NTNU er det universitet som anbefales av flest - men folk flest vet ikke at universitetet heter NTNU.

Dette er ett av hovedfunnene i NTNUs ferske profilundersøkelse som nettopp er utført av Norfakta på oppdrag fra universitetet. Undersøkelsen kårer Universitetet i Oslo til landets beste universitet totalt.

Norfakta har intervjuet 1002 personer per telefon over hele landet, med en generell statistisk feilmargin på 3,2 prosent. Formålet med undersøkelsen er todelt: På den ene sida er man interessert i å vite hvor godt kjent universitetet i Trondheim er - og hvor kjent akronymet NTNU er hos den jevne mann og kvinne.

Dessuten er man opptatt av hvilken profil NTNU har. I hvilken grad er universitetet i Trondheim oppfattet som et rent teknologisk/naturvitenskapelig universitet - og hvordan faller en slik profilundersøkelse ut sammenliknet med de andre norske universitetene?

* Universitetet i Oslo kåres til Norges beste universitet, mens NTNU er det universitet som anbefales av flest.

* Folk tror fortsatt at det heter Universitetet i Trondheim og NTH. Bare 18 prosent vet at universitetet heter NTNU. Universitetet i Oslo er mest kjent, mens NTNU er minst kjent.

* NTNU har en motsatt profil, sammenliknet med Universi-tetet i Oslo. NTNU skårer svært dårlig på samfunnsvitenskapelige og historisk/filosofiske fag, mens Universitetet i Oslo gjør det tilsvarende bra her.

* Trondheim kåres til Norges beste studentby.

* NTNU har det beste ryktet på områder som gjelder områder som forskning og næringslivsrettet utdanning.

* NTNU har få - om noen - rikskjendiser.

Bekrefter forventninger

Norfaktas undersøkelse bekrefter det man ville forventet å finne: Teknologien holdes høyt i hevd, mens samfunnsvitenskap og humaniora går mer eller mindre i ett med terrenget. Mens bokstavrekken NTNU - et akronym som for øvrig har lett for å klebe seg fast til tungespissen - er kjent av få.

Om vi hever blikket fra vår egen andedam og ser på hvordan de øvrige universitetene kommer ut, er det kanskje mest overraskende funnet at universitetene i Bergen og Tromsø viser seg å mangle totalt profil og særpreg hos de spurte. Universitetet i Bergen er det universitet som er desidert minst omtalt og minst profilert.

Øverst på rankinglista kommer kategorien Andre teknologiske fag, mens Data/IT følger hakk i hæl. Henholdsvis 55 og 41 prosent nevnte NTNU i disse sammenhengene. Når det gjelder samfunnsfag og humaniora, er svarprosentene henholdsvis tre og fire prosent.

NTNU kommer best ut blant dem som selv studerer eller har studert her. Nær halvparten - 46 prosent - av nåværende eller tidligere studenter anbefaler NTNU for nye studenter, mens bare hver femte student, eller 20 prosent, av de som ikke har studie-erfaring herfra, anbefaler det.

Dersom alle studenter var like tilfredse, skulle man forvente en liknende fordeling ved de øvrige universitetene. Når NTNU kommer best ut også i denne sammenlikningen - 32 prosent, med de andre tre universitetene på 15, 15 og 11 prosent - tyder det på at universitetsstudenter i Oslo, Bergen og Tromsø ikke har vært så fornøyde med sine studiesteder.

Utdanning for næringslivet

De utspurte ble forelagt ulike utsagn av typen «Et universitet som utdanner folk næringslivet etterspør», hvor de ble bedt om å navngi ett eller flere universitet som etter deres mening best passer til utsagnet.

Disse spørsmålene viser tydelig at NTNU kommer best ut når det gjelder næringslivsrettet utdanning - 44 prosent, mot 25 prosent for Universitetet i Bergen, som kommer på plassen etter. NTNU har også det beste renommeet når det gjelder forskning på de fleste områder. Her er det Universitetet i Oslo som kommer som nummer to.

De utspurte ble dessuten bedt om å navngi universitetet de vurderer til å ha det mest framtidsrettede fagtilbudet. NTNU kommer først, men her er «vet ikke»-gruppen stor - 42 prosent.

På utsagnet «Et universitet som legger stor vekt på velferdstiltak for studenter» svarte nær halvparten - 48 prosent - «vet ikke.» Her kommer Universitetet i Tromsø og NTNU minst dårlig ut, med henholdsvis 22 og 20 prosent. Det mest markante her er likevel at universitetene skårer så dårlig når det gjelder studentvelferd.

Det er likevel ingen tvil om hva folk mener er den beste studentbyen: Trondheim går av med en klar seier, med 38 prosent mot 15 prosent for Bergen som kommer på andreplass.

- Undersøkelsen er skjemmet av store metodologiske svakheter. Den har svært liten bruksverdi, sier prodekan ved SV-fakultetet, professor Britt Dale.

Professor Dale har gjennomgått resultatet av Norfaktas profilundersøkelse. Hun kritiserer den på et rent faglig grunnlag. Som surveyundersøkelse holder den ikke mål, sier hun.

