Vel overstått jubel - tre dager til ende
Full oppsetning av Mozarts opera Tryllefløyten var det største løftet da Musikkonservatoriet jubilerte tre dager til ende. En nasjonal fagkonferanse om musikklærerutdanningen, et trettitalls deltakere, kirkemusikk- og jazzkonserter inngikk i en musikalsk 25 timers jubileumsstafett. Nå er spørsmålet om sammenslåing med Institutt for musikkvitenskap det mest aktuelle.
Tryllefløyten ble spilt to kvelder i Olavshallen. Regien og scenografien var tydelig inspirert av et stort veggmaleri, som Håkon Bleken og Håkon Gullvåg malte for to år siden på Lademoen. Studenter og gjestesolister, 100 i tallet, deltok på scenen og i orkestergraven. Produksjonen var det største økonomiske og kunstneriske fellesløftet i konservatoriets 25-årige historie. Elever fra Trondheim Kommunale Musikkskole deltok i oppsetningen, som en markering av sitt eget 25-års jubileum.
25 timers konsert
Ansatte og studenter arrangerte en musikalsk stafett,
som mer eller mindre uavbrutt varte i 25 timer. Stafetten startet i Olavskvartalet,
og gikk trommende gjennom byens gater fredag den 4. september. Kirkemusikk
i Nidarosdomen, svingende toner i Olavskvartalets jazzkjeller og orgelmaraton
i Vår Frue kirke lørdag sto på programmet. Stafetten
hadde også nattetappe.
- Stafetten ble avsluttet med en jubileumskonsert med
studenter og musikkskoleelever, og var en måte å binde jubileumsmarkeringen
sammen på. To av deltakerne repeterte sine eksamenskonserter fra
i vår, sier førstekonsulent Erik Hagtun - som også var
produsent for Tryllefløyten. På programmet var også
en mottakelse i Olavskvartalets Lillesal. Rektor Emil Spjøtvoll,
Trondheims ordfører, ansatte og pensjonister overvar takketaler
og gratulasjoner. Gaver ble overrakt fra Norsk musikkliv og musikkinstitusjoner.
Sammenslåing
Øvings- og undervisningsrom deler konservatoriet med
Trondheim Kommunale Musikkskole. Når konservatoriefolket tar kveld,
kommer de unge håpefulle med sine mini-instrumenter. Flere av studentene
underviser og leder øvingene for barna ved musikkskolen. Samdriften
gir gjensidige fordeler ved at studentene får pedagogisk praksis,
og mens barna får kvalifiserte musikklærere. På sikt
skal konservatoriet slås sammen med Institutt for musikkvitenskap.
Da melder spørsmålet seg om plasskapasitet og lokalisering.
- Konservatoriet og Instituttet må lokaliseres
under samme tak. Hvis ikke, mister en sammenslåing betydningen, mener
Hagtun.
Historikk og fakta
- 25 års drift er en milepæl. Før den
tid fantes ikke offentlig musikkutdanning i Trondheim, sier Hagtun. I 1911
ble den privateide Trondhjems Musikkskole opprettet som organistskole for
kirkemusikere. Da skolens eier døde, ble det arbeidet for at skolen
skulle bli offentlig. I 1973 oppsto en deling, der Trondheim kommunale
musikkskole og Trøndelag Musikkonservatorium ble en realitet. Konservatoriedelen
ble til stiftelse, og ga yrkesutdanning i musikk.
Staten overtok i 1986, med tilhørende status som
regional høgskole for musikkutdanning. Sist på 80-tallet sto
Olavskvartalet ferdig, der Konservatoriet nå holder hus. Symfoniorkesteret
og den kommunale musikkskolen deler de samme lokalene. Omorganisering av
de statlige høgskolene i 1994 medførte at Trøndelag
Musikkonservatorium ble lagt under Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Etter halvannet år ble konservatoriet innlemmet i NTNU, og skiftet
med tiden navn. Profesjonsutdanningen i musikk har i dag universitetsstatus,
underlagt Det historisk-filosofiske fakultetet. Landets første jazzutdanning
på konservatorienivå startet som et forsøk høsten
1979. Via et permanent to-årig studietilbud i 1982, ble tilbudet
utvidet til fire år i 1992. I dag har jazzstudiet omlag 40 plasser.
Andre spesialtilbud er musikkteater - videreutdanning, og musikkteknologi
- med eget studio.
Musikklærerutdanningen:
Bredt - eller spesialisert faginnhold?
Bør faglærerutdanningen for musikkpedagoger
ha en bredere fagplan? Skal alle studere litt om mye - eller kan musikere
fordype seg i hovedinstrumentet sitt og siden bli deltidslærere i
grunnskolen?
Faginnhold og rammeplan for musikkpedagogutdanning ble
diskutert da konferansen «Musikklærerutdanninga inn i år
2000» ble arrangert i anledning 25-års jubileet. Et trettitalls
musikkpedagoger fra hele landet var samlet.
Wenche Waagen er undervisningsleder ved Musikkonservatoriet,
og ledet fagkonferansen. Hun mener konservatorieutdanningen må favne
videre enn dagens, fordi mange tar musikklærerjobb etterpå.
Som en følge av økt bredde, mener hun at instrumentopplæringen
må reduseres noe i timetall - selv om også den er viktig. -
Som lærer trenger man bred kunnskap for å drive musikalsk/estetisk
veiledning, tema- og prosjektarbeid i undervisningen, sier hun. Waagen
tok også til orde for at pedagoger ved musikk- og kulturskolene har
enormt etterutdanningsbehov. Hun har deltatt i utarbeidelsen av rammeplanen
for faglærerutdanningen i musikk, dans og drama. Utkastet ble sendt
ut til høring i vår, og ventes iverksatt høsten 1999.
Gehør for metode
Skrivebordspedagogikk, kaller jazzmusiker og førsteamanuensis
John Pål Inderberg innholdet i foreslåtte rammer for musikkpedagogutdanningen.
Han har lite til overs for allsidigheten, og ønsker at studentene
han underviser, skal få spesialisere seg de første årene
av studiet. Først mot slutten av studiet kan han gå med på
at de bør utvide fagområdet til å innbefatte annet enn
hovedinstrumentet.
- Bredde er riktig nok viktig, men spesialmiljøene
ved konservatoriene må ha anledning til fordypning med et hovedinstrument
i starten. Ensrettingen der alle skal undervises i et bredere fagfelt,
er faglig ødeleggende.
- Hovedinstrumentalistene bør få styre seg
selv sammen med lærerveileder. Studentene er musikalske gründere
- ikke nikkedukker, sier Inderberg. Han mener rammeplanen for musikklærerutdanningen
er initiert av skrivebordspedagoger. Selv utdanner han gjerne «gnagsår»,
som legger seg etter offentlige pengebevilgere.
Egen metode
Utdanningen setter solistkrav og notespilling foran improvisasjon
og gehørbasert spilling. Derfor har Inderberg funnet en måte
der barokk-, afro-amerikanske, tolvtone- og andre stilarter møtes
i en felles metode.
- Eneste felles instrument for stilartene er utøverens
indre gehør. Denne metoden er «enkel». Lærere,
studenter eller gruppen tar et utvalg takter i et musikkstykke. Så
hermer de etter med stemmen slik at både harmoni, melodi, bassgang,
akkorder, klanger, vibrato og rytme blir kopiert med gehøret som
verktøy. Når studenten har gjentatt dette mange ganger, overlæres
metoden. Studenten blir i stand til å bruke gehøret bedre,
sier John Pål Inderberg.