Interessert i Trondheim og trondheimske forhold -  Stort eller smått, allment eller sært: Hvis noen i det hele tatt har skrevet om det emnet du er opptatt av, vil du høyst sannsynlig få vite det ved å konsultere «Bibliographia Trondhjemiana».

Mer enn femten års arbeid ligger bak, og nesten femten tusen henvisninger er resultatet: På mandag ble «Bibliographia Trondhjemiana» høytidelig overrakt ordfører Marvin Wiseth av mannen bak verket, Wilhelm K. Støren. Han er pensjonist, historiker og tidligere overbibliotekar ved Universi-tetsbiblioteket i Trondheim, og Trondheims-bibliografien må vel kunne sies å være hans livsverk.

- Alle som har arbeidet i publikumstjenesten ved et bibliotek, vet hvor viktig en god bibliografi over et emne er. Det gjelder ikke bare monografier, men vel i enda sterkere grad materiale som er publisert i aviser, tidsskrifter o.l. Ved siden av at jeg i en årrekke hadde arbeidet med forskjellige sider av Trondheims historie, fikk jeg stadig spørsmål om avisstoff som skulle være publisert engang i fortiden, skriver Støren i forordet til det 750 sider store verket, som en forklaring på at han i det hele tatt tok på seg dette store arbeidet.

Kan aldri bli fullstendig

Som bibliografiens tittel tilsier: det er Trondheim og trondheimske forhold som er temaet for Størens verk - et tema han har arbeidet med fra mange vinkler gjennom hele sitt historiker-, bibliotekar- og bykjennerliv. Og Trondheim har vært omtalt i atskillige bøker, tidsskrifter, avisartikler, privatarkiver, hovedoppgaver, kart, manuskripter, oppslagsverk osv. osv. Hele 14 800 titler, fra 1519 til 1990, har Støren funnet fram til, og enda tror ikke forfatteren et øyeblikk at han har fått til en fullstendig bibliografi. - Jeg kunne nok ha ønsket å gå enda nøyaktigere gjennom den lokale pressen, som for eksempel menighetsblader, medlemsblader for alskens foreninger osv. Men som enhver biblotekar vet: det er umulig å skape en fullstendig og ufeilbar bibliografi. Det vil alltid være behov for rettinger og supplementer, sier Støren.

Henvisningene er gruppert i 18 tema, fra naturforhold og historie til bebyggelse og sosiale forhold, fra rettsvesen og skoleforhold til språk, litteratur og folkeminne. Pluss atskillig mer. Her finner vi blant mye, mye  annet henvisninger til reisebeskrivelser og dagbøker, til middelalderklostre og legatordninger, til religiøse sanger og slaktehus, til folkedrakter og Bakklandsgutter. Utenlandske henvisninger er også i noen grad tatt med. Et person- og sak-register bak i boka gjør den lett å finne fram i.

For noen år siden ble Wilhelm K. Støren rammet av helseproblemer. Da hadde han rukket å gjøre så godt som all registreringen, og en redaksjonskomite bestående av Universitetsbibliotekets Anne Grønli, Harald Nissen og Monica Aase, ferdigstilte materialet og gjorde det klart for publisering. Datakonsulent Kjell Arntzen har tilrettelagt bibliografien i database. Trondheim kommune har bidratt vesentlig til trykkerikostnadene.

Bibliographia Trondhjemiana er også lagt ut på Internett, under navnet TROBIB. Her vil en ha atskillig flere søkemuligheter enn i den trykte utgaven.

SISTE:

Wilhelm K. Støren døde natt til onsdag den 31. september, ett døgn etter at han overleverte sitt livsverk. Universitetsavisa var dessverre ikke kjent med dødsfallet da den gikk i trykken samme onsdag. Størens kollega gjennom mange år, førstebibliotekar Harald Nissen, har skrevet et minneord om Støren, som kommer i neste nummer av Universitetsavisa.
 

Noen deler kunst, kultur og samfunn

Kunst-, kultur- og samfunnsfagmilj¿ene ved NTNU er nå samlet mellom to permer, supplert med cd-plate og et bilde. Resultatene av et halvt års arbeid ble sist mandag presentert for mediene og et spent publikum på Dragvoll.

Bærebjelken i presentasjonen er boka "Noen deler viten", redigert av Tone Kvenild og Nina Tveter. Bidragene i boka kommer fra fagmilj¿ene selv, og selve prosjektet ble initiert av det forrige rektoratet ved NTNU.

- Mandatet var å få fram kunst-, kultur- og samfunnsfagmiljøene. Redaksjonsuvalget har jobbet fram en artikkelsamling, hvor vi har forsøkt å få til et mest mulig spennende og bredt spekter på artiklene. Vår ide var ikke nødvendigvis å trekke fram de viktigste forskningsområdene ved hvert institutt, men snarere å gi et publikumsvennlig og variert utvalg. Denne boka er både en artikkelsamling og et oppslagsverk. I artikkeldelen er en del av de 29 insituttene representert, mens i faktadelen har alle instituttene selv presentert sine forsknings- og kompetanseområder, sier Tveter, som håper boka kan spore til å øke formidlingslysten blant NTNUs forskere.

Etter reaksjonene å dømme er Dragvollmiljøet godt førnøyd med resultatet:

- Presentasjonen av fagmiljøene er blitt bra, men rimeligvis vil noen fagmiljøer føle at nettopp deres fag og forskningsprosjekt ikke er kommet med i tilstrekkelig grad. Dette er noe som alltid vil skje i slike prosesser. Her har forskerne selv presentert sine prosjekter. Nå ser fagmiljøene at det går an å lage noe spennende utav prosjektene sine. Jeg tror dette prosjektet kan inspirere til deltakelse i tilsvarende prosjekter senere, og slik gjøre det blir lettere å få med forskere ved neste korsvei, sier avdelingsleder Bjørn Halonen ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse.

Dekanus ved Historisk-filosofisk fakultet, Håkon With Andersen, er meget godt forn¿yd med prosjektet. - Vi ønsker å bygge sammen og kombinere disse typer av utdanninger på en ny måte, og lage et spennende og anderledes universitet. Dette er en lang prosess som handler om å bygge bro mellom flere fagmiljø. Da er det en fordel å vite hva de ulike fagene står for. Vi må kjenne hverandre for å bli venner, og dette prosjektet kan v*re et godt bidrag til dette, noe NTNU være stolt av, sier With Andersen.

Også fakultetsdirektør Gunnar Parelius ved Fakultet for arkitektur, plan og billedkunst er fornøyd med resultatet. - Vanligvis er slike brosjyer kjedelige, da de ofte har form av pliktl¿p der alle må si litt om alt. Vi har klart å finne en litt annen form, som har gjort den mer lesverdig og attraktiv. Målet var at det skulle bli noe som folk ville ha og ta vare på. Etter forholdene synes jeg vi har kommet et godt stykke på vei mot det målet. Jeg synes at redakt¿rene, spesielt skal ha ros for den innsatsen de har lagt ned, avslutter Parelius.