Blir Senter for miljø og utvikling lagt ned ? Tre tunge fakultet - Maskinteknikk, Kjemi- og biologi, og Bygg- og miljøteknikk - går inn for det.
Fakultetsledelsene går entydig inn for at SMU legges ned og at virksomheten eventuelt videreføres innenfor eksisterende fakulteter. Dette ga de uttrykk for i høringsuttalelser fra juni, og gjentok synspunktene i et møte som ble holdt 15 oktober.
I forbindelse med en evaluering av NTNUs sentre - SMU, Senter for teknologi og samfunn og Senter for kvinneforskning ble det satt i gang en høringsrunde hvor i første rekke fakultetene ble bedt om faglige innspill.
Til SMUs og senterleder Stenbergs overraskelse valgte adressatene å hoppe bukk over spørsmålet som ble stilt, og i stedet vurdere hvorvidt SMU - og senterformen i sin alminnelighet - har noen berettiget plass i universitetsstrukturen. De fleste svarene gikk i negativ retning:
«Senter for miljø og utvikling er blitt en slags stat i staten... alle tilsettinger bør skje i fagmiljøene... De fleste multifakultære satsinger bør kunne gjennomføres uten at det etableres noe senter i det hele tatt.» (Fakultet for bygg- og miljøteknikk)
«Senterets rolle overfor fagmiljøene oppleves som konfliktfylt og uavklart...vi (kan) ikke komme bort fra å kommentere den lave vitenskapelige produksjonen innen naturvitenskapelige og teknologiske fag ved NTNU.» (Fakultet for kjemi og biologi)
«...senterorganiseringen (framstår) som en anakronisme.» (Fakultet for maskinteknikk)
De tre fakultetsledelsene får støtte fra Studenttinget ved NTNU. I sin høringsuttalelse skriver studentleder Per Kristian Norddal at samtlige tre sentre «bør organiseres innen rammene av fakultetene/instituttene ved NTNU.»
Trange tider
Er det plass for sentermodellen i framtidas universitet ? Det er til dette spørsmålet man nå svarer et forsiktig nei. Forekomsten av slike sentre bør reduseres til et minimum. De bør i hvert fall ikke gis permanent status. Tverrfaglige aktiviteter organiseres like godt, eller bedre, innen den eksisterende universitetsstrukturen. Slik unngår man dobbeltorganisering, og man greier seg unna problemet med at noen kan føle seg forfordelt.
SMUs budsjett for 1997 er på 11 millioner kroner. Herav bidrar NTNU med 36 prosent - rundt 3,8 millioner kroner.
Forslaget til statsbudsjett, som ble lagt fram av den avtroppende regjering Jagland, varsler trangere tider for universitetene. Spørsmålet er om denne varslede knappheten nå slår ut i at fakultetene sørger for å sikre egne interesser, og at tverrfaglige, atypiske enheter av denne typen nå risikerer å bli skviset ut.
I utakt med grunnplanet
Stenberg er kritisk til at fakultetsledelsene uttaler seg så bastant i en sak hvor de ikke nødvendigvis er på bølgelengde med grunnplanet i fakultetene.
- Dekan og fakultetdirektør må selvsagt snakke for de interessene de er satt til å ivareta. Deres anliggende er eget budsjett og løsningen av det som er deres primære oppgave: undervisning. Dette er fakultetene forpliktet til. Men fakultetsledelsenes synspunkter fanger ikke nødvendigvis opp holdningene til forskere og vitenskapelig ansatte rundt om på instituttene. Det er dem vi forholder oss til; de er de som kjenner SMU, og det er disse som ikke kommer til orde, sier Stenberg.
Lederen for SMU poengterer at et senter ikke skal drives som et ordinært institutt. Det skal ikke primært drive egen forskning, men bistå eksisterende forskningsmiljø -- sette ulike miljø i kontakt med hverandre, ta initiativ, koordinere tverrfaglig aktivitet.
