avvikes - klart fast. Likeså stilles det krav om at det vitenskapelige personalet utarbeider individuelle arbeidsplaner og redegjør for hvordan oppgavene fordeler seg på forskning, undervisning og administrasjon. Det er instituttstyrers oppgave å se til at regelverket følges.

I den innstillinga som nå foreligger, er det trolig punktet om tilstedeværelse som vil falle de fleste tungt for brystet. Det inneholder detaljerte anvisninger for hvordan man søker om «forflytning av arbeidssted», og hvilke faglige grunner som kan godtas i den anledning. For en professor eller amanuensis som er vant til å komme og gå som han/hun vil, er det egentlig bare et strekpunkt kalt «aktiviteter som krever arbeidsro» som kan brukes hvis vedkommende heretter vil komme på jobb etter klokka ni om morgenen. Undersøkelser gjort blant vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler slår gang på gang fast at de aller fleste jobber langt mer enn de pålagte 37,5 timene per uke, og da finner mange det høyst rimelig å til gjengjeld kunne flekse noe ganske betydelig, slik tradisjonen alltid har vært i denne gruppa.

Riktignok ikke alltid til like stor glede for de som forsøker å få fatt på dem...

«Snevert perspektiv»

Stor applaus vil det vel heller ikke møte, kravet om å dokumentere at man tar igjen arbeidstid man har brukt på eventuelle bierverv. Hvordan man skal registrere bare en del av den totale arbeidstida, går heller ikke klart fram av innstillinga.

I det hele tatt er det grunn til å vente en viss irritasjon over et såvidt detaljert og kontrollerende regelverk, fra en gruppe som selv mener den jobber gratis atskillige timer i året, og derfor dårlig liker å bli sett på med noe som kan tolkes som mistro. Og som synes den allerede bruker rikelig av sin tilmålte tid med å fylle ut diverse eksisterende registreringsskjemaer.

Innstillinga avslutter i disse dager sin høringsrunde mellom fakulteter, avdelinger og organisasjoner. Forskerforeningen ved NTNU har avlevert en skarp høringsuttalelse der den peker på at et såvidt detaljert regelverk ikke tjener noe formål, men derimot sender ut negative signaler til NTNUs medarbeidere. «Utkastet demonstrerer dessuten ved sitt snevre perspektiv visse mangler i en definert og kommunisert personalpolitikk ved NTNU», heter det.

Forslaget til utfyllende regler skal behandles av Kollegiet den 22. januar neste år.