Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

NTNU-sosiolog Margrethe Aune er bedt om å ivareta brukersida av prosjektet. Hvordan tilrettelegge den nye teknologien slik at den blir grei å anvende - og har beboerne i det hele tatt bruk for det?

Dersom man i dag ønsker å døgnstyre den elektriske oppvarmingen i boligen, er det nødvendig med en egen sentral styringsenhet i huset, pluss at den enkelte ovn må klargjøres for døgnstyring. Disse systemene har en beskjeden utbredelse.

- Vi mener at vårt system er langt mer brukervennlig, sier daglig leder Nilmar Lohne i bedriften Elink i Bergen. Det er Elink som har utviklet produktet, som nå skal prøves ut i Lilleberg borettslag i Økern i Oslo. Oslo Energi Enøk står for selve utprøvingen. Boksen skal plasseres ut i slutten av oktober.

Radiostyrt

Den nye styringsboksen festes direkte mellom ovn og stikkontakt. Eksisterende systemer styres via strømnettet: Det spesielle med denne enheten er at den er radiostyrt og dermed uavhengig av el-nettet i huset, bortsett fra at den trenger strøm for å virke. Boksen inneholder en termostat, en klokke med datofunksjon og en radiomottaker.

Boksen styres via Internett. Brukerne vil få adgang til sine egne ovner via Elink AS eller netteier sine hjemmesider. Hver enkelt ovn vil da vise seg som et ikon på dataskjermen. Slik kan man programmere ovnen til å slå seg på når man vil, på den temperaturen man vil.

- Du kan tenke deg at du kommer tidligere hjem fra jobb enn planlagt. Da er det en enkel og rask operasjon å slå på ovnene på stua før du slår av pc-en din og slukker lyset på kontoret. Eller du og familien din er på utenlandsreise og bestemmer dere for å bli borte noen dager eller ei uke lenger enn planlagt: Du ringer hjem via datalink eller telefon, og får forlenget feriestyringen av oppvarmingen, sier rådgiver Håvard Nordvik i Oslo Energi Enøk.

Man kan anskaffe seg så mange bokser som man vil, hver boks styres for seg.

- Disse enhetene kan i prinsippet styre alt som går på strøm, sier Lohne.

Kutter toppene

Men brukerstyring er bare den ene siden av saken. Også nettleverandøren vil få mulighet til å styre de selvsamme ovnene.

- I de kaldeste månedene, og i korte perioder hvor el-bruken når de største høydedragene, vil det være gunstig for nettleverandøren å ha mulighet til å foreta justeringer som skjærer av toppene, sier Nordvik.

- Det kan være julaften ettermiddag, når de fleste komfyrer i Norges land skrus på, eller det er ekstra kalde vinterdager og det fyres for fullt i hus og hytte. I slike stunder vil nettleverandøren ha nytte av å kunne, for eksempel, slå av varmtvannsberederen din for en times tid, eller å sette ned stuetemperaturen med en grad. Slike justeringer vil du knapt legge merke til - men for nettleverandøren kan det være tilstrekkelig til å unngå de mest ekstreme forbrukstoppene, sier han.

Elink har tatt patent på programvaren som gjør det mulig å kombinere brukerstyring med nettleverandørs styring.

Vil de ha den?

Forsker Margrethe Aune ved Senter for teknologi og samfunn ved NTNU skal ivareta den ikke- teknologiske delen av prosjektet. Hennes oppgave er å delta i rekrutteringen av familiene som skal delta i forsøket. Aune skal ivareta brukernes interesser gjennom prosjektet, samt å intervjue dem i ettertid. Hadde de egentlig noe bruk for den nye «dippedutten», eller er det enda en dings utviklet av teknologi/IT-fikserte ingeniører?

- Det interessante med dette prosjektet er at brukerne trekkes inn i den prosessen der produktet utvikles, i motsetning til mer tradisjonell teknologiutvikling, der produktet ansees som «ferdig» når det slippes ut på markedet. Innenfor teknologi/ samfunnsforskningen her i Trondheim har vi vært opptatt av den rollen sluttbrukeren egentlig spiller i forhold til om et produkt blir en suksess eller ikke. Nå det gjelder energiforbruk vet vi for eksempel at vi har enøk-teknologier som både er «lønnsomme» (på den måten at investeringen er mye lavere enn besparelsene) og relativt lette å bruke. Likevel er ikke folk interesserte. Da er vi like langt. Det hjelper ikke med ny og fancy teknologi dersom folk ikke vil ha den, eller bruker den feil, sier Aune.

- Derfor trenger vi å lære mer om sluttbrukerne.

Aune fremhever som unikt ved prosjektet at det er tilpasset også dem som ikke har noe forhold til moderne teknologi.

- Det gode med prosjektet er paradoksalt nok at man ikke behøver Internett for å ta det i bruk. De som ikke har tilgang eller forstand på Internett, vil kunne ringe et nummer hvor det sitter folk som gjør det man vil. Du kan si hvordan du vil ha ovnen din innstilt. Dessuten kan du kople ut hele greia for kortere eller lengre perioder ved simpelthen å slå av boksen, sier Margrethe Aune.