Teknisk ansvarlig:
Kenneth Aar

STADIG HØYERE: - Vi er et foretrukket valg for flere og flere. Ingen gjør dette billigere enn oss, sier administrerende direktør ved Hustadmarmor, Sturla Stensvik, som viser  oss rundt ved gigantanlegget.

- Vi har de store investeringene bak oss, sier administrerende direktør i Hustadmarmor A/S Sturla Steinsvik og skritter over gårdsplassen foran fabrikken. Gjennom satsinga på papirfyllstoff har gründeren sørget for at familiebedriften har tidoblet omsettinga per ansatt siden 1986. Fram til 1994 baserte de råstofftilgangen på fire lokale leverandører, men da dette ble utilstrekkelig ble øynene rettet mot forekomsten i Velfjord. I dag leverer datterselskapene i Nordland, Norsk Marmor A/S og Brønnøy Kalk A/S, godt og vel halvparten av råstoffet til fabrikken.

Holdbart papir

Hustadmarmors produkter skal sørge for at papiret ikke går ut på datoen, at framtidas bøker bevares for ettertida.
- Hvor holdbart blir papiret?

Det blir holdbart, punktum, smiler Steinsvik og tar oss med på en rundtur i fabrikklandskapet Hustadmarmor tenker langsiktig på flere måter. Steinsvik anslår at de har tilgang på kalkforekomster i minst hundre år til. Kalksteinen buldrer inn i knusere og siles gjennom en vibrator og de største bitene knuses på nytt så det rister i skjelettet til den som måtte forville seg i nærheten. Store møller kverner rundt og vi springer opp og ned trapper i hælene på Steinsvik som stadig bøyer seg ned for å plukke opp rask og rusk han nødig vil ha i bassengene og maskineriet. En direktør går ikke «i tommingan». Bortsett fra Steinsviks manuelle innsats er alt automatisert her inne. Foruten en syklende elektriker og noen vedlikeholdsarbeidere møter vi få mennesker i fabrikklokalene. Selve prosessen styres av kun fire prosessoperatører.

- Hva gjør de andre? spør vi og tenker på de ytterligere godt over hundre ansatte.

- De legger forholdene til rette, svarer Steinsvik.

Mennesker og maskiner

Vi blir lettet når vi kommer inn på laboratoriet og får se at det i det minste er mennesker bak noen av de flere hundre datamaskinene her «på huset».

- Her jobber vi med en nøyaktighet på fire desimaler, sier Steinsvik.

Vernestøvlene våre følger i Steinsviks spor og ut på kaia. Fra dette anlegget skipes det ut rundt to millioner tonn ferdig produkt hvert år. Papirfabrikkene betaler mellom femti øre og ei krone for hvert kilo av fyllstoffet.

- Vi er nummer en. Ingen gjør dette billigere og bedre enn oss i dag, sier Steinsvik.

Ved kaia ligger lasteskipet «Rystraum» og venter med å få fylt opp tanken med over 6000 tonn av de edle hvite dråper før den setter kursen mot Emden i Tyskland hvor produktet skal videredistribueres til forskjellige kunder. Inne i kontrollrommet finner vi Martin, en av de fire som styrer hele produksjonsprosessen ved fabrikken.

- Og her sitter Martin og laster 1000 tonn i timen mens han hører på popmusikk! sier Steinsvik og klapper gutten på skuldra.

Blackbox

Vel oppe i moelvenbrakkene som utgjør administrasjonen (Hustadmarmor er kjent for å la omsetningen gå inn i den videre prosessen og ikke på tant og fjas), tas spørsmålet om rekruttering opp med våre guider på turen, professor Terje Malvik og hans kollega, professor i foredling av mineraler, Knut Sandvik. Steinsvik er den første til å innrømme at Hustadmarmor har vært som en «blackbox» preget av lite samarbeid og innsyn på grunn av et «følsomt» og konkurranseutsatt sluttprodukt.

- Nå ser vi imidlertid nødvendigheten av en åpnere linje og vi er i ferd med å forsterke samarbeidet med Trondheims-miljøet. Vi har i større grad åpnet opp for diplomarbeider og håper nå på et samarbeid om blant annet hospitering ved NTNU for våre prosessoperatører som har et sterkt behov for oppgradering, sier Steinsvik. Som leder av en kunnskapsbasert industri føler han behovet for kompetanse sterkt på kroppen.

Malvik, Sandvik og Steinsvik diskuterer muligheten for skreddersydde utdanningspakker rettet mot mineralindustrien og kommer fram til at denne tråden skal de følge opp i tida framover.