Det har vært flere innlegg om byggevirksomheten på Gløshaugen i det siste. Jeg sier meg enig i alle de kritiske kommentarer som er fremført, og jeg har kanskje ikke så mye nytt å komme med. Når jeg allikevel vil be om litt spalteplass, så er det fordi jeg synes dette er en meget viktig sak, og skal jeg dømme etter det jeg fanger opp av signaler, er ledelsen her på skikkelig kollisjonskurs med 'grasrota', i dobbel forstand. Derfor tror jeg det er viktig at mange av oss lar høre fra seg i denne saken. Dessuten har jeg, etter å ha lest eiendomssjef Rønnings uttalelser, om at 'det er et uinteressant spørsmål om Gløshaugen er pen' og at 'det ennå fins store muligheter for videre utbygging', behov for å slippe ut litt stim.
La meg med en gang slå fast at jeg ikke har noen spesielle kvalifikasjoner for å uttale meg. Jeg er også klar over at det kan være mange oppfatninger av hva som er pent eller stygt, men jeg trodde faktisk at det estetiske og trivselsmessige skulle være viktige premisser i en tid med så sterk fokusering på miljø (også det visuelle). Når man ser på det som nå skjer på Gløshaugenplatået, nekter jeg å tro at dette har vært tillagt vekt i det hele tatt.
Det nye realfagbygget må være det mest malplasserte bygget som er oppført i kongeriket på lange tider. Det er meg komplett umulig å begripe at en oppegående universitetsledelse har klart å plassere bygget der det nå oppføres. Her helliggjør ikke målet middelet. Når det er sagt, er det kanskje enda mer ufattelig at Trondheim kommune har tillatt bygget oppført. Og ikke før har man rasert området mellom kjemiblokkene og Lerkendalsbygget, før det settes igang graving mellom Geologibygget og Verkstedstek-nisk laboratorium, på et område 'der ein knappast kunne tru at nokon kunne bu'. Dette bygget tror jeg kom fullstendig overraskende på alle som har sin arbeidsplass i de omkringliggende bygninger. Men etter å ha svelget en kamel på realfagbyggets størrelse, ga vel ikke Papirforskningsinstituttets nybygg dårlig fordøyelse engang? For å sitere Rønning: 'Når det gjelder Papirforskningsinsti-tuttet, så ønsket de å få plass nær Institutt for industriell kjemi, som de jobber tett sammen med. Det var et forståelig ønske som vi fant å kunne etterkomme.' Du store alpakka, er det så enkelt å få sine ønsker oppfylt ? tanken går unektelig til Statoil og Rotvoll. Mitt fakultet er geografisk spredd fra Sentralbygget, via Materialtek-nisk institutt og Lerkendals-bygget til Valgrinda, og så begår man estetisk og miljømessig voldtekt for å få plassert et frittstående forskningsinstitutt på platået. At det går an!
Jeg er for tiden i utlendighet - forskertermin ved TU-Delft i Nederland - men jeg var heim-om en liten tur for en uke siden, og jeg fikk hakeslipp da jeg rundet kjemiblokken og så hvilken høyde det nye bygget var tiltenkt. Komplett meningsløst, spør dere meg, og jeg skjønner innmari godt mine kolleger i 'Geologien' som føler seg overkjørt og frustrert over å ha fått sitt arbeidsmiljø så til de grader forringet.
Når man tenker på den fasaden vi har, med hovedbygget og sitt vakre parkanlegg, er det blodig skam at vi bak denne fasaden har tuklet det så til. Jeg har kanskje ikke sett så forferdelig mange universiteter rundt omkring i verden, men de jeg har sett, går langt utenpå det som ligger bak hovedbygget på Gløshaugen. Selv om jeg neppe vil påstå at campus her ved TU-Delft er den vakreste jeg har sett, så har de i hvert fall sørget for luft mellom bygningene. I ett av verdens tettest befolkede områder har de et universitet hvor det ikke er noe problem å få parkert bilen!
Jeg vil avslutningsvis utfordre universitetets valgte ledelse til å komme på banen og redegjøre for hvilke prinsipper som legges til grunn for utbyggingen av Gløshaugen. For en som bare har sin arbeidsplass her, synes det som om 'drar du den, så drar du den med' er det rådende prinsipp. Kanskje dere kunne søke litt råd hos vår egen ekspertise? Vi har et helt fakultet som kan bistå dere.
Fortsetter det som nå, er det vel ikke lenge før man kliner opp et bygg på de gjenværende gresstråene oppe på platået, nemlig de som befinner seg mellom Hovedbygget og Gamle Kjemi. Nei, nok er nok, og for Gløshaugen har det vært nok temmelig lenge.