Biblioteket for dårlig
Universitetsbiblioteket holder ikke mål, sier brukere av biblioteket
på Dragvoll oppgitt. De klager over mangel på arbeidsplass,
bøker og tidsskrifter.
Professor Ruth Sherry ved Engelsk institutt og professor
György Péteri ved Historisk institutt gir universitetsbiblioteket
på Dragvoll svært dårlige karakterer. Bibliotekdirektør
Ingar Lomheim (t.h.) er enig i at boktilbudet og tallet på leseplasser
er altfor dårlig.
Dette er verre enn i Ungarns provinser. Det er mangelen på bøker
og tidsskrifter som er det største problemet, mener György
Péteri, professor ved Historisk institutt. Han viser til at både
han og hovedfags- og doktorgradsstudentene taper verdifull tid når
de på utenlandsreiser må bruke tid på å studere
den litteraturen som burde være å finne på Universitetsbiblioteket
ved NTNU.
Ikke engang de nasjonale statistiske årbøker for de nordiske
land og USA forefinnes komplett for 1900-tallet, og for flere av de nevnte
land har vi nasjonal statistikk bare for de siste tiårene. Enda verre
er det når det gjelder de øvrige europeiske stater. For disse
mangler fullstendig den grunnleggende, statistiske litteraturen. Vi forsker
og foreleser fra grunnfagsnivå og oppover på disse landenes
moderne historie. Da burde vi kunne forvente at det var mulig å kontrollere
opplysninger og sjekke nøkkeldata om befolkning, sysselsetting og
så videre på eget bibliotek. Hvert år lanseres dusinvis
av hovedfagsoppgaver, samt noen doktorgradsprosjekt, innen moderne historie
og samtidshistorie på Dragvoll. I dag må studenter som for
eksempel studerer engelsk etterkrigsøkonomi reise til Oslo for å
finne det de leter etter. Dette er verre
tilstander enn de man faktisk har på provinsuniversiteter i Ungarn!
György Péteri legger særlig vekt på at studentene
heller ikke får god nok erfaring i å arbeide systematisk på
bibliotek. Selv ved skriving av semesteroppgaver på grunnleggende
fagnivå vil problemer lett tårne seg opp, hevder han.
Og omfattende tiltak er ifølge Peteri nødvendige:
- Biblioteket må bygges ut med store lesesaler, vel utstyrt med
håndbøker, leksika, statistisk litteratur og tidsskrifter.
Studenter og ansatte må få funksjonelle arbeidsplasser og bemanningen
styrkes, særlig med språkkyndige som raskt kan katalogisere
litteraturen, selv når den ikke er skandinavisk, engelsk eller tysk.
- Etter en utbygging av biblioteket kan de båslignende og lite
innbydende arbeidsplassene vi har i dag bli avviklet. Da er tiden inne
for å åpne biblioteket syv dager i uka, 8-10 timer hver dag.
Akkurat nå er det trist at det finnes så lite politisk forståelse
for betydningen av problemene, beklager György Péteri.
Tvinges til å reise
- Biblioteket på Dragvoll har aldri hatt noe i nærheten
av en normal dekning for et universitetsbibliotek i mitt fag. Dette gjelder
spesielt dekning av eldre stoff. Norges lærerhøgskole ble
et universitet i 1968 uten at man sørget for at det skulle få
et universitetsbibliotek. Det sier professor Ruth Sherry ved Engelsk institutt.
Hun forteller hun må ta mange reiser til utlandet for å samle
stoff til forskning og undervisning. Og noen trøst finner hun ikke
i at andre har det samme problemet:
- En av mine kollegaer som leser korrektur på et manuskript nå
for tiden, kunne sjekke bare 2 av 18 referanser og sitater på biblioteket
her.
Sherry påpeker de vansker som oppstår for studentene når
de jobber med hovedoppgaver - når bare en brøkdel av det nødvendige
stoffet er tilgjengelig.
