I forrige uke gjestet den nederlandske øyenlegen Pek van Andel auditorium II på Rosenborg med en forelesning om «serendipity». «Serendipitet» finnes ikke i det norske språket. Ikke det nederlandske heller, forresten. Men et tjuvtriks fra van Andel rettet på det.
- Serendipitet betyr egentlig at en vitenskapsmann uforvarende kommer over en oppdagelse han ikke hadde forventet. Eller at vitenskapsmannen plutselig står der med en oppdagelse - og må lage hypotesen etterpå. Den i særklasse mest kjente oppdagelsen av denne typen er Columbus' oppdagelse av Amerika. Han trodde til sin død av at det var India han hadde funnet - derav begrepet indianere som brukes den dag i dag, forteller Pek van Andel.
Selv sørget han for at det merkelige ordet «Serpendipitet» kom inn i hollandske ordbøker på følgende måte: - Jeg henvendte meg til redaksjonen for den offisielle ordboka, men ble avvist fordi ordet var helt ukjent i språket, og derfor bare ble oppfattet som et oppkonstruert nyord. «Om ordet derimot finnes på trykk et sted, i en avis eller en bok eller hva som helst, stiller saken seg annerledes», sa redaksjonen.
- Det neste jeg gjorde var å skrive en kronikk i en avis i Nederland, hvor jeg forklarte meningen med ordet. Deretter klipte jeg ut kronikken og sendte til ordbokredaksjonen: Se, her står jaggu meg det merkelige ordet på trykk. Redaksjonen måtte jo si seg enig i det, og derfor finnes ordet i dag i ordboka, forteller van Andel.
Brennende interesse
Pek van Andel, som opprinnelig kommer fra Universitetet i Groningen, var invitert til Rosenborg av førsteamanuensis Lise Kvittingen ved Kjemisk instititt. Gjesteforelesningen van Andel holdt, var et ledd i vitenskapsteori-undervisningen - og samtidig et glimrende bevis på at forelesninger ikke nødvendigvis behøver å være trøtte greier. I alle fall fikk han auditoriet til å spisse ører da han innledet med å fortelle hvordan han fattet interesse for de uventede oppdagelser.
- Da jeg var tre år, lekte jeg med en fyrstikkeske. Jeg husker at de var av typen «Swedish Match». Og resultatet av leken var at huset til meg og mine foreldre tok fyr og brant ned. Det hadde jeg ikke ventet, og slik kan man si at det var en uventet oppdagelse etter litt uskyldig lek med fyrstikker, fortalte Pek van Andel som siden har beholdt en glødende interesse for det uventede, de ikke-planlagte oppdagelser.
Vidt spekter
Uten å gjøre krav på å bli trodd i ett og alt, ga van Andel eksempler på hvordan tilfeldigheter ofte kan føre til de merkeligste resultater:
- For flere hundre år siden brøt det ut brann på en gård. Gutten på gården prøvde å redde ut smågrisene, én etter én. Men under arbedet med de tildels forbrente og svidde grisene, brant han seg selv på fingeren. For å kjøle ned fingeren gjorde han det samme som vi ville gjort i dag: han stakk fingeren i munnen. Og hva kjente han ? Jo, smaken av stekt flesk! Av bacon! hvilken oppdagelse, flirte van Andel før han serverte mer verifiserbare historier:
- Direktøren ved et mentalsykehus i Australia hadde en pasient som vi kan beskrive som spik, spenna gærn. Han var ikke minst hyperaktiv, og direktøren ville gjerne forske på om det var noe med akkurat denne pasienten, som gjorde ham så aktiv. Direktøren tok derfor en prøve av urinen til denne pasienten og injiserte urinen i noen griser. Hensikten var å finne ut om grisene også ble hyperaktive. Samtidig fant han fram et metallisk grunnstoff - litium - som han satte på en kontrollgruppe av griser. Stor var overraskelsen da han fant ut at grisene med urin innabords ikke lot seg affisere overhodet. Derimot ble grisene som fikk litium roligere, mer avdempet. Og faktisk - og dette er den skjære sanning - litium brukes den dag i dag som beroligende middel på mennesker!
Lønnsom fiasko
I Tyskland virket på slutten av 1800-tallet fysikeren Wilhelm von Röntgen. Da han arbeidet med å undersøke elektriske utladninger i gasser under lavt trykk, oppdaget han i 1895 en slags stråler som han kalte X-stråler (X= den ukjente faktor i matematikkens verden). Han oppdaget at strålene kunne brukes til å gjennomlyse stoffer som stoppet vanlig lys. Og vips - røntgen var oppfunnet - selv om det aldri var fysikeren von Röntgens hensikt.
Det ferskeste eksempel van Andel trakk fram, er noe de fleste av oss har et forhold til:
Gigantkonsernet 3M som produserer sandpapir, tetningslister lim og kjemikalier, produserte et parti lim som skulle brukes for å feste slipemiddelet til papiret - altså sandpapiret. Produksjonen var mislykket. Limet festet elendig, og var ubrukelig. Derimot hadde limet en annen egenskap: Det tørket ikke inn. Hefteevnen var dårlig, men det størknet altså ikke som annet lim gjør.
Og resultatet ? De millioner av gule lapper som du sikkert har noen av liggende på skrivebordet ditt akkurat nå.