Kjenner ikke årsakene
Ingen kan forklare hvorfor de fire studentene ved Botanisk instiutt fikk kreft. Dersom det skyldes noe annet en en tilfeldig opphopning, kan det bety at andre har vært utsatt for fare uten å vite noe om det.
Det synes å være konklusjonen etter at nyheten om at tre tidligere studenter ved Botanisk institutt er døde etter å ha fått kreft, ble gjort kjent tirsdag. De tre studentene, en kvinne og to menn, fikk hematologisk kreft og døde senere av sykdommen. En av dem fikk leukemi mens de to andre pådro seg lymfekreft. Den fjerde fikk behandling for sin sykdom. Behandlingen skal være vellykket. Tre av de fire studentene fikk kreft på 70-tallet, den fjerde på 80-tallet.
Forskerne holder muligheten åpen for at dødsfallene skyldes tilfeldig opphopning. Det er ikke første gang slikt forekommer. Statistisk sannsynlighet dikterer at noen gang skjer tilfeldige sammentreff. Men dersom dette ikke skyldes tilfeldigheter, betyr det at det eksisterer årsakssammenhenger som man pr i dag ikke kjenner. Dermed har andre - studenter, forskere og andre - vært utsatt for fare uten å vite det
Slo alarm
Professor Tor-Henning Iversen ved Botanisk institutt var den som slo alarm etter at tre av hans tidligere hovedfagsstudenter var døde av kreft. Han ble klar over dette i sommer, og varslet universitetsledelsen umiddelbart. Både Iversen og avdelingsoverlege Bjørn Hilt ved Arbeidsmedisinsk avdeling, Regionsykehuset i Trondheim, understreker at forskriftene som gjaldt den gang ble fulgt til punkt og prikke. Professor Iversen forteller at et liknende dødsfall ved Universitetet i Oslo tidlig på 70-tallet gjorde at man gikk gjennom sikkerhetsrutinene på nytt.
- Vi gikk på tå hev hele tida, sier professor Iversen.
Men dersom alle forskrifter ble fulgt til punkt og prikke, gjenstår to muligheter. Den ene er at forskriftene ikke er strenge nok. Den andre er at det er en kombinasjon av ulike stoffer som har vært dødbringende. En «cocktail» av radioaktive isotoper i kombinasjon med kjemiske stoffer i såkalte fiskasjonsvæsker som i en bestemt kombinasjon er livsfarlig. Dersom det er slik det forholder seg, gjenstår å finne ut hvilken kombinasjon, eller sett av kombinasjoner, det er snakk om.
Professor Iversen forteller at ved hans institutt sluttet man å bruke de aktuelle isotopene - 3H og C14 - på midten av 80-tallet. Årsaken til det var av faglig art, sier han.
Strålekilder ved NTNU kartlagt
Strålekilder av ett eller annet slag blir håndtert ved minst halvparten av NTNUs institutter, åpne radioaktive kilder ved i hvert fall 11. Til nyttår kommer overordna strålevernbestemmelser for universitetet.
Inntil ganske nylig har NTNU manglet både sentral oversikt over institusjonens bruk av radioaktive stoffer og sentrale retningslinjer for hvordan slike stoffer skal håndteres. Helse-, miljø- og sikkerhetsseksjonen (HMS) er bare tre år gammel, og har til nå ikke hatt ekspertise på strålevern. Dermed har politikken vært å la hvert enkelt fakultet eller institutt - der ekspertisen holder hus - selv utarbeide retningslinjer for sikkerhetstiltak.
Til nyttår kommer imidlertid overordna strålevernbestemmelser for hele NTNU, og konkrete retningslinjer for hvordan radioaktive stoffer skal bestilles, håndteres og avhendes. Samtidig får HMS-seksjonen en yrkeshygieniker i sin midte. Det er biofysiker Margareth Bardal, som for tida er stipendiat ved Arbeidsmedi-sinsk avdeling, og som var den som gjennomgikk botanikkstudentenes hovedoppgaver fra 70- og 80-tallet.
Kjemikalier i database
Hun har det siste året stått i spissen for et prosjekt for å kartlegge de fleste NTNU-miljøer som håndterer radioaktive stoffer, og for å utarbeide de nye, sentrale retningslinjene. Disse har vært på høring, og ble vedtatt av Arbeidsmiljøutvalget så seint som sist mandag - en prosess som har gått helt uavhengig av den aktuelle kreftsaken.
Kartlegginga har vist at åpne, radioaktive kilder bestilles, håndteres og/eller avhendes ved minst 11 av NTNUs institutter, knyttet til realfagfakultetene, Det medisinske fakultet og Vitenskapsmuseet. Ytterlig-ere fem institutter ved Bygg- og miljøteknikk, Maskinteknikk og Vitenskapsmuseet steller med lukkede ioniserende kilder; mens arbeid med ikke-ioniserende strålekilder foregår ved oppimot 30 institutter.
Heller ikke når det gjelder kjemikaliebruk, har NTNU sentralt hatt noen oversikt. Nå vil miljøene selv, i samarbeid med de aktuelle fagmiljøene på Sintef, kartlegge hvilke stoffer de håndterer, og legge dette inn i en felles database.
Hemmeligholdt gransking
Granskinga av bakgrunnen for de fire krefttilfellene blant tidligere botanikkstudenter på Rosenborg foregikk i dypeste hemmelighet. - Vi visste jo ikke hvilke konklusjoner som ville bli trukket, og impliserte så få personer som overhodet mulig, for ikke å skape unødvendig panikk, sier personaldirektør Knut Veium.
Dermed visste verken fakultetet eller instituttet noe som helst om undersøkelsene, inntil en ukes tid før bomben sprang og mediene ble informert. Selv HMS-seksjonen - som samarbeider nært med Margareth Bardal ved Arbeidsmedisinsk avdeling, og til nyttår ansetter henne som yrkeshygieniker - var totalt uvitende om hva som foregikk, nesten like lenge som fakultetet.
- Vi er imponert over at det ikke oppsto noen lekkasjer underveis, sier Knut Veium, som ellers roser mediene for god og nøktern dekking av en sak som lett kunne blitt dramatisert til de store høyder.