Dårlig luft i lokalet får ta en del av skylda for at debatten aldri fikk luft under vingene daTrøndersosiologene satte Verdikommisjonen under kritisk søkelys forrige torsdag.
Men elendig inneklima kan neppe gis hele ansvaret for manglende svev i debatten. Muligens hadde salen for stor respekt for de faglige tungvekterne Reidar Almås, Håkon Leiulfsrud og Anders Todal Jenssen?
Møtet markerte gjenåpningen av lokallaget av Norsk Sosiologiforening, og samlet stor oppslutning.
Hva har imperialisme og likestilling med verdier å gjøre? Burde Verdikommisjonen heller erstattes av en verdikonfliktkommisjon? Og fant Kjell Magne på Verdikommisjonen bare som en gimmick for å vinne neste Stortingsvalg?
Professor Reidar Almås, som er medlem av styringsgruppa i Verdikommisjonen, var først ut. Almås tok utgangspunkt i de fire greske kardinaldyder: mot, visdom, måtehold og rettferd, samt de tre kristne som kommer i tillegg: tro, håp og kjærlighet.
- Norge er en rik stat. Norske selskaper - Kværner, Norske Skog og andre - kjøper opp eiendom i ulike deler av verden. De driver stort, ofte på lokalbefolkningens bekostning. Dette er hva Lenin ville kalt imperialisme, sa Almås, og spurte:
- Hva gjør dette med oss som nasjon? Globaliseringen pågår for fullt, og styrtrike olje-Norge er i ferd med å bli verdens rentenist. Har vi godt av det?
Almås etterlyste en investeringsetikk fra myndighetenes side. Det norske oljefondet har i løpet av få år vokst til svimlende beløp. Disse pengene må plasseres. Spørsmålet er da om disse voldsomme summene skal kunne plasseres i hvilket som helst foretak rundt om i verden, eller om man skal etablere visse etiske retningslinjer som dikterer at pengeplassererne unngår for eksempel konsern som driver med barnearbeid. Senterpartiet i opposisjon kritiserte Arbeiderpartiet ved finansminister Jens Stoltenberg knallhardt for å unnlate å etablere slike retningslinjer. Imidlertid har ikke nåværende finansminister Gudmund Restad (Sp) maktet å gjøre noe med dette.
Professor Almås var også innom likestillingen. Han sa seg enig med psykolog Knut Erik Aagaard, som i avisinnlegg har gått i rette med kvinnebevegelsen for ikke å ville ta inn over seg det Aagaard/Almås betegner som «likestillingens pris:» Barnas stilling.
- Vi sosiologer har ikke vært flinke nok til å ta denne diskusjonen. Vi frykter for ikke å være «politisk korrekte.» Denne diskusjonen er dessuten vanskelig å føre fordi man raskt blir kjørt inn i en høyre-venstre akse, sa Almås.
Reidar Almås varsler at kommisjonen vil komme med sine foreløpige konklusjoner, om et slikt ord er dekkende, den 30. juni. Han mener Verdikommisjonen er et forsøk på å få i gang en etisk debatt på grasrotplanet.
- Jeg tror kommisjonens arbeid kan danne et godt utgangspunkt for å hjelpe oss til å lodde litt dypere i oss selv.
Almås møtte kritiske innvendinger fra både Leiulfsrud og Todal Jenssen. Førstnevnte stilte spørsmål hvorvidt vi i det hele tatt behøver noen verdikommisjon.
- Noen sosiologer vil ha oss til å tro at samfunnet holdes sammen gjennom et sett av felles verdier. Dette perspektivet later det til at Verdikommisjonen tar for gitt. Men forholder det seg egentlig slik? spør Leiulfsrud.
Kanskje er det heller slik at det er konflikter som driver oss framover. Meningsbrytninger også over verdier. Dermed bør muligens kommisjonens oppgave heller være å bringe slike konflikter fram i dagen, i stedet for å komme fram til ei liste av verdier vi alle kan være enige om.
Anders Todal Jenssen er statsviter og forfatter av boka «Verdivalg.» Todal Jenssen valgte å behandle Verdikommisjonen som politisk fenomen.
- Man kjører en verdidebatt på toppen av en situasjon med markedsøkonomisk hegemoni. Man kan saktens spørre seg om dette er de tomme tønners retorikk, sier Todal Jenssen.
- Den tradisjonelle, «Will-och'ske» retorikken er fortrengt til fordel for «ethos-pathos retorikken:» En retorikk som tar særlig sikte på å vekke tilhørernes følelser, sier han.
Den som makter å ta kontroll over den politiske dagsorden, er den som ligger best an til å gjøre det bra ved valg. Når «dynamisk skattepolitikk» har vært i fokus, har valggevinsten gått til Høyre: SV tjener på miljøtema; Frem-skrittspartiet på at innvandring kommer opp på dagsordenen.
- Dette vet Bondevik og Svarstad Haugland svært godt. Det er derfor de benytter enhver TV-anledning til å gjenta budskapet «la oss komme sammen og snakke om verdier.» Jeg tror det er mulig å begrunne en mistanke om at Kristelig Folkeparti bruker verdidebatten bevisst til å bygge seg opp til kommende valg, sier Todal Jenssen.