Årlig går flere milliarder kroner tapt som følge av tabber og feil i IT-bransjen. - Vi kan spare hundretalls millioner ved å gjøre små forbedringer, sier professor Reidar Conradi ved NTNU. Han er primus motor i et ny-startet prosjekt som skal vise vei ut av IT-rotet.

Årlig skrives programvare for 30-40 milliarder kroner i Norge. Omkostninger tilknyttet feil og mangler kan utgjøre rundt ti prosent av totalbeløpet, anslår professor Conradi ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU.

- I perioden 1992-97 tapte den norske stat alene en halv milliard kroner i året som følge av datatabber. I det private næringsliv tapes store beløp av samme type årsaker. Svært ofte dreier det seg om grove brudd på elementære kjøreregler for utvikling av nye dataløsninger, sier professor Conradi.

For å møte disse problemene er det nå startet et program for bedre programvarekvalitet. Programmet har fått tittelen SPIQ Software Process Improvement for better Quality - og er planlagt å gå fram til år 2001. Prosjektet har et budsjett på 100 millioner kroner og støttes av Norges Forskningsråd. De fire deltakende forskningsinstitusjonene er, foruten NTNU, Sintef, Norsk Regne-sentral og Universitetet i Oslo. NTNU deltar med tre lærere, to stipendiater og fem diplomstudenter.

Femten norske bedrifter deltar også. Professor Conradi forteller at interessen for å bli med har vært meget stor.

- Bedriftene ser potensialet i dette. Nesten daglig kan man høre om kansellerte eller forsinkede dataprosjekter. Få programvareprosjekt gjennomføres i henhold til prosjektplan, og mange datasystemer fungerer ikke skikkelig etter leveranse. Dette medfører frustrerte brukere og store ekstrautgifter både for kunder og leverandører, sier professor Conradi.

100 milliarder kroner

Den norske IT-bransjen omsetter for over hundre milliarder kroner i året. En liten prosentvis forbedring for en del av industrien vil spare utviklingsmiljøene for flere hundre millioner kroner. Brukerne av tjenestene kan også spare store beløp. 

Et fullt utviklet datasystem går en lang vei, fra startfase, videre til utredning av behov, konsentrasjon og implementering av program, samt testing - fram til programmet tas i bruk.

Ofte går det galt fordi man ikke legger nok ressurser i kravspesifikasjon og implementering. Det kan være at kunden ikke legger nok arbeid i å formidle hvilke behov man har. Ofte er tidsfaktoren avgjørende Man har dårlig tid, helst skulle  systemet vært tatt i bruk i går. Da hender det at man kutter svingene.

Ofte er systemet for tregt, det har for dårlig brukergrensesnitt, de som bruker det til daglig er ikke gjort godt nok i stand til å anvende det riktig. Et eksempel på dette er da datadosert strålebehandling ble tatt i bruk ved Radiumhospitalet rundt 1980. Mange pasienter ble utsatt for for store doser, og fikk varige mén som følge av feilbehandlingen.

En annen hyppig forekommende feil er manglende testing av systemet - i verste fall ingen testing i det hele tatt. Et eksempel på dette så vi under Stortingsvalget i Oslo i 1993, forteller Conradi. Kaoset som oppsto og som nær førte til omvalg, skyldtes at en dataansvarlig la inn noen koder for dataoverføring kvelden før valglokalene åpnet. De nye kodene ble ikke gjort til gjenstand for noen testing eller inspeksjon. Resul-tatet ble totalt kaos.

- Systemutviklerne må bli gjort i stand til å lære av egne feil. Det nytter ikke å sparke utviklingssjefen når noe går galt. Nye rutiner for innsamling av informasjon, nye måter å organisere dette på, er nødvendig dersom systematisk læring av egne og andres feil skal være mulig, sier professor Conradi.

Det er rundt 60 000 systemutviklere i Norge, de fleste uten formell utdanning. Mye kan oppnås ved å gi disse bedre opplæring. Derfor er skriving av lærebok en integrert del av SPIQ.

- Det gjelder å få åpnet folks øyne for at man kan spare mye på å komme problemene i forkjøpet. Da kan testfasen kortes ned - og ikke minst: Man kan bruke mindre tid på å reparere skader som oppstår etter at systemene tas i bruk, sier professor Reidar Conradi.
 

Databrølere gjennom historien
 

Noen kjente datatabber fra moderne samtidshistorie:

AT&T, mai 1992: Ikke summetone i østre USA i fem timer.

Denver flyplass, 1994, åtte milliarder dollar: Åpningen forsinket i 12 måneder på grunn av feil i programvaren for bagasjetransporten. Koffertene kom aldri fram...

Ariane 5-kræsj, 1996: fem milliarder kroner tapt på grunn av datafeil.

Rikstrygdeverket, 1989-95: Tress-90 system forsinket med seks år og nå stoppet. 1,2 milliarder kroner tapt.

Oslo september 1993: Mann-tallsystem feiler ved Stortings-valget. Nesten omvalg.

Norsk politi, 1992-96: Phoenix-system til 210 millioner kroner ennå ikke tatt i bruk.

Vegvesenet, 1995: 152 millioner kroner tapt på ubrukelig datasystem.

NSB, 1995: 200 millioner kroner på ikke-fungerende billettsalgsystem.

Kreditkassen, 1995-97: Taper 320 millioner kroner på nye Edb-systemer.