Universitetsavisa banker på hos:
Jan Hovind
yrke: Malermester
alder: 52 år
Bor: Enebolig Klæbu
Ansatt: I Driftsavdelingen på Gløshaugen i 13 år
Fritid: Hytte på Håen, bobil
 

- Hva gjør en malermester ved NTNU?

- Avdelingen består av fem personer inkludert meg selv. Vi har ansvaret for vedlikeholdet av hele universitetets bygningsmasse når det gjelder maling, gulvbelegg osv. Jobben min består i å tilrettelegge arbeidet, sørge for materialene og holde kontakten med de som skal ha jobben utført. Mellom slagene får jeg anledning til å gjøre mindre arbeider på verkstedet, så som oppussing og lakkering av møbler. Akkurat nå er jeg i ferd med å pusse opp en originaldør fra hovedbygget på Gløshaugen.

- Dere startet som en maleravdeling på NTH. Siden har dere fått hele universitetet, og nå kommer også Realfagbygget. Rekker dere over alt?

- Nei, på ingen måte. Vi kunne godt vært dobbelt så mange og likevel hatt fullt kjør. I stedet må vi på byen og leie inn malerfirma. Det er en dyr løsning, og ikke særlig smart for NTNU. Men det nytter neppe å be om større bemanning i disse Orgut-tider.

- Diskuteres Orgut noe særlig på malerverkstedet?

- Ja. Og faktisk har vi visse forhåpninger til Orgut. Jeg legger ikke skjul på at vi ikke er helt fornøyd med systemet slik det fungerer i dag. I dag kan hvem som helst ringe til meg og be om oppussing. Vi strekker oss så langt det er mulig, men noe koordinering av bestillinger av arbeid finnes ikke. NTNU mangler med andre ord oversikt over arbeid som bør gjøres, og det hele er ganske kaotisk. Men om vi ber om en opprydning, blir vi ikke hørt. Vi føler oss i det hele tatt ganske langt ute i periferien, litt utenfor der det skjer. At ingen egentlig er særlig interessert i oss. Vi har for eksempel lenge ønsket oss større plass. I dag må vi bruke korridorer og lagerrom som arbeidsplass. Jeg håper at Orgut betyr en gjennomgang av også slike forhold. Sånn at vi blir i stand til å gjøre jobben vår på en bedre og mer rasjonell måte ? til fordel både for oss som jobber her og for NTNU.

- Når dere drar ut for å pusse opp et kontor, er det vel bare hyggelige miner å møte?

- Ja, som oftest. Men det finnes jo kverulanter som har kikket i fargekartet, og som ønsker seg noe helt spesielt. Vi strekker oss som sagt ganske langt, men noen flere burde tenke på at det er et offentlig kontor de disponerer. Vi har også opplevd at folk ombestemmer seg og vil ha en annen farge på veggen etter at vi er ferdig. Malinga ble kanskje litt annerledes når den kom på veggen, og da får vi beskjed om å gjøre det en gang til.

- Og det gjør dere?

- Ja. Det hender. Vi er jo på en måte en serviceavdeling, selv om det av og til kan bli vel mye service...

- Når dere har gjort en bra jobb, er da vel folk som regel takknemlige?

- Jada, de fleste er det. Folk er som regel hyggelige. Men det hører med til unntakene at vi får blomster som takk for utført arbeid.

- Hvem var det som ga dere blomster?

- Jeg vet ikke helt om jeg kan si det... Jo, det var Vigdis Moe Skarstein, fordi hun var så fornøyd med noen møbler vi hadde pusset opp for henne. Møblene hadde hun funnet på loftet i hovedbygget, og i sånne tilfeller er det bare artig å kunne hjelpe til.

- Nå er det snart ferie, også på malerverkstedet. Hvor går turen?

- I år reiser kona og jeg til Bornholm. Med bobil.



forsida  nyheter  kronikk  innspill  kultur  debatt