Hvordan planlegge og gjennomføre et prosjekt best mulig ? «Prosjektstyring år 2000» er Europas største forskningsprogram på dette området. Det har avfødt et «Norsk senter for prosjektledelse» - som nå vil ha med flere humanister og samfunnsvitere.
Nordmenn sies å være skippertaksorientert, og norsk næringsliv likeså. Det er verken så rart eller så galt: Mye av vår industri er rettet mot Nordsjøen, og er helt avhengig av en prosjektorientert arbeidsform. I et lite land med begrensa menneskelige ressurser må vi bare være effektive og stå på litt ekstra for å få gjort det som gjøres må. Ute i verden er da også dette erklært som nordmenns styrke, vi går for å være gode på samhandling.
Prosjektarbeid regnes for å være 90-åras arbeidsform, og vinner stadig terreng innen industri og forvaltning. Men resultatene og erfaringene er høyst varierende; også et skippertak må struktureres. NTH drev siden 1983 et etterutdanningsprogram innen prosjektadministrasjon. Gjennom denne virksomheten har samarbeidet mellom universitet, forvaltning og næringsliv blitt stadig tettere, og i 1993 ble det fremmet et ønske om å etablere et eget forskningsprogram innen prosjektstyring.
«Prosjektstyring år 2000» ble etablert året etter, og skal gå ut 1999. Det har som erklært visjon «å styrke norsk næringslivs og forvaltnings konkurranseevne ved økt satsing på kompetanseutvikling for identifisering, evaluering, planlegging og gjennomføring av prosjekter». Det er delvis finansiert av Norges forskningsråd, har et totalbudsjett på 40 millioner kroner, og samler i dag 27 deltakere fra næringsliv, forvaltning, forskning og utdanning, under sine vinger. Fra NTNU- og Sintef-miljøet deltar i dag 11 institutter eller avdelinger. Programleder er professor Asbjørn Rolstadås ved NTNUs Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk.
Dele på kompetansen
PS 2000 utløper altså ved tus-enårsskiftet. Men intensjonene skal leve videre, i form av et permanent tverrfaglig kompetansesenter på høyt internasjonalt nivå. Dette er allerede etablert, under navnet «Norsk senter for prosjektledelse» (NSP), og tar mål av seg til å være «...det naturlige tyngdepunkt og møteplass i Norge for forskning, utvikling og kunnskapsspredning innen prosjektledelse.» Videre skal det «...i aktiv samhandling med næringsliv, forvaltning, akademiske miljøer og foreninger, utvikle og formidle prosjektkompetanse slik at prosjekter i større grad bidrar til resultatforbedringer, utvikling og læring.»
NSP er formelt tilknyttet NTNU, og benytter seg i stor grad av ressursene i NTNUs og Sintefs fagmiljøer. Virksomhet-en omfatter både forskning, utvikling og implementering. - Men NSP er ikke en organisasjon i tradisjonell forstand, det er mer å betrakte som et nettverk der medlemmene selv genererer forskningstema og forskningsprosjekter. Og nettverket består av bedrifter og organisasjoner som er medlemmer eller på annen måte deltakere i senteret, ledende organisasjoner innen prosjektledelse og prosjektstyring, og akademiske miljøer nasjonalt og internasjonalt, forklarer senterleder Halvard Kilde.
Kompetansespredning og erfaringsoverføring er stikkord i senterets arbeid. NSP vil ikke påta seg rådgivingsoppgaver av tradisjonell karakter, men vil alltid - gjennom nettverket - være behjelpelig med å finne fram til den beste kompetansen når den behøves. Senteret kan også bistå med prosjekt-, virksomhets- eller behovsanlyser, og i forbindelse med implementering av forskningsresultater.
Ingen begrensninger
All virksomhet i NSP skal ha et blikk mot muligheten for å utnytte resultatene i utdanningssammenheng. Utdanningsvirk-somheten er koordinert med NTNUs virksomhet, og omfatter eksamensrettet etterutdanning så vel som bedrifttilpassede kurs, både enkeltkurs og faste, langsiktige kursopplegg. Det foreligger også planer om å opprette et multifakultært studieprogram ved NTNU.
Halvard Kilde og forskningskoordinator Morten Marøy er av senterets få ansatte. Nå oppfordrer de alle NTNUs og Sintefs fagmiljøer til å ta NSP i bruk. For tida pågår 12 forskningsprosjekter i regi av senteret, men det kan gjerne bli flere. - Vi trenger alltid gode ideer til nye og morsomme prosjekter, sier de, og minner om at de har det bedriftsnettverket som skal til.
Særlig er de ute etter humanister og samfunnsvitere. - Økonomer og ingeniører dekker ikke alle kompetanseområdene. Prosjektarbeid betyr ofte å tyne seg litt ekstra, det stiller ekstra krav til kommunikasjon og samhandling. Da er det viktig å ha kunnskap om de menneskelige sidene av saken også, sier Kilde og Marøy, som derfor nå ønsker seg et rush av sosionomer, pedagoger, sosiologer og språkvitere: - Vi har ingen begrensninger!
