I Teknisk Ukeblad 13/11-97 stod det å lese at jenter og dataprosjektet ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet skulle utvides til også å omfatte de andre universitetene i Norge. Det forundrer meg at noen kan komme med en så ensidig hyllest til et prosjekt som ikke har vært gjenstand for noen form for offisiell evaluering. Jeg tillater meg derfor å komme med en virkelighetsrapport som står i grell kontrast til det portrettet universitetsledelsen og de prosjektansvarlige forsøker å male.
Sagaen begynner:
Høsten 1996 kom noen i universitetsledelsen på en genial ide. Rekrutteringskampanjene som ble drevet for å øke jenteandelen på siv.ing. studiet generelt, ga ikke lenger noen merkbar effekt, og noe måtte gjøres. Fra studentenes side var det lenge blitt pekt på at NTNU måtte satse større ressurser på å komme inn i ungdomsskoler og videregående skoler for å drive holdningsskapende arbeid, men nei! Her skulle gårsdagens forsømmelser rettes opp, og det på timen. Forslaget om å kvotere inn jenter på nye studieplasser i data, og å opprette egne jenteklasser, ble løselig diskutert i noen råd og utvalg, men saken ble aldri formelt tatt opp. Studentorganene fikk derfor ikke anledning til å uttale seg, og ingen visste helt hva prosjektet innebar, for det forelå intet skriftlig materiale. Plutselig kom den fremsynte universitetsledelsen på at søknadsfristen til datastudiet faktisk var 15.april, og da begynte det virkelig å brenne under føttene deres. De sendte ut et forslag om å kvotere inn jenter på datastudiet uavhengig av hvilke karakterer disse jentene hadde i forhold til det generelle inntakskravet på linjen. Studentorganene påpekte at det kanskje ville vært en idé med en juridisk vurdering av lovligheten i dette, siden likestillingsloven slår fast at kvotering til studier bare er lovlig under ellers tilnærmet like forhold, men dette ble avfeid under henvisning til at man måtte holde seg for god for å innlate seg på juridisk synsing. At universitetsledelsen i sin arroganse overså alle formelle innvendinger mot prosjektet kom for meg og andre som en stor overraskelse, fordi vi utfra forvaltningsloven ikke trodde Kollegiet hadde anledning til å fatte vedtak uten først å utrede om de var lovlig. En gruppe studenter sendte derfor inn en klage til likestillingsombudet, for på den måten å få prøvet lovligheten i prosjektet slik det var skissert. Likestillingsombudet var enig med studentene, noe som burde ført til at enkelte varsellys begynte å blinke hos universitetsledelsen. I stedet for å ta kritikken endret de litt på prosjektskissen slik at den skulle oppfylle lovens krav. Det var godt at noen var våkne !
Hva skjer med de andre teknologifakultetene, og hvor kom jentene fra:
I prosessen frem mot Kollegiet ved NTNUs behandling av jenter og data-prosjektet ble det både fra fagmiljøene og fra studenthold foreslått en rekke tiltak for på sikt å bedre rekrutteringen av jenter til siv.ing.studiet generelt, og noen av disse tiltakene er også tatt med i prosjektet. Samtidig ble det også uttrykt en sterk skepsis til å fokusere så ensidig på datastudiet. Det er en gjennomsnittlig jenteandel på ca.20% ved siv.ing.studiet på NTNU, og mange fakulteter har tilnærmet samme lave jenteandel som man hadde på datastudiet. Ville denne fokuseringen medføre at satsingen på rekruttering til de andre linjene ble neglisjert, og ville det ikke vært bedre å starte en generell kampanje for å rekruttere jenter til naturfag og teknologi. NTNU er jo tross alt et universitet med en teknisk-naturvitenskaplig hovedprofil, og ikke bare et informasjonsteknologi universitet. Vi slapp å vente lenge før rektoratet utrykte sin mening om dette. Prorektor Rigmor Austgulen sa i et radiointervju rett ut at hun ikke ville satse på rekruttering til de stillestående linjene. Tilbake satt måpende studenter på blant annet bygg, maskin, marin, og elektronikk. De vil være med på å styre samfunnsutviklingen, og det burde kanskje være en prioritert oppgave å sikre at kvinner kan bidra også innenfor disse fagfeltene. Ytterligere forvirret ble vi når hun senere gjentok uttalelsen. De andre fakultetene var også bekymret for at kvoteringen ville medføre en intern omfordeling av jenter som uansett planla å begynne på siv.ing. studiet, og det viste seg at de hadde helt rett. Tall fra høstens opptak viser at 22 jenter kom inn på datastudiet uten kvotering. Dette er ett gledelig resultat av rekrutteringskampanjen som bringer data opp på en jenteandel på som er relativt god sammenliknet med gjennomsnittet på siv.ing.studiet. Av de 37 jentene som ble kvotert inn var det bare 8 som ikke uansett ville søkt seg inn på siv.ing.studiet. De 29 andre ble altså bare lokket over til en annen linje. Blant de linjene som ble hardest rammet av denne omfordelingen var teknisk kybernetikk og elektronikk som i utgangspunktet hadde en vel så lav jenteandel som data: Moralen er at det koster å være «stillestående» !
