Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør
Anne Katharine Dahl

Redaktør:
Tore Oksholen

Teknisk ansvarlig: 
Kenneth Aar

Ikke helt på nett

NTNU er Norges nest største universitet. Likevel seiler andre universitet og en rekke høgskoler foran i det å tilby fag over nett.

Seksjonsleder Jan Tore Gjendem samarbeider med Berit Danielsen Løvås som har ansvaret med å hjelpe fagmiljøer med å få fram kurs innen IKT og læring. Medierommet på Gløshaugen står til disposisjon for fagmiljøene.

Mens Universitetet i Bergen tilbyr flere grunnfag og 142 vekttall, tilbyr NTNU kun ett grunnfag og 47 vekttall av de i alt 542 vekttallene Nettverksuniversitetet(NVU) tilbyr .

«NTNU har ikke kommet særlig
langt når det gjelder å bruke
nettverket som formidlingskanal.»
(Kjell Atle Halvorsen)

- Det er forbausende at NTNU er så skralt markert på Nettverksuniversitetet, sier Kjell Atle Halvorsen. Han er daglig leder for Nettverksuniversitetet som er en markedsførings- og distribusjonskanal for internettbaserte etter- og videreutdanningstilbud. Halvorsen sitter med det inntrykket at NTNU ikke helt har bestemt seg for hva det skal bruke Nettverksuniversitetet til.

- NTNU har ikke kommet særlig langt når det gjelder å bruke nettverket som formidlingskanal, sier Halvorsen. Selv har han sitt tilholdssted ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og viser til at flere av høgskolene er langt bedre enn NTNU når det gjelder å formidle fag via Nettverksuniversitetet.

Kompetanse på ett sted

- Vi er med, og de andre er ikke så mye lengre framme enn oss. Når tallene fra NVU viser så store forskjeller, er det på grunn av at medlemsinstitusjonene satser forskjellig. NTNU er langt på vei til å bygge opp en infrastruktur for å få fagmiljøene til å tenke nettundervisning i tillegg til den ordinære undervisningen. Tidligere har nettbasert undervisning blitt tilrettelagt av enkeltpersoner. Nå prøver vi å systematisere det. Jeg tror NTNU vil få en voldsom økning når det gjelder å tilby nettbasert undervisning, sier Jan Tore Gjendem, seksjonssjef ved Studieavdelingen. Han tar kritikken til Kjell Atle Halvorsen med knusende ro i trygg forvissning om at både den femårige handlingsplanen for etter- og videreutdanning ved NTNU, og Kollegiets vedtak i mai møte om IKT som ett av fem satsingsfelt ved NTNU, tar for seg IKT og læring som et hovedtema.

Støtte til fagmiljøene

Jan Tore Gjendem forteller at de er midt inne i en prosess hvor de er i ferd med å bygge opp støttefunksjoner til fagmiljøer som vil i gang med nettbasert undervisning.

- Vår oppgave ved Studieavdelingen vil være å bygge opp service- og støttefunksjoner samt skape arenaer hvor fagmiljøer og kontaktpersoner kan møtes. Vi må legge forholdene til rette slik at fagmiljøene kan se på etter- og videreutdanning og nettbasert læring som en del av sin undervisningsstrategi, sier Gjendem.

- Så det finnes ingen overordnet strategi ut over det å legge til rette for at fagmiljøene skal ta initiativ?

- Jo, gjennom de to nevnte Kollegievedtak viser NTNU at det har et overordnet mål om å bli ledende innen etter- og videreutdanning og nettbasert undervisning. I tillegg har NTNU en egen handlingsplan for etter- og videreutdanning. Med bakgrunn i denne har vi blant annet kjøpt en server som skal fylles med de ulike typer verktøy man kan bruke til forskjellige typer av nettbasert undervisning. I tillegg eksisterer det et eget kursopplegg og gjennom Studieavelingen tilbyr vi arbeidshjelp. Det er likevel opp til det enkelte fagmiljø å vurdere på hvilken måte fagene skal formidles via nett, og om de ønsker å benytte seg av de gjeldende tilbud, sier Gjendem.

Fag i cyberspace

Til nå har oppkomsten av nettbaserte fag vært en tilfeldig affære og vært prisgitt enkeltindivids evne til å ta initiativ. Likevel har de fire universitetene i Norge fjernundervisning og ny teknologi i undervisning som et uttalt satsningsområde. Fortsatt er det så nytt at ingen universiteter har rukket å iverksette de planene og strategiene som de gjerne snakker varmt om. Det skjer imidlertid langt mer bak kulissene enn hva listene av de konkrete nettbaserte fagtilbudene alene forteller oss.

Universitetet i Oslo:

Nettpedagogikk

Universitetet i Oslo jobber med å utvikle nettpedagogikken på nettmediet. Det handler ikke bare om å legge ut forelesninger på nettet, men også - etter hvert som kapasiteten øker - integrere lyd og bilde i større grad. Hva som benyttes av muligheter, varierer veldig fra fag til fag. Meningen er å utvikle programvare og ulike moduler som kan tilpasses hvert enkelt fag. Seksjon for etter- og videreutdanning og fjernundervisning har knyttet til seg kompetanse på nettpedagogikk og tilbyr råd og veiledning til faglærerne. De satser også på at et samarbeid mellom pedagoger og teknologer som jobber med digitale medier i læring, vil kunne levere nyttig kunnskap om framtidas nettpedagogikk.

Universitetet i Bergen:

Nytenkende

Universitetet i Bergen har ikke en helt klar strategi når det gjelder å bestemme hvilke fag som skal formidles via nett, men samtidig satser vi tyngre enn de andre universitetene, sier Frank Mo, kontorsjef for Senter for etter- og videreutdanning ved UiB. Han mener at de ikke er blitt flinke nok til å utnytte det spesielle og nyskapende som nettet kan tilby. Det er relativt få tilbud som er fantastisk interaktive nettlæringstilbud. - Mange av de andre fagene som tilbys over nett, også hos oss, er det samme gamle faget uten nytt innhold, sier Moe. Universitetet i Bergen kan imidlertid vise fram at det i hvert fall er mer nytenkende enn andre universitet. Med virtuelle gallerivandringer som presenterer vitale malerier, skulpturer og kunstverk, er kunsthistoriefaget på nett en fornyelse av det ordinære grunnfaget.

Universitetet i Tromsø:

Studio-undervisning

Tromsø har en bevisst strategi hvor det er særlig tre ting som står i fokus: internettbruk, fysiske møter og videokonferanser. Her blir internettet brukt til å kommunisere med, gi informasjon, levere tekster og oppgaver og for å arrangere diskusjonsgrupper. UiB satser på fjernundervisning og har bygd opp en rekke studioer rundt omkring i landsdelen nordpå. De videofilmer undervisningen og sender den til sine fjernstudenter som blir oppfordret til å lese og gjøre oppgaver i tilknytning til faget de tar. Deretter kjører vi en videokonferanse i de opprettede studioene, slik at studentene kan ha seminar på nettet og trekke inn faglæreren i diskusjonene.