- I tillegg til å drive med u-landsforskning, skal vi jobbe for å få relevante fagmiljø på Gløshaugen til å interessere seg for faglige utfordringer i den 3. verden. Eksempel: Et fattig land som Vietnam har et enormt potensial innen marin fiskeoppdrett. Her har NTNU kompetanse som er fremragende internasjonalt og som er mangelvare i Vietnam. Det gjelder biologi, marin teknologi, kjøle- og fryseteknologi, prosessering av næringsmidler, for å nevne noen aktuelle områder. Om disse koples med forskning om samfunnsmessige og kulturelle utviklingsprosesser i denne delen av verden, har vi et samarbeidsprogram med spennende muligheter for alle parter mener Stenberg.
Ikke utspilt sin rolle
Han understreker at SMU ikke forventer seg evig liv.
- Det ligger i premissene at sentermodellen ikke skal ha permanent status. Med jevne mellomrom bør dets eventuelle fortsettelse evalueres og vurderes -- av senteret selv, såvel som av dets omgivelser, sier Stenberg.
Han mener likevel at SMU ennå ikke har utspilt sin rolle. Senteret fungerer stadig bedre, sier han. Det er for tidlig å sette ned foten. Å legge det inn under ett av fakultetene, eventuelt i form av et institutt er han skeptisk til.
- Om vi legges inn under et fakultet, kan det bli mye vanskeligere for oss å spille en tverrfaglig rolle. Budsjettsitua-sjonen blir også mye vanskeligere: Vi ville måtte konkurrere med fakultetenes «egne» institutter om budsjettmidler - en pott som i hvert fall ikke bli større, sier Stenberg.
Om SMUs satsingsområder tvinges inn i fakultetsstrukturen, kan det etter Stenbergs vurdering føre til at Naturessursforvaltning plasseres nært biologimiljøene ved Fakultet for kjemi og biologi. Industriell økologi plasseres sannsynligvis under Maskin-fakultetet, mens utviklingsstudiene trolig havner i SVT-fakultetet.
- Det er flere grunner til at dette er uheldig, sier Stenberg.
- Man mister iallfall sammenhengen mellom miljø og utvikling. En oppsplitting vil føre til at fagfolkene isoleres i ulike faglige tradisjoner og kulturer, sier han.
Ved siden av at Brundland-kommisjonens perspektiv fordufter dersom senteret oppløses, mister man også den «kritiske minimumsmasse» av folk som er nødvendig for at forskningsmiljøet skal fungere.
NTNU-rektor Emil Spjøtvoll viser til at saken skal opp til behandling i Kollegiet, og avviser å kommentere saken overfor Universitetsavisa før den tid.
- Gode erfaringer
To som rapporterer om meget gode erfaringer med SMU, er professor Per Boelskifte ved Institutt for produktdesign, og professor Sigurd Støren, Institutt for maskinkonstruksjon og materialdesign. Begge instituttene tilhører Fakultet for maskinteknikk.
Begge to har samarbeidet med SMU gjennom professor Helge Brattebø, gjennom programmet for industriell økologi.
- Dette samarbeidet har vært meget bra. Brattebø og SMU har hatt en unik kontaktflate med hele universitetsmiljøet - noe som har vært helt vesentlig for vår satsing på området, sier professor Støren. Han avslår å uttale seg om senteret generelt.
- Det jeg kan si noe om, er hvordan SMU har fungert i forhold til oss, og det har fungert helt prima, sier han.
Støren får følge av sin professorkollega Boelskifte ved Institutt for produktdesign. Boelskifte sier SMU har fungert «akkurat slik et senter skal fungere.»
Men professor Boelskifte mener likevel at slike sentre bør kun gis imidlertidig status.
- Jeg synes en øvre grense på ti år er passende. Men en slik begrensning er av prinsipiell art. En nedleggelse av et senter bør ikke komme som følge av en evaluering og høringsrunde, der man går inn på de faglige sidene og bedømmer disse. Dessuten må en eventuell stengning først komme etter meget lang varslingstid, slik at de ansatte der har god tid på seg til å finne seg noe annet, sier professor Boelskifte.