Modul 2

Viser veier til virkeligheten(e)

Den nye ex.phil.boka innenfor Modul 2 er resultat av tverrfaglig samarbeid, og problematiserer aktuelle spørsmål i vår tid - samt belyser universitetets rolle og funksjon. - Dette er langt på vei noe nytt i norsk ex.phil. sammenheng, slår førsteamanuensis Gunnar Fer-mann fast. Sammen med Torbjørn L. Knutsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap har han redigert den nye boka.

Modul 2 i det nye ex.phil. er en ektefødt NTNU-baby. Er det mulig å bygge bro mellom naturvitenskapene og teknologien på den ene sida, og humaniora på den andre? Hvor står samfunnsvitenskapene i dette bildet? Og hvordan kan et felles innføringsemne bidra til å skape ett universitet?

Nøster fra andre enden

To utredningskomiteer har arbeidet med det nye examen philosophicum ved NTNU, og Kollegiet og programstyret har fattet politiske vedtak. Resultatet er en deling av ex.phil. i to moduler (á 2,5 vekttall): I Modul 1 får studentene en innføring i filosofi- og vitenskapshistorie og prøves i en firetimers eksamen. Modul 1 ivaretar således kontinuiteten fra tradisjonell ex.phil. I Modul 2 gis studentene en innføring i sentrale temaer og problemstillinger i vår tid - teknologi og vitenskap; kultur og mangfold; menneske og individ; demokrati og dialog; miljø; etikk - samt vitenskapelig argumentasjon. Sistnevnte får studentene dessuten en praktisk øvelse i gjennom arbeidet med en eksamenstellende prosjektoppgave innenfor et eller flere av forannevnte temaer.
- Mens Modul 1 ivaretar de vitenskapsteoretiske linjene og forankrer studentene i en klassisk-filosofisk tradisjon av stor betydning for fremveksten av det moderne universitet, «nøster» Modul 2 fra den andre enden, sier Fermann: Modul 2 søker å styrke den studie- og samfunnsmessige relevans av ex.phil. gjennom student-aktiviserende arbeidsformer og ved å fokusere på aktuelle problemstillinger og temaer. Ulike faglige perspektiver brukes til å belyse problemstillingene.
- Selv om delingen av ex.phil. i en Modul 1 og 2 kan oppfattes som vilkårlig, har dette politiske grepet fått den virkning at Modul 1 og 2 i mangt fremstår som komplementære fagtilbud, fremholder Fermann. Han ser ikke bort ifra at andre universiteter kan ha noe å lære av ex.phil. slik det nå er utviklet ved NTNU.

Ikke for pugging

Det ble ganske fort klart at omleggingen av ex.phil. ved NTNU krevde utvikling av en nye lærebok innenfor Modul 2. Boka ble til i løpet av fem måneder, og ble såvidt klar ved oppstart for høstsemesteret 1998. Fermann og Knutsen organiserte arbeidet med boka, og er selv å finne blant bidragsyterne.
- Ferdigsstillelsen har vært en kollektiv kraftprestasjon, sier Fermann. Uten en inspirert gründerholdning og mye kvelds- og helgeinnsats fra en rekke fagpersoner innenfor samfunnsvitenskap, humaniora og siv.ing-fag, hadde Modul 2 måtte operere med et provisorisk og dårlig fagtilpasset pensum.
- Vi mener kapitlene i førsteutgaven står godt på egne bein, sier Fermann. Ved første revisjon vil vi få anledning til å integrere de ulike kapitlene og temaene enda sterkere enn det som var mulig i denne omgang. Den oppmerksomme leser vil likevel finne at det tematisk sett ikke er vanntette skott mellom kapitlene, sier han.
- For en som blar igjennom boka for første gang, kan den synes noe fragmentarisk - dere forteller ikke en historie fra A til Å, men legger den i stedet fram som et slags koldtbord hvor det bare er å forsyne seg?
- Jeg vil hevde at det enkelte kapittel i boka definitivt forteller «en historie fra A til Å», sier Fermann. Det har vært et poeng at det enkelte kapittel skulle framstå som et godt eksempel på vitenskapelig forfatterskap - i form, struktur og innhold. Til grunn for arbeidet med boka ligger en innrømmelse av at virkeligheten er komplisert - ofte til det fragmenterte. Ulike fagdisipliner ble gitt anledning til å belyse ulike deler av denne kompleksiteten. Vi har gjennom boka gitt førstesemesterstudentene et vindu til så vel vitenskapens som virkelighetens mangfoldige verden. Verken i innhold eller i organisering av boka har vi hatt til hensikt å konstruere en helhet og en harmoni som antakelig ikke finnes. Tvert imot oppfordres studentene i arbeidet med så vel boka som prosjektoppgaven til selv å ta et inngrep med mangfoldet, forholde seg til det, og se sammenhenger på tvers av temaer og perspektiver. Boka belønner den profesjonelle student som arbeider med den på kryss og tvers - og bruker den aktivt i prosjektarbeidet. Vi har definitivt ikke laget en bok som egner seg for pugging . Slike lærebøker finnes det allerede så altfor mange av, sier Fermann.