- Man ringer opp ett tusen tilfeldig valgte personer rundt om i landet, for å spørre dem om forhold som krever spesiell kunnskap om emnet. Når du stiller spørsmål om faglig profil; om grad av modernitet; om næringsrettet forskning og liknende - til et utvalg på tusen personer hvor bare 18 i det hele tatt vet hva universitetet i Trondheim heter - så sier det seg selv at usikkerheten i svarfordelingen må bli svært stor.

- Hva burde Norfakta gjort?

- De har to muligheter: Enten spørre langt flere, eller å spørre folk som har noe med universitets- og høgskolemiljøet å gjøre. Slik det nå er, har undersøkelsen svært begrenset bruksverdi, sier professor Dale.

- Ledende spørsmål

Hun kritiserer videre studien for å være skjemmet av ledende spørsmål.

- Dette henger sammen med den høye «vet ikke»-prosenten. Gjennom store deler av undersøkelsen er «vet ikke»-gruppen den største. I en slik situasjon er det altså at man velger å «hjelpe» de utspurte til å komme på svar: Kategorien «hjulpen kunnskap» går igjen utover i undersøkelsen. Når folk som ikke har noe som helst med universitetene å gjøre og som ikke vet at universitetet heter NTNU, så blir fortalt at det heter «Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet,» og deretter blir spurt om hvor de mener man bør studere teknologi, er det ganske naturlig at mange da svarer «NTNU.» Når de så i neste omgang blir spurt om hvor de mener man bør studere ikke-teknologiske fag, er det naturlig å svare noe annet enn NTNU. Her opererer man med svært ledende spørsmål, konstaterer professor Dale.

- Men undersøkelsen er uansett et faktum. Hva kan den brukes til?

- Den kan brukes til å konstatere at ett tusen personer i den norske befolkning har svart på nevnte måte. Ikke noe mer.

- Kan jeg tolke deg dithen at du slakter rapporten?

- Det kan du trygt skrive.

- Dette visste vi

- Denne undersøkelsen forteller oss at det norske folk vet at landets siv.ing-utdanning foregår i Trondheim. Men det visste vi i grunnen fra før.

Dette er den noe lakoniske kommentaren fra dekan Håkon With Andersen ved HF-fakultetet. Professor With Andersen har også tunge faglige innvendinger til Norfaktas undersøkelse.

- Men framfor alt har jeg problemer med å fatte den store interessen for resultatene den frambringer. Det at SV- og HF-fagene er lite kjent hos folk flest, må i første rekke være en problemstilling for universitetsledelsen og de som steller med informasjon: Dersom de oppfatter dette som et problem, må de sette i verk tiltak for å gjøre disse fagene mer kjent, sier professor With Andersen.

- Fra vår synsvinkel er det imidlertid mer interessant at av HF-fakultetene i Norge er NTNUs det eneste som opplever vekst i søkertallene. Vi fikk 18.8 prosent flere primærsøkere i år enn i fjor. Dette skulle tyde på at våre fag er godt nok kjent i de kretser hvor vi henter våre søkere fra, poengterer HF-dekanen.

De øvrige tre HF-fakultetene i Norge opplevde en tilbakegang i søkertallene på fra 14.7 til 17.9 prosent.

- Det betyr imidlertid ikke at vi skal stoppe med folkeopplysningsarbeidet, presiserer Håkon With Andersen.

- Oppdragsgiver avgjør

- Det er betimelige innvendinger som her føres i marken, men det avgjørende er hva undersøkelsen brukes til, sier Hans Kristian Aspen i Norfakta.

Med et utvalg på 1002 spurte er den statistiske feilmarginen totalt oppgitt til 3,2 prosent. For delutvalg vil feilmarginen være noe større. Usikkerheten øker jo mindre delutvalgene blir.

- Når dere stiller spesifikke spørsmål om forhold ved universitetene, er «vet ikke»-gruppen den største: Burde dere ikke da enten spurt langt flere, eller spurt folk som har noe med universitetene å gjøre?

- Det spørs hvilke økonomiske hensyn oppdragsgiver velger å ta. Det avgjørende blir da hva oppdragsgiver ønsker å bruke undersøkelsen til. I dette tilfelle er man ute etter å få vite noe om hvordan universitetene oppfattes i den generelle befolkning. Man ville vite hvordan NTNUs omdømme er hos folk flest. Da må man ta utvalget fra et tverrsnitt av befolkningen. Ellers vil jeg legge til at når «vet ikke»-prosenten er så stor i en del av svarene, er det interessant i seg selv. Det forteller noe om forholdet mellom universitetene og den allmenne befolkning.

- Hva med muligheten for ledende spørsmål: Når man først forteller at det fins et universitet med ordet «teknologi» i seg; deretter spør hvilket universitet man ville valgt dersom man skulle studert teknologi; for så å spørre om hvilket universitet man ville valgt dersom man hadde tenkt å studere et ikke-teknologisk fag: Skaper ikke spørsmålsrekkefølgen føringer på svarene man får?

- Vi kan ikke underslå hva universitetet heter. Når universitetet i Trondheim har valgt å signalisere teknologi i navnet sitt, må vi bruke det. Men vi ser klart at faren er til stede for at det legges føringer på spørsmålsituasjonen. Slik sett er det betimelige innvendinger som her føres i marken, sier Hans Kristian Aspen.