NTNU for Midt-Norge

Kan kompetanse flyttes til Trondheim? Kan Trondheim tilby kompetanse innen finans og økonomi? Dette har på en merkelig måte blitt sentrale spørsmål i debatten om bankfusjon mellom Fokus Bank, Postbanken og Kredittkassen. Avtalen om å flytte den nye bankens hovedkontor til Trondheim, setter adrenalinet i sving i hovedstaden. Men alle vi som jobber med utdanningsspørsmål, vet at den menneskelige kompetanse er svært mobil, og vi vet at kompetanse kan skapes. NTNU er eksempel på begge deler.
NTNU er i dag det mest ettertraktede universitetet i Norge. Her er det størst søkning av studenter. Her går næringslivet inn med tildels store midler, og jobbtilbudene står i kø for studenter med den rette bakgrunn. Det er attraktivt å komme fra hele landet for å studere i Trondheim, ja også fra Østlandet kommer det studenter. Denne landsdelen er som kjent den med den minst mobile befolkning. Kompetansen flytter dit det finnes gode og attraktive miljø, og hvor betingelsene er lagt til rette for en spennende videreutvikling.
NTNU er også eksempel på at kompetanse skapes. Trondheim kalles i dag teknologibyen knyttet til den utdanning og forskning som skjer i universitetsmiljøet. Etter omorganiseringen har denne teknologitilnærmingen fått en mer variert og forhåpentligvis meningsfullt innhold.
Det er riktig av et universitet å ha høye ambisjoner både for sin forskning og undervisning. NTNU har fått spesielle oppgaver innen Norgesnettet for høyere utdanning, og det stilles krav om å være på internasjonalt høyt nivå på utvalgte områder. Men disse kravene må ikke føre til at NTNU overser sin regionale funksjon for Midt-Norge. NTNU skal også være en aktør for kompetansebygging i Midt-Norge, som gjør landsdelen attraktiv og god å leve i.
Vi kjenner til NTNUs betydning for næringsliv og utdanning i regionen, og kanskje spesielt for Trondheim. Også innenfor kulturliv, historie og identitetsskaping bidrar universitetsmiljøet på en verdifull måte. Likevel skulle jeg ønske at NTNU var mer synlig i debatten om kompetansebygging for Midt-Norge. Et samarbeid mellom regionen og universitetet vil være til alle parters fordel.
Midt-Norges behov for kompetanse bør påkalle NTNUs oppmerksomhet. I samarbeid med Høgskolene i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag bør NTNU videreutvikle dialogen med regionale myndigheter omkring utdanningstilbud og strategiske satsinger myntet på regionen. Ett eksempel på en nødvendig og dagsaktuell dialog kan utviklingen av Trondheim som eget finanssentrum være. Dersom «Postkassa» blir en realitet med hovedkontor i Trondheim, hvordan kan NTNU og høyskolene bidra med kompetanse innen finans og økonomi? Allerede i dag finnes det tilbud om økonomiutdanning, men jeg antar det kan være behov for å tilpasse noe til bank- og finansvirksomhet. Andre slike områder som kjennetegner Midt-Norge, er matproduksjon både i havet og på land. Marin forskning er dermed et naturlig
stikkord, mens et annet stikkord kan være fokus på  jordbruk, skogbruk og naturforvaltning. I tillegg har vi utdanningssektoren og helsesektoren i regionen med sine behov for arbeidskraft og kompetanse. Og skal Trondheim bli en kirkehovedstad, trenger vi et sterkt fagmiljø innen teologi og religionsvitenskap.
Vi trenger en forsterket dialog mellom regionale myndigheter og høyere utdanning i Midt-Norge om de regionale utdanningsbehov. Vi står også framfor en ny kompetansereform knyttet til etter- og videreutdanning. Her kan det regionale næringsliv, offentlige instanser og den midt-norske befolkning bli de viktigste etterspørrere av ny kompetanse. Derfor trenger vi et universitet av internasjonalt format som er for Midt-Norge.

Arne Lyngstad (KrF)
nestleder i Stortingets kirke-,
utdannings- og forskningskomite
 

forsida  nyheter  kronikk  innspill  kultur  debatt