En hel næringsgren rustes opp 

Ved hjelp av 300 millioner kroner og målrettet innsats fra industri, NTNU og andre forsknings- og utdanningsinstitusjoner skal norsk vareproduserende industri rustes opp for å møte global konkurranse i det nye århundret.

Aldri før har Norges forsknings-råd satset så mye ressurser på å effektivisere en hel næringsgren. Verktøyet heter «Produktivitet 2005» og er et storstilt forskningsprogram.

Startskuddet ble avfyrt 5.desember da det ble undertegnet en rammeavtale om gjennomføringen av det nye programmet mellom Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Norges forskningsråd. Dette blir det største og mest langsiktige programmet som Forsk-ningsrådet noensinne har involvert seg i. Rådet planlegger å bidra med 20 - 30 mill. kroner pr. år i åtte år. I tillegg yter industrien et vesentlig bidrag.

Tilsammen skal minst 40 industribedrifter trekkes med i programmet. Det forhandles nå med en rekke bedrifter som ønsker å delta. Deltagerbedriftene produserer maskin- og metallvarer, plast, møbler, næringsmidler, elektronikk og elektromekanikk. Kort sagt utgjør de kjernen i norsk vareproduserende industri.

Høyteknologi

Fellestrekk for denne bransjen er at den møter internasjonal konkurranse og at produksjonen gjerne er basert på høyteknologi. Sammenlignet med de utenlandske konkurrentene er som regel de norske bedriftene små. I Produktivitet 2005 skal kreftene forenes, allianser bygges, og det skal innledes et tett samarbeid med NTNU og samarbeidende forsknings- og utdanningsmiljøer. Tilsammen skal dette bli en nasjonal satsing som skal gi hele næringen en vitaminsprøyte.

- Denne industrien vil ikke være konkurransedyktig i fremtiden hvis den ikke skaffer seg en strategisk utdannings- og forskningspartner. NTNU har et ønske om å bli en slik partner, sier professor Asbjørn Rolstadås som er koordinator for det nye programmet.

«Kompetanse» viktigste våpen

Grunnlaget for Produktivitet 2005 er en satsing på produktivitet ut fra et helhetsperspektiv hvor både teknologi, organisasjon og ledelse inngår.

«Kompetanse» blir definert som de norske bedriftenes vi  ktigste våpen i den stadig hardere kampen om kundene. Og kompetanse får man ved å bygge opp det fremste teknologiske FoU-miljøet i Norge. Ett av målene i Produktivitet 2005 er å generere minst 28 dr.grader og 50 hovedoppgaver ved NTNU. I tillegg skal mastergrads-utdannelsen i teknologiledelse bygges ut. Det forventes også at universitetet og Sintef klarer å etablere flere EU-støttede prosjekter.

Det er et uttalt mål å bygge nettverk mellom forskere og industrien. Samtidig vil industrien også få impulser fra utlandet. Produktivitetsforskerne skal etablere kontakt og samarbeid med minst ti anerkjente miljøer i Europa, Nord-Amerika og Sørøst-Asia.

Strategiske områder

Produktivitet 2005 skal drives med basis i ni strategiske områder som har betydning både for industrien og for NTNU. I et forprosjekt, utført av Sintef Teknologiledelse, ble det plukket ut seks mulige områder. Av disse er to allerede startet opp. Det er «Bedrifter i nettverk» og «Integrert produktutvikling». Det legges nå planer for å starte et tredje område; «Industriell økologi».