Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

Seniorane er ein stor ressurs som NTNU ikkje tek vare på, viser ei ny undersøking. Utanom økonomisk og juridisk rådgjeving har universitetet ingen sentral personalpolitikk for denne aldersgruppa. Personalsjefen lovar å leggja fram tiltak i løpet av 1999.

- Me vil ha ein livsløpspolitikk ved NTNU. Livsløpsførebuing skal ikkje vera førebuing til pensjonisttilværet. Dette skal gjelda alle. Det er mange som slit seg ut allereie i 40-50 års alderen, seier Marion Kloep, Beatrix Vereijken og Ivar Bjørgen, alle ved Psykologisk institutt.

NTNU er ikkje flink nok til å ta vare på den store ressursen seniorar innehar, viser ei ny undersøking. Konklusjonen frå den førebelse rapporten er klar: Seniorkursa på Bårdshaug, som hovudsakleg vurderer den einskilde sin private økonomi, er ikkje omfattande nok til å dekka behovet for kunnskap og ferdigheiter som krevst for å takla overgangen til pensjonisttilværet.

Professorane Ivar Bjørgen og Leo Hendry og fyrsteamanuensane Marion Kloep, Beatrix Vereijken og Rob Bongaardt, alle ved Psykologiske institutt, har hatt det faglege ansvaret for den ferske undersøkinga som 35 mellomfagsstudentar har utført.

- Bårdshaug-kursa oppmuntrar - gjennom sitt fokus på ordninga om avtalefesta pensjon - seniorar til å slutta i arbeid ved 62 år. Dette er i strid med Orgut si målsetjing om å ta vare på kompetanse ved NTNU. Dette er heller ikkje i samsvar med staten sitt behov for og retningslinjer i tilknytting til seniorpolitikken i statlege verksemder, seier Ivar Bjørgen.

«Dei eldre»

Etter ti år med seniorrettleiing på Bårdshaug meiner Bjørgen det vil vera nyttig med ei vurderinga av røynslene so langt. Han trur sevicetelefon der seniorar kan få svar på økonomisk og juridiske spørsmål kan vera eit bra supplement til Bårdshaug-seminara. Professoren hevdar at tida no er inne til å supplera med informasjon om kva som skapar ein god aldringsprosess - psykisk, men også helsemessig.

- Spesielt er det viktig å få fram skilnaden på dei problema og endringane som skuldast aldring og dei som skuldast sjukdom. Denne aldersgruppa bør definerast annleis enn det har blitt gjort til no.

Bjørgen viser til at Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Sosialdepartementet definerer seniorar som 45+.

- «Dei eldre» er eit sensitivt omgrep. Det kan vera støytande for dei som blir omtala som «eldre». «Senior» er mindre farleg. Sosialdepartementet kallar alle over 45 år for «seniorar». Likevel var det respondentar som heller ikkje ville bli kalla seniorar.

Livsstilspolitikk

- Me vil ha ein livsløpspolitikk ved NTNU. Det er viktig at ein institusjon som universitetet reflekterer over livsløpet og utviklar ein personalpolitikk for heile livsløpet. Livsløpsførebuing skal ikkje vera førebuing til pensjonisttilværet. Dette skal gjelda alle. Det er viktig å finna fleksible ordningar startar på eit tidleg tidspunkt. Det er mange som slit seg ut allereie i 40-50 års alderen, til dømes i kampen for å kvalifisera seg til eit professorat. Mange burde ha moglegheita til å ta seg eit sabbatsår.

I dag strekkjer utdanninga seg ofte til ein blir 30. Når i tillegg pensjonsalderen nærmar seg 60, blir resultatet at produksjonsperioden til eit menneske (30-60) bli kortare og kortare.

- At denne aldersgruppa vil måtte forsørga og ta vare på både den fyrste og den tredje aldersgruppa, høyrest urimeleg ut. Ut frå nyare kunnskap om livsløp er ei slik ordning også urasjonell og unødvendig, ja, direkte skadeleg, hevdar Bjørgen.

Old dog learning new tricks

Professoren viser til at dette er ein relativt ny situasjon for samfunnet. Og for ein relativt tungrodd organisasjon som NTNU er det viktig å ta på alvor konsekvensane av den demografiske utviklinga. NTNU må gjera det atraktivt å halda fram.

- All ny forsking om livsløp viser at periden 60 til 85/90 er ein intellektuell produktiv periode for mennesket. Få vil ha eit sedat liv, men heller utfordringar og eit aktivt arbeidsliv. Det er ikkje noko motsetning å sova litt lenger om morgonen og gjera ein god jobb.

- So you can teach an old dog new tricks?

- Yes, seier Bjørgen bestemt.

NTNU set i gang tiltak

Det finst ingen sentral handlingsplan for seniorpolitikken ved NTNU. Nokre fakultet har eigne senioravtalar. Undersøkinga og rapporten frå Psykologisk institutt skal sparka i gang ein prosess som skal resultera i konkrete tiltak innan utgangen av dette året, fortel Knut Veium, leiar for Personalseksjonen ved NTNU. Personalseksjonen skal sjå på alle forholda som som blir teke opp i rapporten, lovar Veium.