Et hovedfagsstudium som kan gjøres unna på fem år. Det vil bli konsekvensen dersom man godtar forslaget til endring av strukturen på de ulike gradene.

«Ubestemmelig grad eller selvstendig grad ?» er tittelen på en nasjonal rapport om universitetenes cand.mag.grad. Rapporten er laget på oppdrag av Det norske universitetsråd. Seksjonsleder Ola Furre ved Historisk-filosofisk fakultet, NTNU, har vært primus motor i utredningsarbeidet.

- For de studenter som går videre til hovedfag innenfor samfunnsvitenskapene og historisk-filosofiske fag, vil opptakskravet til fullført cand.mag. bli redusert med 20 vekttall, tilsvarende ett studieår.

- For studenter som kun planlegger cand.mag-grad, er kravet fortsatt fire år som i dag.

- For begge gruppers vedkommende må graden fremdeles inneholde en fordypning på 30 vekttall. Men kravene til fordypningen skjerpes, slik at det nå skal være et universitetsmellomfag.

- Man må også ha et grunnfag i tillegg, som i dag. Dette faget behøver ikke være et universitetssfag.

- For de ytterligere 20 vekttall som kommer i tillegg for studenter som stopper ved fullført cand.mag., må hver enkelt studieenhet være på minimum fem vekttall.

- Den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU) bygger på samme grunnlag. Hele PPU, som er på 20 vekttall, legges inn i cand.mag.-utdanninga. Der-med blir den normerte studietida for en adjunkt eller en lektor redusert med ett semester i forhold til dagens ordning.

Dette er noen hovedpunktene i reformforslaget som nå er lagt på bordet. Det er ennå ikke behandlet av universitetsrådet, og man vet ikke hvor mange av delforslagene som eventuelt blir endelig vedtatt.

- Dere går inn for å fjerne kravet til fullført cand.mag. før påbegynt hovedfag. Svekker dere ikke den faglige styrken til denne graden?

- Tvert i mot så innebærer forslaget vårt at cand.mag.-graden styrkes. Vi ønsker å skjerpe de faglige kravene. Det gjør vi ved å spesifisere hva kjernen i denne graden skal være: Et førstesemesterstudium på ti vekttall; et fordypningsstudium på 30 vekttall som skal være et universitetsmellomfag, og et studium på 20 vekttall som gir faglig bredde. Cand.mag-utdanninga vil komme styrket ut dersom forslaget tas til følge, sier Furre.

Han understreker at et hovedfagsstudium hvor studenten bruker fire år på cand.mag. fortsatt må ha status som normalløp, og at denne studentgruppen fortsatt får full stipend- og låneytelse fra Lånekassa som i dag.

- I forhold til dagens praksis vil cand.mag.-utdanninga komme styrket ut, dersom forslaget tas til følge, sier Furre. Han poengterer at man har også en rekke andre forslag til styrking av cand.mag.-utdanninga.

Cand.mag.-graden har vært utsatt for økende faglig utvanning etter at også høgskolene fikk rett til å tildele denne graden. Etter hvert som stadig flere tar hovedfag, er førstnevnte grad blitt stående igjen som noe halvveis, en mellomstasjon mot hovedfag, men uten faglig egenverdi. Furre mener forslaget som nå er på bordet, vil endre på det.

- Vi ønsker å framheve cand.mag.-utdanninga som en selvstendig utdanning, med spesifikke kvaliteter knyttet til en klarere universitetsfaglig profil. Målet er ikke å yrkesrette utdanninga, men å synliggjøre dens spesielle egenskaper.

Den norske universitetsutdanninga - målt i normert studietid - er ett av verdens lengste. I den anglosaksiske verden kan universitetsstudenter ta bachelors grad, som er på tre år, eller en masters grad som varer i ytterligere et til et og et halvt år. Med det norske endringsforslaget vil hovedfagsstudiet nå nærme seg en master´s i total studietid.

En cand.phil. eller en cand .polit. bruker i dag i snitt tre semestre mer enn normert tid på å fullføre graden. Det betyr at den gjennomsnittlige norske hovedfagsstudi innen HF eller samfunnsvitenskapene bruker sju og et halvt år på studiet. Det er for lenge. Med forslaget vårt håper vi å gjøre noe med det, avslutter Ola Furre, og minner om at utredninga er sendt på høring til institusjonene, med frist rundt 1. februar.