For andre år på rad ser vi at noen studietilbud på Gløshaugen får meget stor søkning, og må avvise kvalifiserte søkere, mens andre har altfor liten søkning og nærmest er åpne studier med ledige plasser.
IT er helt opplagt et nøkkelord. Velger du IT, er du sikret en spennende fremtid, alle visjoner som formidles i media setter fokus på IT som den viktigste teknologien. Det andre nøkkelordet er miljø. Igjen er media fokusert på balansen mellom teknologi og miljø, og ikke minst hvordan man i fremtiden vil utvikle et mer økologisk basert samfunn i samspill/basert på avansert teknologi.
Effekten av å skifte navn på en studieretning så vi tydelig demonstrert i år, der den nye linjen for Energi og miljø fikk rekordstor søkning,  sammenlignet med det de samarbeidende institutter hadde hver for seg året før.
Er det her problemet ligger: skift til navn som treffer tidsånden og studentene vil strømme til?
Skal man forsterke ønsket om å utvikle multifakultære programmer slik at den fremtidige drivkraften ligger mellom fakultetene? Hvilken betydning vil dette få for fakultetene, og hvilken faglig tilhørighet får studentene?
Et annet alternativ er å synliggjøre at de fleste fagområdene er blitt tunge på anvendt IT. Skal man utvikle egne IT-alternativ, der IT-delen forsterkes noe, men hvor man allikevel opprettholder de fleste tradisjonelle fagene?
Dersom NTNU skal befeste og videreutvikle sin rolle som det nasjonale tyngdepunktet innen siv.ing. utdanningen, er det viktig at hele utdanningen fremstår som moderne og spennende. Det nasjonale fokus må først og fremst være rettet mot siv.ing., alle variantene og spesialiseringene bør så komme som et spennende mylder av muligheter.
Ut fra betraktningene om IT/miljø og en samlet siv.ing image, synes jeg tiden nå så absolutt er moden til å innføre et felles første år med felles opptak. Allerede i dag er største delen av fagene identiske, og de få modulene som er fakultetsspesifikke, kan med fordel tilpasses en felles ingeniør-rettet modul og en felles modul i praktisk prosjekt/team arbeid.
Markedsføringen av et slikt enhetlig tilbud kan konsentrere seg om viktige trender i tiden (IT/miljø..) og kun supplere med alle mulighetene man vil ha senere i studiet. Dette første året vil så gi mulighet til en mer realistisk presentasjon av de mindre «moteriktige» retningene og ikke minst la begrepet anvendt IT få feste seg.
Et slikt fellesår vil også dempe det negative stempel «rest»-Gløshaugen vil få dersom dagens situasjon bare videreføres. Denne resten, med gamle navn som bygg, kjemi, maskin, er blitt tapere og vil nok ikke uten videre sitte stille og bli helt akterutseilt. Et felles første år, fulgt opp av spennende studieretninger (fakultære såvel som multifakultære) med gode navn, vil bli en fin mulighet for fornuftig fornyelse.
Allerede i opptaket til neste år bør vi bli enige om å fokusere på siv.ing., der alle retningene bare er spennende varianter, og så bør vi året etter, år 2000, ha første opptak til felles første år.