Vil effektivisere bygg- og anleggsbransjen
Prosjektet «Samspillet i byggeprosessen» skal gi Norge en mer konkurransedyktig BA-næring. Stikkordet er samhandling.
Et byggeprosjekt, enten det er stort eller lite, er på mange måter å betrakte som et puslespill der et stort antall aktører hver for seg og sammen får brikkene på plass. Det skal helst skje i riktig tempo og rekkefølge, uten unødige anstrengelser og kostnader, og med et resultat som svarer til forventningene.
Norsk bygg- og anleggsbransje (BA) er ikke nødvendigvis dårlige puslere. Men skottene mellom de ulike aktørene er ofte i tetteste laget, og det er mye å hente - både økonomisk og kvalitetsmessig - på økt samhandling.
Dette er bakgrunnen for «Samspillet i byggeprosessen» (SIB), et treårig FoU-prosjekt med NTNU, Norges forskningsråd og fire norske BA-bedrifter som samarbeidspartnere. De fire er ABB Installasjon AS, IGP AS, L.A. Lund AS og Veidekke ASA. Prosjektet er nå inne i sitt andre år, og har som uttrykt målsetting å gjøre norsk BA-næring mer konkurransedyktig.
SIB-prosjektet er koordinert med aktivitetene i «Prosjekt-styring år 2000».
Omlafting
Når et bygg skal reises, kan vi snakke om fire hovedfaser. Først kommer programmeringa, der behovene defineres, bygget beskrives og romprogrammet utarbeides. Når dette er på plass, starter prosjekteringa. Her kommer arkitekter og rådgivere inn; tegninger og mer detaljerte beskrivelser utarbeides, og byggeprosjektet legges ut på anbud. Neste fase blir produksjonen. Her er det entreprenørene og leverandørene som er hovedaktører. Og endelig tas bygget i bruk. Det er da det skal stå sin prøve.
- Tradisjonelt blir disse fasene gjennomført uten noen stor grad av samhandling mellom de som har ansvaret for dem, og vi kan kalle det en konfliktorientert måte å drive prosessen på, sier Tore Haugen. Han er professor i bygningsteknologi ved NTNU, og prosjektleder for SIB.
Det er særlig forholdet mellom prosjektering og produksjon SIB-prosjektet vil gripe fatt i. Store byggeprosjekter i dag kjennetegnes av stort tidspress, der flere løpende aktiviteter må planlegges og produseres samtidig. Dette stiller store krav til samspillet. - Mer effektiv samhandling kan man oppnå ved en sterkere integrasjon mellom prosjektering, utførelse og leveranser, der fokus rettes mot oppgavefordeling mellom partene, og et samlet felles ansvar for helheten av det produktet som til slutt overleveres byggeier og brukere. Slike partnerskapsmodeller reiser igjen behov for andre avtale- og kontraktsstandarder enn de som vanligvis benyttes i dag, påpeker Haugen. Han ser dessuten behovet for «omlafting» av leveranseprosessene (av varer, tjenester og informasjon) for å unngå flaskehalser og andre problemer. Økt bruk av informasjonsteknologi vil kunne utløse et stort forbedringspotensial i denne delen av BA-prosessen, mener SIB-deltakerne.
Ønsker flere studenter
Prosjektet har altså som mål å bedre både den indre effektivitet (gjøre tingene rett) og den ytre effektivitet (gjøre de rette tingene) i byggeprosessen. Det skal lage nye modeller for samhandling og kommunikasjon mellom ulike parter, for informasjonsstrukturer og for elektroniske nettverk.
Selv om SIB er et prosjekt som dreier seg om å lage ny teori, er det knyttet til høyst konkrete byggeprosjekter. Et boligprosjekt i Larvik, et kontorbygg i Levanger, storsentere i Sandvika og Halden og en trafikkstasjon på Jessheim er alle pilotprosjekter der teoriene prøves ut i praksis. I Trondheim skal SIB delta med FoU knyttet til det nye Statens hus, og vil trolig også komme inn på flere områder av RiT 2000-prosjektet.
Og det betyr at nå bør både doktorgrads- og andre studenter kjenne sin besøkelsestid. Her er nemlig store muligheter til å ta doktorgrader, diplomer, hovedoppgaver eller prosjektoppgaver innenfor disse prosjektene. «Samspillet i byggeprosessen» ønsker seg flere NTNUere med fram til 1999, da prosjektet avsluttes. Til nå er det stort sett doktorgradsstudenter fra Arkitektur, Bygg og Industriell økonomi, som har deltatt. - Vi ønsker oss derfor særlig folk med bakgrunn i elektrofag og VVS-fag, men også samfunnsvitere av ulike slag, oppfordrer prosjektleder Tore Haugen.
Mer om SIB finner du på nettadressen http//www.samspill.igp.no