Tatt på fersken
- Vi hadde en vanskelig jobb med å spore ham opp. Han var god
til å skjule sine spor, sier seksjonsleder Odd Knudsen ved SVT.
En dag i mai i fjor gikk en alarm hos de dataansvarlige ved SVT-fakultetet
på Dragvoll: Noen gjorde noe de ikke hadde lov til i en av datasalene.
Hva det var som 'trigget' alarmen vil ikke Knudsen si noe om. Det er å
betrakte som en yrkeshemmelighet.
- Da vi gikk i gjennom innholdet i maskinene, tok det en viss tid før
vi oppdaget hva som hadde skjedd. Vedkommende gjorde en god jobb i å
skjule sine spor, sier han.
Datamaskina det var snakk om, var rigget opp til å distribuere
salg av piratkopiert programvare. Kundene befant seg over hele kloden.
Datakonsulentene gjorde store øyne da de logget seg inn på
trafikken til og fra PC'en. Lisensiert programvare, i første rekke
grafisk rettet av typen Photoshop og Autocad, ble lastet ned av brukere
fra nær og fjern.
- Maskinen var satt opp med en annen IP-port, slik at man måtte
ha portens login og passord for å få adgang, sier Knutsen.
PC'en kunne brukes på vanlig måte av andre, intetanende
studenter. Det eneste merkbare var at den gikk litt tregere enn de øvrige.
Programvaren som tok seg av nettleveransene, en såkalt FTP-sender,
lastes fritt ned fra nettet. Det heter Serv-U.
- Den eneste måten man kunne merke noe på skjermbildet til
den aktuelle maskinen, er at det kommer til syne en liten grønn
«U» nederst til høyre på statuslinja.
Havnet i knipe
Det var Knudsen som ledet arbeidet med å spore opp programvare-piraten.
Da de tok ned systemet, koplet av maskinen og tømte den for innhold,
havnet piraten i en knipe: Mange hadde betalt for å laste ned programvare
som de nå var utestengt fra. Han fikk ventelig en rad sure telefoner,
sier Knudsen.
- Det førte til at han måtte tilbake for å reinstallere
opplegget sitt - før vi i neste omgang rigget det ned igjen.
Piraten forbedret metodene sine etter hvert. Han tok i bruk såkalte
Zipdrives for å gjøre innlastinga av operativsystemet sitt
raskere: Han måtte unngå å påkalle mistanke fra
øvrige PC-brukere i datasalene. Dette fortsatte i noen omganger,
før det lyktes Knudsen og hans kolleger å spore ham opp.
- Det vi tok ham på, var at han måtte logge seg på
maskinen fra sin hjemme-PC. For å gjøre det, må man
oppgi sin IP-adresse til nettleverandøren, som i dette tilfelle
var Telenor Nextel. Dette nektet Telenor å gjøre.
- Hvordan greide dere å avdekke identiteten hans?
- Vi har våre metoder. Mer vil jeg ikke si.
Ikke student
Det viste seg at piraten hadde medhjelpere. Hovedmannen selv var verken
student eller ansatt. Han hadde skaffet seg adgang til datasalene ved å
låne adgangskort, bruker-ID og passord fra en venn, som igjen hadde
lånt det av sin samboer, som var student.
- Men det er mange som synes det er positivt at noen sprer dyr, lisensbelagt
programvare 'ut til folket.' Det er blitt dyrt for unge databrukere med
lite penger å få tak i interessant programvare på legalt
vis. Kan det ikke tenkes at slike, «IT-verdenens Robin Hood'er,»
ser idealistisk på sin egen virksomhet?
- Det tror jeg neppe. Vedkommende tok betaling. Han markedsførte
sine tjenester via ulike IRC-sider (IRC står for Inter Relay Chat).
Vi fant programvare til programpakker som koster over 30.000 kroner i utsalg
inne på maskinen. Den fylte tre hele CD-er - i pakket tilstand -
som vi ovberleverte politiet. Det er ikke mye idealisme involvert i dette,
fremholder Odd Knudsen..
TORE OKSHOLEN
Les mer om denne saken:
-Unngå
tempotap
-Personvern
først
|