NTNU; et kjønnsdelt universitet ?
Det er ingen tvil om at teknologimiljøene ved NTNU er mannsdominerte. Dette vanskeliggjør rekruttering av kvinner. For å bøte på dette problemet har man på datalinjen valgt å gå nye veier, noe som kommer frem i en artikkel i Adresseavisen den 24/11. Instituttet har bare en datamaskin per 5 studenter, og det er unektelig positivt at studentene har jobbet aktivt for å bøte på denne situasjonen. Det har blitt åpnet en ny datasal med 20 PC-er som et resultat av dette, og «Jenter og data»prosjektet bidrar med studentassistenter og dekker halvparten av utgiftene til salen. Problemet er slik jeg ser det at den nye datasalen forbeholdes jenter. Er det riktig å drive positiv forskjellsbehandling av en studentgruppe på denne måten - Jentene som studerer på data, skal etter endt utdanning ut og arbeide i et mannsdominert miljø. Gjør man dem en tjeneste ved å skjerme dem fra «de fæle nerdeguttene» i studietiden?
Etter min mening oser ideen om at jentene ikke trives på datasaler sammen med gutter, av både manns- og kvinneforakt. Holdningene om at gutter som studerer data, er nerder uten sosial intelligens er en generalisering man burde ta sterk avstand fra. Det samme må sies om oppfatningen om at jenter som ikke har erfaring med datamaskiner fra tidligere, trenger spesiell tilpasning av studiet. Hvordan skal man rekruttere jenter med et slikt utgangspunkt ?
Det at man gjennomfører tiltak begrunnet i slike fordommer, gjør større skade på rekrutteringen til data enn allverdens «jenter og data-tiltak» kan reparere. Hvor er viljen til å gjøre noe med selve problemet, nemlig at studiekvaliteten ved mange av fakultetene på NTNU i dag er så lav at den er til direkte hinder for gjennomføring av utdanningen. Vi må unngå å løse problemet med de mannsdominerte miljøene innenfor teknologi og realfag ved å kjønnsdele universitetet. Et samspill mellom jenter og gutter vil gi positive ringvirkninger både for studiesituasjonen, og for de arbeidsmiljøene studentene senere skal ut i. Sats derfor på en generell bedring av studiekvaliteten, ikke på særtiltak.
Hva bør vi ha lært av jenter og data-saken ?
Denne geniale rekrutteringskampanjen er derfor i sannhet historien om fjæren som ble til fem høns. Hver jente som ble lokket fra andre studier til siv.ing. studiet, kostet altså ca 100000. Kunne man kanskje oppnådd et bedre resultat ved å ta hensyn til de kritiske røstene i fagmiljøene og blant studentene. Den eneste åpenbare effekten av prosjektet er at NTNU fikk markert sin manglende evne til åpen demokratisk saksbehandling og planlegging.
De andre linjene ble ofret på datateknologiens alter. Denne rene og usminkede sannhet bør tas med i det videre arbeidet med rekruttering av kvinner til teknologi og realfag. Som det står i det gamle ordspråket «hastverk er lastverk». Jeg vil rope et varsko til de bevilgende myndigheter ! Nå gjelder det at vi står samlet om å hindre at de samme feilene gjentas ved de andre universitetene. Vi trenger en helhetlig strategi for rekruttering av kvinner til teknologi- og realfag. Studiene ved alle fakulteter og linjer innenfor disse fagene må gjennomgå den samme kritiske vurderingen, og de pedagogiske omleggingene som planlegges for datastudiet, hvis det er det som skal til for å gjøre dem mer attraktiv for kvinner. En ensidig satsing på rekruttering av jenter til IT-relaterte studier vil gå på bekostning av rekrutteringen til andre studieretninger såfremt man ikke greier å øke andelen jenter som tar fordypning i realfag på videregående skole. Informasjonsteknologi er en bransje i rask vekst, men de som tror at studieretninger som bygg, maskin og marin ikke vil være med på å forme samfunnsutviklingen i stor grad også i årene fremover, får tro om igjen. Kvinner må være med og bidra også der !