Stipendordninger for tre millioner kroner årlig skal sørge for at NTNU får flere kvinner i faste vitenskapelige stillinger.

Hundre års likestillingsarbeid til tross: Fortsatt sitter det ikke kvinner i mer enn ni prosent av landets professorater.Ved NTNU er prosenten så lav som fem. For førsteamanuenser ligger det litt bedre an ? her er kvinneandelen ved NTNU 24,5 prosent - men heller ikke det er all verdens å slå i bordet med. 

Snart går en rekke professorer av for aldersgrensen, og NTNU får en gyllen anledning til å gjøre noe med kvinneprosenten. Men mange kvinnelige førsteamanuenser mangler det siste, lille som skal til for å få professorkompetanse. Og mange jenter med doktorgrad forsvinner ut av fagmiljøet umiddelbart etter disputasen.

I fjor ble det derfor opprettet en ordning med kvalifiseringsstipend for å få de kvinnelige førsteamanuensene opp på professornivå. I år er det også opprettet post.doc.-stillinger for kvinner med doktorgrad, for å beholde dem i fagmiljøene og kvalifisere dem til faste vitenskapelige stillinger.

- Tiltak som sikkert vil monne, tror fysiker Turid Worren, som begynner i sin treårige post.doc.-stilling i disse dager.

- En dråpe i havet, men en varmende anerkjennelse av kvinners faglige innsats, og et tiltak som må berømmes, mener kjemiker Eva Mørkved, som hadde kvalifiseringsstipend dette vårsemesteret.

- Verdifull likevel...

Eva Mørkved (62) er førsteamanuensis ved Institutt for organisk kjemi. Hun har en Ph.D. fra USA og en dr.techn.-grad fra NTH, og har forsket og undervist ved en rekke institusjoner i inn- og utland siden hun gikk ut fra NTH som sivilingeniør i 1959. Hun har lektorkompetanse, administrativ erfaring, og en ikke ubetydelig publikasjonsliste bak seg. Men hun har også tatt sine familiære forpliktelser alvorlig ? og har liksom ikke helt hatt mot til å søke professoropprykk.

- Om jeg hadde fått et kvalifiseringsstipend som 35-åring! Da hadde jeg vært professor for lengst, er Eva Mørkveds overbevisning. ? Det er akkurat det riktige tidspunktet: når man har kommet godt i gang med karrieren, men samtidig ofte har stiftet familie. Det er da man virkelig trenger et pusterom for å få konsentrert seg fullt ut om forskningen.

Nå var likevel ikke Eva Mørkveds alder noe hinder verken for at hun søkte eller for at hun fikk ett av de første kvalifiseringsstipendene. Dermed kunne hun kjøpe seg fri fra undervisning og administrasjon og ha vårsemesteret ubeskåret til egen disposisjon.

- Ett semester er jo ikke så veldig lenge, særlig ikke fordi laboratoriearbeid er så tidkrevende. Men det var deilig å slippe administrasjon, og jeg fikk fullført mye jeg hadde liggende: både forsøk og manuskripter. Men mest av alt følte jeg vel stipendet som en anerkjennelse av mange års faglig arbeid, at noen syntes jeg var verdifull likevel...

- Så nå søker du opprykk?

- Man føler jo et veldig press på seg til å gjøre det etter et slikt stipend. Men jeg har valgt å vente til neste år, sier Eva Mørkved.

- Søker stilling om tre år!

Turid Worren (29) tok doktorgrad ved Institutt for fysikk i august, og er en av de seks NTNU-kvinnene som har fått såkalt «midlertidig forskerstilling (post.doc.) for kvinner med doktorgrad». Stillingene er nye av året, og har blitt til som et samarbeid mellom NTNU og Norges forskningsråd. Forskningsrådet finansierer tre av dem. En post.doc.-stilling gis vanligvis for ett år eller to; disse seks skal gå over tre år. Ett av årene skal tas utenlands. I tillegg til lønn får stipendiaten rundt 50 000 kroner året i driftsmidler.

- Jeg skal forske på overflatefysikk, forteller Turid Worren, ? det er delvis en fortsettelse av doktorgradsarbeidet og delvis noe nytt. Prosjektet mitt er dessuten en del av forskningsrådets SUP: Strategiske UniversitetsProgram, og passer inn i fakultetets forskningsvirksomhet.

Det var NTNUs fagmiljøer som formulerte mulige post.doc.-prosjekter, ut fra rekrutteringsmessige og faglige vurderinger. Det ble særlig jobbet med å finne fram til prosjekter der man allerede visste at kvinner hadde ting på gang. Til sammen 39 forslag ble levert fra 26 institutter. Ni prosjekter ble utlyst, og seks av dem blir altså realitet.

- Veldig nyttig tiltak som helt sikkert trengs. Jentene som har disputert, er faktisk de som først får seg jobb andre steder, kanskje fordi de er mindre kresne enn guttene? Man må i alle fall være rask hvis man vil holde på dem, påpeker Turid Worren, som selv har aller mest lyst til å forbli i universitetssystemet. ? Om tre år søker jeg førsteamanuensisstilling, lover hun.