Mellom velferd og lønnsomhet
Samskipnadens evige dilemma er spørsmålet om hvordan man kan få oppfylt målene om å gi studentene et kvalitetsmessig best mulig tilbud til en pris som fremdeles er overkommelig.
Ett av hovedproblemene til Studentsamskipnaden i Trondheim i dag er
det misforholdet som er oppstått mellom studentenes oppfatning av
pris og kvalitet på det tilbudet som gis, og SiTs egen oppfatning.
Fra studenthold stiller man seg ofte uforstående til bakgrunnen for
de prisøkninger samskipnaden foretar, mens samskipnaden på
sin side ikke er særlig flink til å forklare studentene hvorfor
dette er nødvendig. Og enkelte ganger burde prisøkning ikke
være nødvendig. Velferds-tinget ønsker her å
stille spørsmålstegn ved hvorvidt SiT egentlig selv forstår
hva den driver med på dette området.
Grunnlaget for SiTs priser i året som kommer, legges i disse
dager gjennom behandling av budsjettpremissene. Ved fjorårets behandling
ble det innført et nytt prinsipp der Studentsamskipnaden i Trondheim
gikk inn for at konsernets egenkapital skulle forrentes minimum lik inflasjonen.
Kort fortalt betyr det at man vil vedlikeholde de verdier som ligger i
selskapet på en slik måte at samskipnaden i fremtiden ikke
vil være mindre verdt enn det den er i dag. Mesteparten av overskuddet
i Studentsamskipnaden i Trondheim kommer fra finans-inntekter; men denne
inntekten var i år beregnet til ikke å være stor nok
til å dekke dette kravet. Det overskytende beløp måtte
derfor tas fra samskipnadens inntektsbringende virksomhet; dvs. boliger
og kantiner. Resultatet av dette, slik studentene fikk føle det
på kroppen, var til dels store prishopp på disse tilbudene.
Som et resultat av dette begynte Velferdstinget å stille seg spørsmålet
om hvorvidt samskipnaden ikke i realiteten forvaltet sine verdier for godt,
slik at nutidens studenter ikke bare betaler for de nødvendige utgifter,
men faktisk også bidrar til en økning i samskipnadens kontantbeholdning
uten at denne igjen kommmer studentene til gode.
Prinsippet om forrenting av egenkapitalen er et godt bedriftsøkonomisk
prinsipp for å forhindre verditap i virksomheten. Men Studentsam-skipnaden
i Trondheim er ikke en vanlig bedrift. Hele selskapet er opprettet med
det for øyet å bedre studentenes utenomfaglige velferdstilbud,
og det er her samskipnaden finner sin berettigelse. Det er derfor også
viktig at de reelle overskudd virksomheten genererer (dvs. det som går
ut over oppfyllingen av kravet om opprettholdelse av verdien) tilbakeføres
til studentene. Et slikt overskudd skulle derfor føre til prisreduksjoner.
De finansplasseringer som foretas av Studentsamskipna-den i Trondheim,
må holde seg innenfor det som i markedet kan betegnes som rimelig
sikre rammer. Studentsamskip-naden i Trondheim skal ikke bruke studentenes
penger til spekulasjoner i usikre papirer eller til å kjøpe
eierandeler i bedrifter som tilhører høyrisiko bransjer (kfr.
saken om Universitetsforlaget, som Velferdstinget vedtok burde selges allerede
for flere år siden, nettopp med denne begrunnelsen). Det er for oss
også viktig at samskipnaden begrenser den tid og energi den legger
inn i driften av inntektsgivende ekstern virksomhet (f.eks. reisebyrå),
da dette kan føre til et skifte i fokus i administrasjonen fra velferd
for studenter og over til rene bedriftsøkonomiske lønn-somhetshensyn.
Samtidig er Velferdstinget fullt innforstått med den rolle midler
generert på denne måte spiller i å holde prisene på
samskipnadens tilbud for studentene nede. Velferdstinget aksepterer derfor
at Studentsamskipnaden i Trondheim involverer seg i denne typen virksomhet
så lenge den bidrar med store overskudd, og disse midlene kommer
studentene til gode gjennom å bli ført tilbake inn i primærområdene
(bolig, barnehage, helsetjeneste etc).
I disse dager har Velferds-tinget vedtatt et innspill til budsjettpremissene
til Stu-dentsamskipnaden i Trond-heim som vil hjelpe samskipnaden å
løse disse problemene. Forslaget vårt går kort fortalt
ut på å hindre at dagens studenter må bidra til å
øke samskipnadens egenkapital ut over det som er nødvendig
for å vedlikeholde verdiene, ved at vi forhindrer at det legges et
forrentingskrav på de deler av egenkapitalen som allerede forvalter
seg selv. Dersom våre forslag blir vedtatt av Konsernstyret, skulle
inntektene på finansplasseringene slik de er i dag alene kunne oppfylle
det økte inntjeningskravet.
Vi får håpe at Konsernsty-ret har meningers mot nok til
å kunne få gjennom disse endringene til beste for studentene
i Trondheim, og ikke lar seg overtale av administrasjonen til å forvalte
samskipnadens midler som om det var en hvilken som helst vanlig bedrift.