Professor Svein Sigmond ved NTNU er fortvilet over de elendige fysikkunnskapene elevene har fra den videregående skolen. Nylig strøk 108 av 166 oppmeldte studenter på en eksamen.
- Den videregående skolen har med sin fysikk- og matematikkundervisning bedratt elevene til å tro at fagene kan forstås uten trening i bruken av fagenes elementære verktøy. Vi trenger et halvt år ekstra for å gi studentene det samme grunnlaget som de hadde med seg fra gymnaset for tretti år siden, sier Sigmond.

Professor Svein Sigmond ved Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk mener at besvarelsene viser at ungdommene fra den videregående skolen i dag har store vansker med å overføre et problem til matematisk form - noe som er nødvendig for å løse problemer. Kravene til absolutte kunnskaper har stadig blitt svekket. I matematikk, etter Reform 94, har opplæring og trening i regning med symboler (algebra) blitt sterkt nedprioritert til fordel for direkte løsninger av små tallproblemer med grafisk kalkulator. Fysikklærerne i den videregående skolen er oppmerksomme på problemene, men de er styrt av departementets eksamensoppgaver.
- Kravene innen naturforskning, medisin og ingeniørvitenskap er absolutte, og ikke styrbare fra utdanningsteoretikere i et departement  NTNU kan ikke nøye seg med å bringe sine studenter opp på et nivå som bare er godt relativt til beskrivende eksamensoppgaver. Norge har ikke råd til flere Sleipner-ulykker, og folk har ikke helse til å bli operert av en kirurg som bare har et «helhetssyn» på menneskekroppen, sier Sigmond.

Kompletteringskurs

For at en ungdom i det hele tatt skal kunne få studere et av ingeniørfagene ved NTNU, kreves en del grunnleggende kunnskaper.  Undervisningen på det gamle NTH forutsetter at studenten har full fordypning i matematikk, full fordypning i kjemi og full fordypning i fysikk fra videregående skole. Likevel er det mulig å komme inn uten  full fordypning i kjemi eller fysikk, men da må man ta et kompletteringskurs  i fysikk eller kjemi, som bringer kunnskapene opp til tilsvarende full fordypning, nemlig det som kalles 3 KJ og 3 FY. Begge kursene varer 14 dager i august, og går samtidig, noe som i praksis betyr at man må ha hatt full fordypning i  alle fall ett av fagene. Kursene er intensive, men professor Sigmond mener at man med et grunnlag fra videregående kalt 3 KJ og 3 FY skal kunne greie eksamen etter to uker.
 

Stor strykprosent

Men så enkelt var det altså ikke. Datamaskinene på NTNU ser hvilken utdanning elevene har, og 244 ferske studenter manglet fordypning i fysikk. Disse ble derfor automatisk oppmeldt til kompletteringskurset og til eksamen. Av de 244 var det 78 som ikke møtte til eksamen. Noen få av de som møtte til den fire timer lange prøven, leverte blanke ark, og enkelte forsto ikke spørsmålene og svarte helt i ørska.
Da sensuren falt, viste det seg at hele 108 av de 166 frammøtte hadde strøket - dette til tross for at kravet var å svare riktig på bare seks av 17 oppgaver.
- Når vi begynte å dukke ned i besvarelsene, så vi hvor ille det egentlig var, og vi bestemte oss for å sensurere med vanlig karaktergiving, altså ikke bare bestått eller ikke bestått. Med så katastrofale resultater trengte vi å kjenne hele karakterfordelingen, for å kunne vurdere hva som svikter og hvordan det kan rettes opp, forteller Sigmond.
-Grensen for stryk ligger på 4,25. Gjennomsnittet av alle besvarelsene - medregnet de som sto - var på 4,5. Man kan på en måte si at hele kullet strøk på snittet.

Fortsetter likevel

Kompletteringskursene  er en del av den obligatoriske undervisningen ved NTNU. I praksis har det imidlertid liten betydning om man står til kompletteringskursets eksamen. Studentene er allerede tatt opp ved NTNU, og kan fortsette å studere videre. Det som bekymrer fysikkveteranen Sigmond, er skoleverkets avslappede holdning til faktiske kunnskaper - til kunnskaper som skal være basisgrunnlaget for videre høyere utdanning.
- Det virker som om stoffet i den videregående skolen for all del skal gjøres spennende og at dette har høyeste prioritet. Pugging og repetisjon, drilling slik at stoffet sitter, er noe man skal ha seg frabedt. Jeg har prøvd 30 år gamle oppgaver under øvinger i grunnleggende fysikkfag på ferske studenter, og det er helt åpenbart at ungdommene i dag kan mindre elementær fysikk enn før. Dette bør bekymre de som legger opp undervisningen i den videregående skolen. Ingeniører kan ikke nøye seg med å « forstå de store sammenhenger», synes, mene og tro. Ingeniører skal vite, sier Svein Sigmond.
 

Norsk fysikklærerforening:

- Tidene har endret seg

Anders Isnes er leder i Norsk fysikklærerforening og styrer ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo. Han er også en av forfatterne av lærebøkene i fysikk, som brukes i den videregående skolen. Isnes mener at professor Svein Sigmond har et poeng i sin kritikk, men at det finnes forklaringer på hvorfor det har oppstått et gap mellom skolen og universitetet:
- For 30 år siden var gymnaset en utvalgsskole, der de som gikk reallinja hadde matematikk og fysikk som spesialiteter. Det var bare naturlig at disse fordypet seg, og hadde en god del av grunnkunnskapene inne når de begynte på f.eks. NTH. Videregående skoler skapte kompetanse til videregående studier. I dag er gymnaset - eller den videregående skolen - en mer allmenndannende skole. Det samme gjelder fysikk som har blitt et mer allmenndannende fag. Det er ikke så mye «matematisering» av fysikken som det engang var, og dette forklarer noe av problemet. Dagens studenter opplever «matematiseringen» av fysikken som et problem.
- Men de ferske studentene får et kompletteringskurs, og langt over halvparten stryker. Hvordan forklarer du det?
- Fordypningsfaget i fysikk, det vi kaller 3 FY, er et modningskurs i sisteåret i den videregående skolen som elevene bruker tid på.14 dager - som NTNU tilbyr - er kanskje for kort og intenst til at de nye studentene greier å få med seg innholdet. Samtidig viser internasjonale undersøkelser at norske elever som vitterlig har fordypet seg i 3 FY, er blant de beste. Dette hører også med i bildet, mener leder i Norsk fysikklærerforening, Anders Isnes.