Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Tallet på studenter som oppsøkte psykososial avdeling i september økte med femti prosent, sammenlignet med samme tidsrom i fjor.

I fjor hadde staben på avdelingen 522 studenter til behandling. I år blir det flere.

Depresjoner og angst er et økende problem blant studenter i Trondheim. Økningen i høst har vært særlig merkbar. I 1997 hadde Psykososial avdeling i løpet av året 493 studenter til behandling, i 1998 steg tallet til 522. Besøket hittil i år, med stor pågang i september og oktober, tyder på at en ny toppnotering ved årsskiftet dessverre blir et faktum. I september gikk tallet på nyhenvendelser opp fra førti til seksti, sammenlignet med samme måned året før. Det må legges til at det alltid har vært en del svingninger innen disse tallene. De ansatte ved avdelingen vil derfor ikke si at det er en dramatisk endring vi står overfor.

- Antall nyhenvendelser kom i fjor opp i nesten fire hundre, kan sosionom Lisen Lie ved Psykososial avdeling opplyse.

Det er særlig om våren, i eksamenstida, det topper seg. Da virker eksamenspress utløsende på problemer som ligger i bakgrunnen. Men også relativt tidlig i høstsemesteret tar mange studenter kontakt med tjenesten. Da har de ofte opplevd et vanskelig vårhalvår, og en forsinket reaksjon melder seg etter studiestart.

- De som oppsøker hjelp sier påfallende ofte at de opplever seg selv som sløve, dumme og late. «Jeg er ikke mitt gamle jeg», er gjennomgangstonen. De har i en lengre periode ikke maktet å lese på fornuftig vis. De har isolert seg og mistet nattesøvn og appetitt.

Flest kvinner

Flest henvendelser får avdelingen (to psykiatere, to psykologer, to sosionomer, to legesekretærer og en psykiatrisk sykepleier) fra kvinnelige studenter. I fjor var to av tre hjelpesøkende unge kvinner.

- Trolig er problemene like store blant mannlige studenter, men kvinner har lettere for å be om hjelp. Vi ser likevel ikke bort fra at den store kvinnelige andelen kan skyldes at kvinner har mer å leve opp til, og flere muligheter til å oppleve tilkortkomming. De skal konkurrere med menn, samtidig som de opplever et press om å være pene og tiltrekkende, sporty og vellykkede. Og mange strekker seg, som før, langt for å være omsorgsmennesker. Samtidig kan vi merke at en del menn opplever sin nye mannsrolle som vanskelig. Jentene er blitt tøffere, og de stiller strengere krav til menn. Noen menn får problemer med kvinner som er like flinke ? eller flinkere enn dem selv, forteller Lie.

- Det finnes trolig en del mytedannelser omkring det å søke faglig hjelp?

- Ja, folk tror at de som faller ut for en stund er de som ikke «passer» så godt til studiene. Ikke så få omtaler dem som mistilpasset, late, og det hevdes at de fester for mye. Vår erfaring er derimot at det er studenter som i lang tid har stilt store krav til seg selv, som har vært vant til å lykkes, som har utmerket seg gjennom høyt aktivitetsnivå og store ambisjoner som kan møte veggen.

De ansatte ved Psykososial avdeling merker at mange studenter er svært opptatt av prestasjoner og kropp, at de er tydelig påvirket av strømninger og tendenser i samfunnet. Prestasjonsfokusering kan skape frykt eller angst for eksamensresultater, studieprogresjon og muligheter for å få jobb etter studiene. Opptattheten og bekymringene for karakterer og eksamenpapirer er tydelig økende. Og stadig flere plages av tanker om hvordan andre opplever dem. Mange føler de kommer til kort når det gjelder utseende, kropp, klær, stil og sporty image.

- Spiseforstyrrelser er bakgrunnen for 8 prosent av henvendelsene hit, men i langt flere tilfeller er et problematisk forhold til mat til stede som en del av det fullstendige problembildet, sier Lisen Lie.

Lånekassa

En restriktiv linje fra Statens Lånekasse ser ut til å skape problemer i seg selv. Det skal ikke mye vingling til før bremsene slås på og den økonomiske situasjonen fortoner seg kaotisk.

- Mange studenter lever i angst for at Lånekassa skal sette kroken på døra. De er bekymret for lånets størrelse, og de er redd utlånene skal opphøre. For mange er Lånekassa faktisk den store skrekken. Når slike tanker blander seg med forestillinger om at de absolutt må gjøre det bra til eksamen, at uten gode karakterer får de aldri jobb - da blir livet vanskelig å leve. Av de nevnte trusselbildene er kanskje Lånekassa det eneste reelle, påpeker Lie.

Overraskende nok er det bare én av hundre av de som tar kontakt som sier de har problemer med alkohol eller stoff. En vet at både bruk og misbruk er utbredt, men det tar tydeligvis tid før problemer slår ut og erkjennes.

Et nytt innslag i besøkene til senteret er for øvrig «datafreakene». Veldig mange er de ikke, men det finnes de som blir helt oppslukt av dataverdenen, og det utvikler seg noe som ligner avhengighet.

- For enkelte kan dette føre til betydelig isolasjon, og vi ser tilfeller der det kan gå ut over studiene. Et annet problem er at det ikke blir noe skille mellom studietid og fritidsaktiviteter, for fritid - det er data. Det sosiale liv fungerer rett og slett ikke.

Lisen Lie gir dette råd til studentene: Snakk for all del med noen, så tidlig som mulig, når du merker store konsentrasjonsproblemer. Ta deg selv på alvor. Og ta hverandre på alvor. Å vise andre oppmerksomhet er ikke å plage dem. Å bli «sett» er noe av det viktigste for alle. Dessuten: Ingen bør vente til alt er blitt håpløst før de tar kontakt med Psykososial avdeling!