- Vi ser mye ukritisk infosøking ved NTNU. Lærerstaben er ikke flink nok til å motivere studentene til gode arbeidsvaner når det gjelder informasjonssøking. Ofte går de selv foran som dårlige eksempler, sier fungerende biblioteksdirektør Ingar Lomheim.
Utbredelsen av Internett gjør det lettere å
bli informert, men vanskeligere å bli klok. Problemet er ikke lenger
å skaffe til veie informasjon, men å kvitte seg med overflødig
og dum info. Dermed stilles også de overfor nye utfordringer, som
forvaltere av samfunnets kunnskapsbase ? bibliotekarene. Dette gjelder
i særdeleshet de som arbeider ved universitetene. I en situasjon
hvor all verdens info - i prinsippet - er tilgjengelig fra hvilken som
helst kontor-pc, må universitetsbibliotekene jobbe hardt for å
henge med i utviklingen, aller helst ligge et hestehode foran, for å
rydde rom for seg selv. Hva skal vi egentlig med dem?
- Kvalitetssikring. Det er ett ord som melder seg umiddelbart.
Internett er kaos, en jungel hvor det er vanskelig å finne fram og
hvor du finner håpløst mye unyttig eller villedende materiale.
Her bør vi som profesjonelle på området kjenne vår
besøkelsestid, sier fungerende direktør Ingar Lomheim og
leder for teknisk hovedbibliotek, Anita Hagen.
Det Digitale Bibliotek
Universitetsbiblioteket satser for tida hardt på
å bygge ut den elektroniske delen av sitt tilbud. Undertegnede benyttet
denne artikkelen som en anledning til å utforske mulighetene som
man tilbys med bibliotekets hjemmesider som utgangspunkt. Og det virker
lovende. Men ufullstendig. Den forsøksbaserte tidsskrift-oversikten
mangler for eksempel ikke-teknologiske magasiner fra utlandet.
Likevel: Det digitale bibliotek er under full utvikling.
Ikke bare tidsskrifter, også bøker legges i noen grad ut digitalt.
Eksempelvis er tilleggspensum i det såkalte Modul 2 - Fellesemnet
- lagt ut elektronisk, og studenter kan laste ned stoff herfra til bruk
i oppgaveløsning.
Det er et bibliotek som ikke er en avgrenset enhet: Det
er mer en funksjon enn en fysisk samling bøker. Målet er universell
tilgang på dets tjenester - en tilgang som er uavhengig av tid og
sted. Samlingene i det digitale bibliotek er ikke begrenset til elektroniske
versjoner av trykt materiale. Det blir også mulig å gå
inn i interaktiv digital informasjon. Og, ikke minst: Det digitale bibliotek
eksisterer i symbiose med det papirbaserte bibliotek.
- I dag har vi over 15 000 løpende tidsskrifter
i våre filialer ved NTNU. Vi regner med å redusere antallet
drastisk i årene som kommer, men håper å kunne erstatte
dette med gode elektroniske fullteksttilbud fra nettet, sier Lomheim.
Men om det «virkelige bibliotek» nå
komplementeres med det digitale bibliotek, betyr ikke det at førstnevnte
stenger dørene. Tvert i mot har man nå startet med lørdagsåpent
bibliotek også ved hovedfilialen på Gløshaugen og på
Arkitekt. Andre bibliotek ved UBiT har holdt åpent på lørdag
i lang tid.
Dårlige forbilder
- Vi merker at servicen vi yter, endrer karakter, også
i det daglige. I stadig større grad handler det om å bistå
kunder med å søke, sier Lomheim og Hagen.
Denne funksjonen blir stadig viktigere. Derfor bistår
biblioteket også stadig mer i kursing av studenter rundt om på
fakultetene. Fakulteter med problembasert læring går foran
i så måte, og sørger for at studentene får kunnskaper
i informasjonssøking tidlig i studiet.
- Men mye gjenstår. Mange tror øyensynlig
at de greier seg med Internett. Vi ser mye ukritisk informasjonssøking
her ved NTNU. Siden bibliotekets brukeropplæring for det meste er
frivillige kurs, når vi ikke på langt nær alle, og lærerstaben
ved universitetet er ikke flinke nok til å motivere studentene til
å bruke biblioteket. Mange av lærerne er dessuten dårlige
forbilder i så måte, sier Lomheim.
- Hvem er verst - teknologer, samfunnsvitere eller humanister?
- Jeg kan ikke si noe sikkert om det. Imidlertid er det
et faktum at teknologistudiene har vært svært pensumfokusert. Større
grad av problembasert læring vil tvinge fram en mere aktiv bruk av
våre tjenester, sier Lomheim.