I et leserinnlegg i siste utgave av Universitetsavisa etterlyser Kari Skogstad og Aslaug Helene Strømmen evaluering av prosjektet «Damer og Data». De sikter antakeligvis til kvoteringen, og ikke prosjektet som helhet. De trekker også en feilaktig slutning om virkningen for de kvoterte jentenes alternative, lavere prioriterte teknologistudieretninger. Det viser seg at de antatt utsatte studieretningene totalt sett har hatt en formidabel økning i jenteandelen.

Hovedmålet for prosjektet er at det skal utdannes flere kvinnelige spesialister i datateknikk. For å få til det, må flere starte i studiet, og de må fullføre studiet. Så langt har arbeidet konsentrert seg om å øke rekrutteringen gjennom informasjon og kvotering. Jeg skal kort oppsummere tiltak så langt, evaluerbare kortsiktige resultater og hva vi planlegger å gjøre videre.

Informasjon og rekruttering. Resultater så langt.

Vårens informasjonskampanje, med kinoreklame og brosjyre til alle relevante klasser i VGS, ble i hovedsak betalt med bidrag fra Statoil, NHO, Hydro, Sintef og Telenor. Kampanjen bidro til en fordobling i antall kvinner som søkte datateknikk (og teknisk kybernetikk. I 1996 var det en linje Datateknikk og Kybernetikk. I 1997 er de to separate linjer.). Den felles linjen hadde ved opptaket i 1996 totalt 217 kvinnelige søkere, hvorav 55 med studiet på første prioritet. I 1997, etter kampanjen, var tallene for de to nye linjene til sammen 565 kvinnelige søkere, hvorav 109 med studiene på første prioritet.

På datateknikk ble det i høst tatt opp 138 studenter i 1. klasse, 52 jenter og 86 gutter. Med andre ord en svært stor økning i jenteandelen selv uten kvoten (som ga 36 jenter). I 1. klasse er nå jenteandelen rundt 37%. Hvis gruppen som ble tatt opp i 3. klasse regnes med, blir jenteandelen lavere (29%) for opptaket som helhet. Prosjektet rettet all innsats mot opptak i 1. klasse, så den bortimot fraværende jenteandelen til opptaket i 3. klasse er ikke overraskende.

Jentekvoteringen på data har ikke redusert jenteandelen vedandre relevante linjer. Tabellen under viser jenteandelen i opptaket (1. og 3. klasse samlet) ved noen aktuelle linjer i fjor og i år.
 

Linje                                             1996                             1997

Fys/Ma                                          23,6%                           33,7%

Elektronikk                                   10,8%                            8,0%

Kybernetikk                                                                       15,0%

Datateknikk                                                                       29,2%

Datatekn og Kyb                         5,6%

Elkraft                                           9,0%                            14,9%
 

Antakelsen om at kvoteringen bare ville bidra til en omfordeling av jenter innen beslektede siv.ing.-studier er med andre ord helt feil. Teknisk kybernetikk, som mange av jentene hadde prioritert høyt, men lavere enn datateknikk, har hatt en vesentlig økt jenteandel.

Nettoresultatet er at flere jenter har fått oppfylt sitt primær-ønske om datateknikk, og at økt søkning til andre aktuelle linjer har mer enn oppveiet eventuelle negative virkninger av kvoteringen.

De viktigste resultatene er lette å oppsummere:

- Kampanjen førte til en dobling av jenter som søkte datateknikk.

- Jentedagen førte til at 80% av jentene som fikk tilbud om opptak svarte ja, mot før 40%.

- I dag er jenteandelen i 1. klasse datateknikk rundt 37%.

- Laveste opptaksgrense var 54,4 poeng, hvilket er meget bra.

- Kvoteringen har ikke gått på bekostning av andre teknologistudier.

På teknologistudiene er det i år tatt opp 383 jenter mot i fjor 307. I studieretningene nevnt over er det i år tatt opp 118 jenter mot i fjor 54!