Gode erfaringer

- Hvilke erfaringer har dere gjort dere så langt med undervisningsopplegget i Modul 2?
- Kort fortalt? Studentene er fornøyde med den prosjektrettede arbeidsformen. De bifaller utvalget av problemstillinger til  semesteroppgaver. De er fornøyd med studentassistentenes arbeid og prosjektkollokviene. Så har det vært misnøye med forelesningenes relevans - vi har ikke villet røpe problemstillingene for semesteroppgavene før forelesningene var ferdige, og det var mange sure for. Så fra inneværende semester har vi valgt å offentliggjøre de tjuetalls prosjekt-oppgavene fra første dag. Der-med skulle sammenhengen mellom forelesninger og prosjektoppgaver bli langt lettere å få øye på. Videre mente mange studenter at pensum var for lite relevant, samt for dyrt i innkjøp. Boka vår representerer i så måte et svar på denne kritikken, avslutter Gunnar Fermann.

- Fascinerende famling

- Jeg synes Modul 2 framtrer som en interessant famling i å teste ut hva NTNU-prosjektet er for noe, sier førsteamanuensis Tord Larsen ved Sosialantropologisk institutt.

Larsen er en av bidragsyterne i «Virkelighet og vitenskap.» Han har skrevet kapitlet «om å tenke forskjeller» - en gjennomgang av menneskets hang til å dele oss selv inn i kategorier - historiske, såvel som kulturelle. Han tar utgangspunkt i «den relativitetens svimmelhet som kommer over oss når vi oppdager at våre mest grunnleggende måter å oppfatte virkeligheten på, er høyst lokale forutsetninger.»
NTNU som prosjekt - det handler om i hvilken grad «de to kulturene» kan kommunisere med hverandre. Redaktørene av «Virkelighet og vitenskap» åpner forordet med å vise til C. P. Snow’s bok «De to kulturer» -  de humanistiske fag og naturvitenskapene. I hvilken grad er det mulig å bygge bro over disse to tradisjonene?
- Vi vet jo ennå ikke om det er mulig å bygge en slik bro. For øyeblikket er flere spennende prosjekter satt i gang ved NTNU, prosjekter hvis suksess vil gi nye pekepinner om hvorvidt dette er mulig. Jeg anser denne nye læreboka i Modul 2 som et slikt prosjekt. Om man får det til, gjenstår å se, sier Larsen.
Utgangsspørsmålet til Larsen var om han synes Modul 2 representerer en forbedring i forhold til det tradisjonelle ex.phil-kurset. Vi ble etter hvert enige om at spørsmålet ikke lot seg besvare, blant annet fordi det forberedende Larsen selv tok for 35 år siden, neppe er sammenlignbart.
- Ex.phil representerer et ørlite forsøk på å sette studentene i kontakt med en bitteliten del av det som burde vært selvsagt viten for alle universitetsutdannede. Jeg er tilhenger av det amerikanske Collegesystemet, med en fireårig grunnutdanning. Dette er noe vi mangler i det norske systemet, poengterer Larsen.
 
SV møtestedet?

