Kikker
du inn på
landets
største
byggeplass
nord for Dovre,
ser
du svensker, svensker
og
atter svensker.
Arbeids-ledigheten
i Sverige
er
en
velsignelse
for NTNU...
For en 10-15 års tid siden var det byggeboom i Sverige og lavkonjunktur i Norge. Da dro hundrevis av arbeidsløse trøndere over Kjølen for å finne arbeid. Nå har det snudd seg for byggebransjen i begge landene, og strømmen går andre veien. Av 125 bygningsarbeidere som nå jobber lange dager og uker for å få realfagbygget på Gløshaugen ferdig til år 2000, er over 80 svenske. De kommer fra Åre og Östersund, fra Sundsvall og Mora, fra Dorotea og Härnösand ? noen så langt som fra Norrbottens län, mer enn 100 mil fra Trondheim. De er vår tids rallare.
Hjemme har de koner og unger, som er vant med at mann og far nesten alltid er borte på anlegg. Selv bor rallarne der firmaet deres gir dem et rom og ei seng. I Trondheim holder rundt 40 av dem hus på Fossestua ved Leirfossen, der det tidligere har vært både aldershjem, asylmottak, kafé og studenthjem. Nesten like mange har innrettet seg på en parkeringsplass på Heggstadmyra. Der står de private campingvognene tett i tett i snøen, omgitt av parabolantenner, Saaber og Volvoer. En eller to eller tre ganger i måneden, avhengig av skiftordninga, lar eierne vogn være vogn og arbeid være arbeid, og vender snuten og bilen østover. En relativt ny skiftordning med 12 dager på jobb og ni dager fri ble ønsket varmt velkommen av disse som bor en bit unna.
Broderfolkets kompakte majoritet medfører etter sigende få eller ingen gnisninger mellom nasjonene. Mobbinga er av det vennskapelige slaget, understreker både nordmenn og svensker. Og svenskene selv, de av dem som Universitetsavisa snakket med, trives riktig bra på Gløshaugen og i Trondheim. Skal man først være hjemmefra, finnes det atskillig verre steder: - Trevliga människor och trevlig stad!
NB.Reportsjen inneholder flere bilder fra byggingen av realfagbygget,
som du vil kunne se her over helgen (red.)