Vær raskt ute om du vil sikre deg en kontorlærling! Her gjelder «først til mølla»- prinsippet.

Har du behov for litt ekstra og aldeles gratis arbeidskraft på kontoret - og lyst til å lære bort det du selv kan om kontorfaget? I så fall har du sjansen nå: Til våren blir 15 av NTNUs lærlingeplasser ledige. Da er fylkets første kontorfagkull etter Reform 94 ferdig med VK 1, og skal ha to års læretid i bedrift. Noen av disse skal plasseres ved universitetet; og konsulent Lina Lauvsnes i Personalavdelinga, som er ansvarlig for lærlingeinntaket, regner med at det blir rift om de lærevillige.

Skaper verdier

Siden Reform 94 ble satt i verk for tre år siden, har departementene lagt et betydelig press på «sine» etater og institusjoner for å opprette lærlingeplasser innen det offentlige. NTNU har i dag 33 lærlinger, og oppfyller dermed den forpliktelsen KUF-departementet fant det rimelig å pålegge en institusjon av vår art og størrelse. Årets lærlinger er fordelt på 13 fakulteter/avdelinger, og på åtte fagområder. De skal bli fin-, automatikk- og industrimekanikere, de skal bli laboranter og typografer, de skal bli rørleggere og snekkere og taksidermister.

Halvparten av disse forsvinner til våren, forhåpentligvis med svennebrevet under armen. Til gjengjeld skal det altså tas inn 15 nye. - De fleste av NTNUs avdelinger som har hatt lærling, vil nok gjerne ha en ny. «Kampen» akkurat nå vil derfor stå mellom de som allerede har etablert en lærlingeplass, men hvor lærlingene slutter til våren, og de som ønsker å opprette en kontorlærlingeplass, forklarer Lauvsnes.

Den som kunne tenke seg å ta en kontorlærling under sine vinger, skal være klar over at det ikke medfører noen økonomiske forpliktelser: lønna budsjetteres sentralt. Men man forplikter seg selvsagt til å gi en opplæring i faget, som oppfyller læreplanen. Alle lærlingeinstruktører vil få tilbud om kurs.

Merarbeidet med å gi opplæring burde imidlertid rikelig oppveies av lærlingens arbeidsinnsats. Ett års opplæring og ett års verdiskaping, sier læreplanen om de to årene læretida pågår. Det er derfor lærlinger vanligvis får halv lønn.

Et orienteringsmøte sist i november samlet mange interesserte kontorledere fra hele NTNU, og «bestillingene» har allerede begynt å strømme på. Lina Lauvsnes, anbefaler derfor alle å reagere raskt.

Per Gätzschmann har to lærlinger på sitt enmannsverksted. De skal bli taksidermister.

Avdelingsingeniør Per Gätzsch-mann på Vitenskapsmuseets Institutt for naturhistorie er en av landsdelens svært få autoriserte taksidermister. Det betyr at han har godkjent utdannelse i å preparere dyr, det vi i dagligtale kaller «utstopping». Han har hatt mange mennesker til opplæring gjennom årene. For tida har han to, hans første etter Reform 94 og ny læreplan.

- Jeg synes ikke 33 lærlinger på hele NTNU er noe å skryte av, det burde være plass for mange flere. Jeg ser ikke en eneste ulempe ved å ha lærlinger. De beriker miljøet, det er interessant og lærerikt å ha dem her, og vi får gjort så mye mer!, sier Gätzschmann, som ellers er helt alene om sine oppgaver ved Vitenskapsmuseet.

Ubegrenset marked

Det er Gunn Sundvik (22) og Willy Bruaset (36) som nå er inne i henholdsvis sitt første og andre læreår på Vitenskapsmuseet. Fra før av har de grunnkurs i formgivingsfag og ett års teoretisk opplæring i taksidermi. De har dermed omfattende kunnskaper om kjemi, materialbehandling, konserveringsteknikker, de ulike artenes naturlige habitater - og ikke minst om dyrs levesett og anatomi. De må også være gode frihåndstegnere, her duger ikke datategning. Så er det opp til Gätzschmann å lære dem det håndverksmessige - og så ta ut av dem den arbeidskraften de også skal representere ved museet. Flinke folk har de blitt, mener veilederen, som trygt kan overlates både hakkespett og ugle, reinsdyr og bjørn.

Markedet for flinke, autoriserte og etablerte taksidermister er nærmest ubegrenset, og både Sundvik og Bruaset regner med å etablere seg med egne verksteder så snart de har svennebrevet. I mellomtida trives de godt på Kalvskinnet. - Vi får lære mye mer enn bare det helt nødvendige. Det kan ikke være mange lærlinger som får så mye opplæring som oss, tror de.