Redaktørene av læreboka framhever samfunnsvitenskapene som stedet hvor naturvitenskap og humaniora kan møtes og bli kjent med hverandre. Dette er et synspunkt Larsen deler.
- Det kan tenkes at samfunnsvitenskapene er møtestedet for en artikulasjon av dette møtet. Det gjenstår å se. Boka er blitt til i løpet av kort tid. Arbeidet har gått hals over hode: bidragsrytterne har skrevet under stramme tidsfrister, med arbeidstitler gitt av redaktørene.
- Men vi har hatt full mulighet til å komme med egne innspill, så det har ikke  vært snakk om overkjøring på noen måte, sier han.
- For en som blar gjennom boka for første gang, kan den virke temmelig fragmentert?
- Sier du det? Dersom du som leser sitter igjen med det inntrykket, kan det være et tegn på «diskursene» ennå ikke er på talefot - og kanskje aldri vil bli det. Om man føler at boka faller fra hverandre, er det muligens symptom på at C. P. Snow’s utsagn fortsatt har gyldighet.
Larsen understreker imidlertid at boka er et meget foreløpig produkt. Den vil snart bli underlagt revisjon.
- Når man tar de korte tidsfristene i betraktning, er jeg faktisk overrasket over hvor godt dette egentlig henger sammen. I neste runde vil medforfatterne kunne ha tid og anledning til å henvise til hverandre, til å integrere hverandres bidrag i egne skrivestykker. For det ligger sammenhenger i boka - linker som foreløpig ikke er gjort tilstrekkelig tydelige.
- Hva er din egen «magefølelse» med tanke på muligheten for vellykket møte mellom teknologi og humaniora?
- Jeg er åpen for overraskelser.
-Hva er den røde tråden i ditt bidrag?
- Den ligger i det todelte blikk - blikket på verden der ute - og samtidig på de forutsetninger vi gjør når vi beskriver det vi ser. Disse forutsetningene, eller forståelsesformene er et resultat av vår historie, sier Tord Larsen.
 
 

Virkelighet og vitenskap

Gunnar Fermann & Torbjørn L. Knutsen, red.:
Virkelighet og vitenskap: Perspektiver på kultur, samfunn, natur og teknologi
Oslo: AdNotam Gyldendal, 1998. 425 sider inkl. litteratur-liste og stikkordsregister.
Godkjent som pensum i Modul 2, Ex.phil. ved NTNU.

Kapittel 1:
Vår verden i utvikling
Her anlegger statsviterne Torbjørn L. Knutsen og Espen Moe en global og historisk tilnærming til utvikling som begrep og fenomen. Framstillingen er organisert omkring sentrale spørsmål: Hva er utvikling? Når, hvor og hvordan finner utvikling sted? Og endelig: Hvorfor har utvikling funnet sted? Spørsmålene belyses ved hjelp av empirisk materiale og et knippe ulike utviklingsteorier. Kapittelets vestlige tyngdepunkt balanseres et stykke på vei gjennom et eget underkapittel om utvikling utenfor Europa. Til slutt drøfter forfatterne ulike utviklingsfremmende faktorer opp mot hverandre ? inkludert teknologiens betydning, samt politiske og etiske dilemmaer knyttet til ulik utvikling mellom regioner.

Kapittel 2:
Hvordan er vitenskap mulig
I dette kapittelet tar sivilingeniøren og teknologi-sosiologen Knut H. Sørensen for seg de kulturelle forutsetningene for vitenskapelig arbeid, betydningen av tillit og troverdighet i kunnskapsproduserende arbeid, og betydningen av kommunikasjon mellom vitenskaper og mellom kunnskapsprodusenter og samfunnet. Etter å ha argumentert for at det knapt finnes noen «enhetsvitenskapelig tenkemåte eller metode», avslutter Sørensen kapittelet med å peke på dilemmaer den frie forskning ved universitetene står overfor.

Kapittel 3:
Demokrati, vitenskap og ekspertise
Her gjør Sørensen rede for hvordan vitenskapsbasert ekspertise har oppstått og utviklet seg, og øvet innflytelse på utvikling av samfunnet. Framstillingen er illustrert gjennom biografier av framstående forskere og entreprenører innenfor fysikk, pedagogikk, veibygging og helseutbygging. Kapittelet rundes av med diskusjoner om forholdet mellom ekspertstyre og demokrati, og forbindelseslinjen mellom vitenskap og ekspertise.

Kapittel 4:
Disiplinering og tverrfaglighet
Sørensen drøfter bakgrunnen for framveksten av fagdisipliner og viser med eksempler hvordan fagdisipliner kan vokse fram både gjennom avskalling fra moderdisipliner og fra tverrfaglige områder. Det pekes på både fordeler og ulemper ved disiplinorganisering, og det vises hvordan tverrfaglighet har oppstått i forlengelsen av problemorientert (til forskjell fra disiplinorientert) generering av forskningsproblemstillinger. I forlengelsen av dette drøftes og problematiseres (ulike former for) tverrfaglighet: «Hva er forutsetningene for en konstruktiv tverrfaglighet?»; «Hvordan «ser» fagene forskjellig, og hva kan gjøres for å bygge bro?»; Hvordan lever vi med de andre (fagene)?»

