Et velkjent engelsk barnerim begynner slik

The grand old duke of York

he had ten thousand men

he marched them up to the top of the hill

and he marched them down again

Formålet med denne eksersisen fra hertugen av Yorks side var åpenbar: Det var om å gjøre å vise de andre hertugene hvor mektig han var. Eksersisen i seg selv var formålsløs.

Lignende eksersiser har vi sett gjentagne ganger i våre miljøer de senere årene. Rene administratordiller, som fjerner folk - flest mulig - fra deres egentlige arbeid og setter dem i gang med ørkesløs marsjering opp og ned ad bakker, har spredd seg som verdensomfattende farsotter og plaget oss og våre kolleger over den ganske klode.

En av de større diller var den som gikk under navnet «Strategisk Plan». Formåls-løsheten ble klart uttrykt i utkast til strategisk plan for UNIT, hvor en nåværende Dragvollprofessor fortalte oss at «jo mindre konkret en plan er, jo mer strategisk er den». Hvor mange årsverk som ble kastet bort hos oss på dette, kan man bare gjette på - i kroner ble det temmelig mange millioner som de facto uten noe budsjettvedtak ble overført fra undervisning og forskning til administrativt tull.

En annen verdensomfattende administratordille var «kvalitetssikring» - som sikrer ryggdekning for administratorene mot kritikk ved at sendrektighet og rot settes i system. Således ble vår interne telefonkatalog kvalitetssikret ved å være ikke eksisterende i to år, og dagens studiekatalog er kvalitetssikret ved at siste engelske utgave lagt ut på nett («ECTS-katalogen») er fra i forfjor. I ikke eksisterende informasjon finnes det ikke feil!

Av de mindre diller var NTHs forskningsplan, hvor alle instituttene - noen med planlagt levetid bare få måneder før fusjon med tilsvarende AVH-institutt - ble pålagt å utarbeide detaljplaner for forskningen, fram til år 2015! Instituttene lot seg servilt marsjere - og, som barnerimet sier:

«when they were

only halfway up,

they were neither up

nor down».

Vår siste store dille, ORGUT, syntes å starte ut med noe fornuftig. Etter dannelsen av NTNU satt man effektivt med tre universitetsadministrasjoner, fra AVH, NTH og «Teknostallen» - og det burde vært rom for rasjonalisering. Men dette ble fort glemt, og andre og mer spennende vyer dukket opp: Reorganise-ring av universitetene etter konsernmodell! Igjen en verdensomfattende farsott, med de samme hovedtrekk her som såvel i resten av Europa og på den andre siden av kloden, i Australia. Og styrt av blårussprinsipper - kortsiktig,utilitarisme og markedsfundamentalisme (som George Soros treffende kaller denne kvasi-ideologien).

De tidligere administratordillene har vært relativt benigne. Våre hertuger, grever og baroner har stort sett nøyet seg med å marsjere oss formålsløst opp og ned ad bakker, og latt det være med det. ORGUT-dillen er derimot malign. Den skiller seg fra de øvrige ved i utgangspunktet å være koplet til en trusel mot administrasjonen om nedskjæringer, og administrasjonen og dens klakkører har predikterbart slått tilbake - ved å overføre effektiviseringskravet fra administrasjon til vitenskapelig ansatte, og foreslå at disses arbeid «lettes» ved at de fratas alle oppgaver forbundet med administrasjon og styring. Dermed kan antall vitenskapelig ansatte reduseres i stedet for administrasjonen, som jo må få mer å gjøre med en slik omlegging. Og så blir det samtidig slutt på alt det tullet vårt om «fri forskning» - og universitetet kan styres fra toppen etter godt Führer-prinsipp. Ordnung muss sein!

Administrativt utklekkete planer om omorganisering har plaget menneskeheten så lenge vi kjenner til. Således beskriver en anonym forfatter på Neros tid, i boka «En reise i Gallia», med hjertesukk de samme fenomener som vi opplever idag. Typisk for slike omorganiseringer er at de settes i gang når inkompetente ledere ønsker å vise handlekraft ? og ikke har idé om hva som virkelig skal til for å få ting til å gå bedre. At vi ved NTNU nå utsetttes for slikt, sier vel noe om kompetansen til våre ledere. Og kanskje vi ikke fortjener bedre - vi har vitterlig valgt dem selv.