Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

18 millioner - rett i kassa

Da Statens lånekasse økte fra to til fire betalingsterminer i året, gav det en økning på 18 millioner kroner i gebyrer. Det meste er straffegebyrer ved for sen betaling.

Lånekassa gikk over fra to til fire årlige betalingsterminer i løpet av andre halvår 1997. Dette førte til en drastisk vekst på mengden gebyrer som studentene betaler i forbindelse med betjeningen av sine lån. I årene 1996 og 1997 lå summen av gebyrer på 85 millioner kroner årlig. Året etter var beløpet steget til 103 millioner. Med andre ord en økning på 18 millioner kroner.

Det første året med fire årlige terminer førte altså til at norske studenter måtte ut med betraktelig mer penger i forbindelse med lånebetjeningen. Det såkalte administrasjonsgebyret tar en del av økningen. Dette gebyret er nå på 30 kroner per termin - 120 kroner i året. Dette gebyret var på 45 kroner før antall terminer ble fordoblet - 90 kroner årlig. Dette gir en netto økning på 30 kroner.

Men den viktigste posten utgjøres av de låntakerne som får straffegebyrer på grunn av for sen innbetaling. Ved første purring er gebyret på 250 kroner. Annen gangs purring ledsages av varsel om oppsigelse av lånet. Her er straffegebyret på 600 kroner.

Disse gebyrene forble uendret selv om antall terminer ble fordoblet.

Lånekassa sender ut rundt 50 000 purringer hvert kvartal, viser tall fra i fjor. Med 250 kroner per gebyr, fire ganger i året, gir det en inntekt på opp mot 50 millioner kroner. I tillegg kommer 15 000 studenter som får varsel om oppsigelse, noe som gir rundt 24 millioner i årlige inntekter.

Tallene fra Lånekassa viser at det fins en gruppe studenter som har fått økt sine utgifter spesielt mye etter at antall terminer ble fordoblet. Gjennom hele 1998 fikk 64 000 studenter første gangs purring på sine lån, mens 26 500 fikk første gangs purring ved to av terminene det året. Hele 11 500 ble purret ved tre av terminene, mens 4 000 norske studenter ble purret ved samtlige fire terminer. Med andre ord betalte de ett tusen kroner i straffegebyrer - i tillegg til vanlig studielånsrente. Det er da det er dyrt å låne penger.

Det fins imidlertid en gruppe som er enda mer sendrektig - 700 låntakere mottok trussel om inkasso og 600 kroner i gebyr ved samtlige fire innbetalinger, før de fant det for godt å betale. De hadde 2 400 kroner i årlig straffegebyr.

Fakta

Statens lånekasse har for øyeblikket 44,5 milliarder norske kroner i rentebærende lån. I tillegg kommer 15-20 milliarder gående i lån som ikke er rentebærende. Dette gjelder i første rekke studenter som ennå er under utdanning, pluss låntakere som har fått betalingsutsetting med rentefritak. Disse milliardene er fordelt på 440 000 låntakere. Med andre ord betjener den gjennomsnittlige norske student og skoleelev et lån på 120 000 kroner.