Det er nærliggende å tro økt søkning og økt opptak av jenter er en smitteeffekt av den oppmerksomheten NTNU har fått på grunn av tiltakene i damer og data-prosjektet.

Tiltak

Prosjektet har etter informasjonskampanjen hovedsakelig arbeidet med fire ting:

Jentedagen hadde som målsetting at søkere skulle få best mulig informasjon om studie- og yrkesinnhold. Et femtitalls jenter var tilstede og møtte yrkesutøvere, studenter og lærere. Vi har ikke gjort noen endelig analyse av evalueringen av dagen, men tilbakemeldingene var svært positive, Mange var spesielt fornøyd med å få innblikk i mulige karriereveier og få møte kvinner som yrkesutøvere i forskjellige deler av bransjen.

Endringer i studiet

Datastudentene har i høst hatt en egen modul i «IT, grunnkurs». Modulen, «Kjenn ditt fag», var et prosjektarbeid hvor grupper av studenter intervjuet og samarbeidet med yrkesutøvere for å kartlegge roller, premisser og innhold i arbeidslivet. Målset-tingen var å øke opplevd relevans av studiet og derved bedre motivasjonen hos studentene. Gjen-nomføringen var vellykket, men resultatene ser vi først om en stund.

Følgeforskning

I forbindelse med ekstraopptaket, og spesielt «Kjenn ditt fag», driver vi både kvalitative og kvantitative undersøkelser for å vurdere effekten av igangsatte tiltak og å kartlegge behov for nye tiltak.

Finansiering

Norges forskningsråd har etter søknad valgt å støtte prosjektet ved NTNU med 1,8 millioner kroner ut 1998, mot at vi tar et nasjonalt ansvar og trekker med data- og informatikkmiljøene ved de andre universitetene. En heltids prosjektleder er ansatt og tiltrer i 1998. En nasjonal styringsgruppe vil dannes før jul.

Jentene i studiet har selv samlet inn penger til maskiner og organisert driften av en egen terminalstue. Prosjektet har finansiert noen studentassistenter og Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap har bidratt med nettilkopling og et rom.

Planlagte tiltak

Det er ikke sikkert at NFRs ønske om nasjonal vinkling er forenlig med en ensidig fokusering på NTNUs datastudium slik som i vårens informasjonskampanje. Form og innhold på en eventuell informasjonskampanje er derfor ikke klar.

Noen viktige tiltak som NFR støtter og som vi planlegger å gjennomføre, er:

Studenter som hjelpelærere i 1. VGS

Etter modell av NTNUs «student tutoring» vil vi lage et kompakt undervisningsopplegg som datastudenter ved landets universiteter kan ta med seg ut i dataundervisningen i 1. VGS. I tillegg vil vi lage kurs for studentene som skal ut. Vi mener at en balansert og faglig god introduksjon til emner i datafaget tidlig i VGS, og i samarbeid med lærerene, er viktig valg av studieløp og for å drepe noen myter rundt teknologi generelt og datafag spesielt.

Kvinnelige gjesteforelesere i undervisningen

Prosjektet vil finansiere økt bruk av kvinnelige gjesteforelesere fra næringsliv og akademia i undervisningen. Studentene mangler kvinnelige rollemodeller på universitetet.

Om prosjektets framtid

Prosjektet baserer seg på at kvoteringen skal unødvendiggjøre seg selv så snart en etablert høy jenteandel har fått anledning til å virke innad og utad. Ett års forsøk gir sannsynligvis ingen slik virkning. Det er vanskelig å skille effektene av informasjonskampanjen og den positive blesten rundt kvoteringstiltaket. Ensidig, gjentatt informasjon, uten kvotering, vil neppe bidra til å opprettholde søkertallet på årets nivå. Forventning om mulighet for opptak er en viktig årsak til at mange har søkt.

NTNU har fått massiv støtte fra næringslivet og NFR så langt.

Hvis NTNU ikke følger opp en god start, ville det virke meget underlig og lite tillitvekkende.