Begrensningene gjør det også vanskeligere å kreve
f. eks. semesteroppgaver, som så ofte er etterlyst som et nødvendig
tiltak for å heve studiekvaliteten. Interbibliotekslån er bra,
men koster penger og tar tid.
Ruth Sherry mener at mye større og fortløpende innkjøp
av bøker og tidsskrifter må til, og anslår nødvendig
økning til 800 prosent.
Vansker ved hovedfag
Hovedfagsstudent Roy Krøvel arbeider med latinamerikansk historie.
Han er oppgitt over boksamlingen på Dragvoll, og sier han blir tvunget
til enten å kjøpe bøkene selv, eller bestille fra andre
biblioteker.
- Innlånssystemet må effektiviseres. Når bøker
bestilles i dag tar det som regel altfor lang tid før de dukker
opp. Dette går ut over progresjonen i studiet, sier han.
Ellers tar Krøvel til orde for å stille høyere kvalitetskrav
til de bøker som kjøpes inn, så lenge budsjettene er
for snaue. Men helst skulle han sett at budsjettrammene ble økt,
slik at flere titler kunne kjøpes inn hvert år.
Vitenskapelig ansatte og studenter ved Dragvoll ser ut til å være
enige om to ting: Forholdene slik de er i dag holder ikke mål. Men
de er også enige om at den staben som jobber ved biblioteket gjør
en fremragende jobb innenfor de rammer som eksisterer. De blir omtalt som
dyktige og kompetente, og deres vilje til å yte service framheves
av flere.
- De rammes selv av det faktum at biblioteket verken som fysisk infrastruktur
eller som boksamling er i stand til å dekke sin funksjon, som György
Péteri formulerer det.
Antall leseplasser i biblioteket er for lavt hevder brukerne.
I praksis blir det å presse seg ned der det er en ledig bordsnutt.
Et nært samarbeid kan være så mangt.
Dyrere tidsskrifter gir problemer
- I løpet av året har prisstigningen på tidsskrifter
ført til redusert bokinnkjøp. Tidsskrifter for tre millioner
kroner er sagt opp.
Det opplyser biblioteksdirektør Ingar Lomheim.
- Vi har en meget høy tidsskriftportefølje, og prisene
gikk opp med mellom 15 og 20 prosent i år. Når bokinnkjøpene
reduseres rammer det ulikt innen universitetsmiljøet. Humanistiske
og samfunnsvitenskapelige fag er mer bokbaserte, og her signaliseres det
at problemer oppstår som en følge av manglende litteratur.
En reduksjon av abonnementene på tidsskrifter rammer derimot de medisinske
og teknologiske miljøene - som benytter slike i stor utstrekning,
fremholder Lomheim.
Biblioteksdirektøren ser heller ingen umiddelbar løsning
på problemene gjennom økt bruk av elektroniske fulltekstdokumenter
da slike foreløpig er like dyre som trykte medier. Men han regner
med at økt bruk av elektroniske dokumenter på sikt vil føre
til at behovet for dokumentbehandling i biblioteket vil avta. Lomheim håper
at innkjøpssituasjonen (bøker) skal bli noe bedre neste år,
når effekten av abonnementsoppsigelsene melder seg.
- Det vil fremdeles være begrensede muligheter til å utføre
arbeid i biblioteket. En løsning av plassproblemene vil tidligst
skje ved gjennomføringen av Dragvoll III. Om kort tid tar vi i bruk
et undervisningsrom integrert i biblioteket. Dette rommet vil bli stilt
til disposisjon når det ikke benyttes til undervisning.
NTNU samlede litteraturbudsjett er for inneværende år på
20 millioner kroner. Av dette går 3 millioner til innkjøp
av bøker, mens resten går til tidsskrifter. HF legger beslag
på vel 2,3 mill., SVT nær 2,5 mill., mens realfag og teknikk
forbruker 11,5 mill. Minst pengebruk på bøker og tidsskrifter
har medisin med 1,2 mill. kroner.
GEIR GJELSETH (TEKST OG BILDE)
|