Teknisk ansvarlig:  
Erik Prytz Reitan

Den forlengede fristen NATO har gitt president Milosevic, går ut om få dager. 400 krigsfly står klar til å angripe Jugoslavia dersom serberne ikke trekker styrker tilbake fra Kosovo-provinsen. NATO krever også at forholdene legges til rette for at hundretusener av kosovoalbanere som har flyktet, kan vende tilbake til sine hjem.
Ved hjelp av internasjonalt press ser det ut til at en nå forhåpentligvis har klart å stanse Milosevic sine herjinger. NATO har snakket Milosevic sitt språk og satt hardt mot hardt. Men en ting er hva Milosevic innser som realpolitiker, noe annet er om befolkningen skjønner et slikt maktspråk. Det er stor forskjell på å knesette en politisk leder som Milosovic og det å knesette et helt folk. Dette er et problem som verdenssamfundet med FN, NATO og OSSE i spissen, må være seg svært bevisst. 
I bakrusen etter et slikt høyt spill kommer problemet med å legge til rette for varig fred. Mange serbere og kosovoalbanere har følt frykten og avmakten på kroppen. Med stimulans i form av propaganda vil denne frykt og avmaktsfølsen lett kunne bli til hat, et hat som ikke vil rette seg mot enkeltpersoner, men mot et helt folk. På sikt er det derfor neste generasjon en må forsøke å påvirke. Denne generasjonens ledere er studenter i dag.
Studenter har spilt en viktig rolle i konflikten i det tidligere Jugoslavia, en konflikt som har forvandlet gjerder til skyttergraver, naboer til dødsfiender og diktere til diktatorer. Studenter fra begge sider av konflikten har forlatt sine studier og kjempet ved frontlinjen. Studentene har også gjort en innsats med fredelige midler. Både demonstrasjonene som ble utnyttet av Milosevic' politiske rivaler og holdt på å fravriste ham makten, og protestmarsjene i Kosovo, var igangsatt av studenter. Det er det lett å glemme. 
ISFiT er arrangert av studenter, for studenter. Temaet for ISFiT-99 er konfliktløsning. Vår oppgave er derfor å se konflikter verden over gjennom øynene til studentene ­ det være seg utviklingen i Nord-Irland, krigen i Kongo, den vanskelige situasjonen i Midt-Østen eller forholdene i det tidligere Jugoslavia. Til ISFiT-99 vil det komme studenter fra nesten 100 land. Mange av dem vil være blant morgendagens ledere. I en konfliktsitua-sjon i ikke altfor fjern fremtid kan det være de som sitter ved forhandlingsbordet. Derfor planlegger ISFiT-99 en dialoggruppe med studenter fra de ulike sidene av konflikten i det tidligere Jugoslavia, ledet av en profesjonell konfliktløser. Håpet er at disse studentene skal lære hverandre å kjenne, at fordommer skal brytes ned og at deltakerne får en bedre forståelse av hverandres synspunkter. 
I 1997 arrangerte ISFiT et liknende seminar med blant andre palestinske og israelske studenter. Den første dagen var stemningen deltakerne imellom spent og kald. Noen nektet å sove på samme rom som "motparten". Men i løpet av en ukes fellesskap hadde deltakerne fått en helt annen forståelse for hverandres situasjon. Det samme ønsker ISFiT-99 å oppnå med studenter fra det tidligere Jugoslavia.
Vil det at ISFiT samler en håndfull studenter på Studen-terhytta i Trondheim, gi fred i Jugoslavia? Nei, selvfølgelig ikke, men vi tror at seminaret under ISFiT-festivalen kan være en liten brikke i det store, kompliserte puslespillet for å skape varig fred i tidligere Jugoslavia. Vi håper at studentene som deltar på dette seminaret, skal fortsette fredsskapende arbeid i hjemlandet, og at de kan spre det de har opplevd under ISFiT, til sine medstudenter, professorer og i lokalmiljøet.
Det tidligere Jugoslavia er langt fra det eneste eksempelet på at studenter har spilt en viktig rolle i det vanskelige arbeidet med å skape fred og innføre grunnleggende menneskerettigheter. Det var studenter som for ti år siden innledet protestaksjoner mot det da 26 år lange militære ettpartistyret i Burma. Student-organisasjonene i Storbritan-nia (NUS, National Union of Students UK) og Irland (USI, Union of Students in Ireland) har gjennom flere år arbeidet for å fremme enhet blant studentene i Nord-Irland. Santa Cruz-massakren i Øst-Timors hovedstad Dili i 1991, hvor indonesiske soldater meiet ned flere hundre ubevæpnede  studentdemonstranter, har blitt stående som et symbol både for Øst-Timors uavhengighetskamp og kampen for fred og menneskerettigheter i In-donesia. Kinesiske studenter stod i spissen for demonstrasjonene på Den Himmelske Freds Plass i 1989.
Disse og andre eksempler viser at det er studentene som ofte tar det første skrittet mot undertrykkelse. Denne Urias-posten krever et enormt mot. Dette motet ønsker ISFiT å verdsette.