Ser vi bort fra redusert bevilgning til Realfagbygget, byr ikke statsbudsjettet for 1999 på den store dramatikk for universitetet. NTNU-ledelsen hadde fryktet det atskillig verre.
NTNU-ledelsen puster stort sett lettet ut etter at forslaget
til statsbudsjett for 1999 ble lagt fram på mandag: Universitetssektoren
er i all hovedsak skjermet for dramatiske kutt, og NTNUs del av kaka blir
1,570 milliarder kroner. Justert for lønnsøkninger og prisstigninger
er neste års budsjett omtrent som det vi fikk i år.
- Innsparinger på universitets- og høgskolesektoren
er tatt på investeringssida. Vi må bare være glad for
at vi ikke blir hardere presset på løpende drift. Vår
sektor framstår som skjermet i forhold til den øvrige offentlige
sektor, sier NTNUs økonomidirektør, Terje Krogh, til Universitetsavisa.
Sikrer profesjons- studiene
Størst bekymring hos ledelsen vekker den reduserte
bevilgningen til Realfagbygget, som er omtalt ovenfor. Flere mindre påbyggingsprosjekter,
kostnadsberegnet til 92,2 millioner kroner, er strøket fra budsjettet.
I byggebudsjettet regnet man videre med at innredning, laboratorieutstyr
og annet inventar vil kreve investeringer på 440 millioner kroner
over tre år. I forslaget til statsbudsjett er det bare avsatt 45
millioner kroner, mens det tidligere er bevilget 16 millioner.
Gladest er ledelsen over at flesteparten av de nye profesjonsstudieplassene
som har blitt opprettet de siste årene, foreslås dekket også
i 1999. Dette er slett ingen selvfølge - gang på gang har
man sett at det bevilges til nye studieplasser ett år, men ikke ei
krone til de samme studieplassene året etter. Nå får
imidlertid alle de nyopprettede studieplassene innen IT, medisin og psykologi
fortsatt bevilgning. - Dette tolker vi slik at regjeringen nå satser
på NTNU som den viktigste utdanningsinstitusjonen på IT-området,
sier rektor Emil Spjøtvoll i en kommantar til statsbudsjettet.
I forslaget til statsbudsjett finner vi også en
passus som sier at NTNU skal samarbeide med Sintef om oppbygging av etter-
og videreutdanningstilbud på Fornebu - uten at det foreløpig
er knyttet noen form for bevilgning til dette.
Utover dette er det ingen ting som tyder på at
Stortinget med dette budsjettforslaget vil sende noen spesielle signaler
til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Eller til noen av de
andre universitetene, for den del. Det er ingen favør eller disfavør
å spore i noen retning, fordelingen mellom de fire norske universitetene
ser helt rimelig ut.
Får tjene mer kurspenger
Myndighetene fortsetter sitt arbeid med å fjerne
studieplasser innen for humaniora og samfunnsfag, og tar i år 250
fra høgskolene og 250 fra universitetene. Ved NTNU skal dette foregå
ved at 70 studieplasser på lavere grad innenfor det som kalles «lavere
prioriterte utdanninger» omgjøres til 35 IT-plasser innen
høyere grad. I tillegg må 53 studieplasser ved HF- og SV-fakultetene
fjernes. Men NTNU får likevel beholde noen av midlene knyttet til
disse studieplassene, som en kompensasjon for omlegging.
Mens NTNU til nå har hatt en øvre grense
på ti vekttall for etter- og videreutdanning institusjonen har lov
til å ta seg betalt for, er grensa nå hevet til 30 vekttall
i året. Dette gir økte muligheter til økt fortjeneste.
Derimot er incentivmidlene - godtgjøring for de
vekttallene de ordinære studentene tar - på grunn av dårlig
utvikling redusert fra forrige budsjett Det er dessuten fortsatt slik at
de teknologiske vekttallene betales dårligere enn vekttall på
allmennfagene, et forhold NTNU gjør sitt beste for å få
endret på.
+ Samlet tildeling omtrent som før.
+ Profesjonsstudiene vokser.
÷ Færre studieplasser ved allmennfagene.
÷ Bevilgningskutt til Realfagbygget.
÷ Lavere incentivmidler.
+ Høyere grense for vekttall man kan ta seg betalt
for.
+ Raddat (laboratoriet for radiologisk datering) inn
på budsjettet.
Les mer om budsjettet: Påbygg
stoppes av statsbudsjettet