Kapittel 5:
Menneskeskapt miljø-endring og internasjonalt samarbeid
I dette kapitlet anlegger statsviter og medredaktør Gunnar Fermann et politisk perspektiv på menneskeskapt miljøendring og mulighetene til å håndtere negative miljøtrender gjennom internasjonalt samarbeid. Etter å ha vist hvordan synet på natur har utviklet seg i takt med menneskets evne til å mestre naturen, drøftes og spores miljøendring i dets ulike uttrykk og årsaker. Teknologiens tosidige «ansikt» som problemskaper og problemløser vektlegges spesielt i de påfølgende avsnittene om perspektiver på problemløsning.

Kapittel 6:
Iverksetting av «kretsløpsbasert miljøpolitikk»
Sivilingeniøren Helge Brattebø legger her det internasjonale og politiske perspektivet anlagt i forutgående kapittel, ved å sette søkelyset på nasjonal og lokal iverksetting av miljøtiltak generelt, og en kretsløpsbasert og industrirettet miljøpolitikk spesielt. Dette tuftes på en gjennomgang av perspektiver på bærekraftig utvikling og fysiske grenser. Etter en gjennomgang av systemtenkning som plattform for miljøtiltak og bruk av virkemidler i norsk miljøpolitikk, drøftes perspektivet «industriell økologi» som et rammeverk for iverksetting av helhetlige tiltak med vekt på samarbeid, miljøtilpassede produkter, kretsløp og resirkulering.

Kapittel 7:
Styring og ledelse i «det globale samfunn»
Her tar organisasjonssosiologen Per Morten Schiefloe for seg den stadig sterkere gjensidige avhengigheten mellom land på område etter område (globalisering) og de virkninger denne utviklingen har for nasjonal styring og organisasjonsmessig ledelse. Sentrale sider ved globaliseringen drøftes med særlig vekt på hvilke konsekvenser dette har for økonomisk integrering  og økonomisk avhengighet for så vel nasjoner som bedrifter. Det fokuseres spesielt på hvordan globaliseringen begrenser mulighetene for nasjonal politisk styring.

Kapittel 8:
Demokrati og dialog
Kapittelet er skrevet av statsviteren Torbjørn L. Knutsen og filosofen Helge Høibraaten. Det er delt i fem deler: Den første og andre delen blottlegger noen av demokratiets antikke og moderne røtter, og viser at styreformen først fikk sitt modne uttrykk i Europas urbane, vestlige områder. I del tre tas noen av demokratiets grunnverdier opp til drøfting slik disse ble definert i opplysningstidens England og Frankrike. Fjerde del drøfter noen av endringene av demokratiet i det 20 århundre, med særlig vekt på utviklingen av partier og partisystemer i Europa. Femte del gir en systematisk analyse av sider ved dagens demokrati fra en statsvitenskapelig og normativ-filosofisk synsvinkel.

Kapittel 9:
Om å være en del av samfunnet
Her drøfter filosofen Henrik Syse spørsmålet om hvordan mennesker bør leve sammen. Det gjøres langs så vel spørsmålets private (personlig etikk) som offentlige (samfunnskontrakten) dimensjon. Tilnærmingen til etikk og politikk ? og drøftingen av sammenhengen mellom dem ? skjer gjennom problemfokuserte portretter av sentrale filosofers tenkning ? fra Aristoteles via Sokra-tes til Kant, og fra Thomas Aquinas via Hobbes til Locke.

Kapittel 10:
Om å tenke forskjeller
I dette kapittelet gjennomgår sosialantropologen Tord Larsen noen av de intellektuelle og filosofihistoriske forutsetningene for at europeerne kom på den tanke at måten virkeligheten erkjennes på kan variere fra epoke til epoke, og fra samfunn til samfunn. Virkeligheten og oppfatninger av samfunnet, normer og verdier varierer og er altså å oppfatte som relative størrelser. I utdypingen og forklaringen av dette introduserer forfatteren oss for skillet mellom objekt og subjekt.

Kapittel 11:
Mennesket i samspill med sine omgivelser
Psykologen Birthe Loa Knizek ser på menneskets plass og rolle i de naturlige omgivelser: Pop-pers tre-verden teori setter mennesket i sentrum som beherskere av en (biologisk) mental  arena (den andre verden) med evne til å skape et univers av ideer, innovasjoner og kulturelle uttrykk (den tredje verden). Ved å sette ideene i arbeid, setter mennesket spor etter seg i den naturlige/materielle verden (den første verden). Dermed åpnes det teoretisk opp for at mennesket ikke bare er et produkt av naturlig seleksjon, men dessuten kan påvirke sine omgivelser og dermed sine egne levekår.