Teknisk ansvarlig:
Erik Prytz Reitan

Oppsiktsvekkende arkeologiske funn i utgravningstomta til Statens hus gjør at de eldste delene av Trondheim bys historie må gjennomgås på nytt. De eldste funnene er to tusen år gamle.

- Er det jernaldergården Snorre beretter om, vi har funnet her, spør arkeologen Ian Reed.

De arkeologiske utgravningene som har vært gjort i forbindelse med bygginga av Statens hus ved krysset Prinsens gate/Erling Skakkes gate, gjør at de eldste delene av byhistorien må skrives på nytt. Tirsdag denne uka fikk arkeolog Ian Reed ved Niku - Norsk institutt for kulturforsking - resultatene fra radiologisk datering, C14-målinger, som er gjort fra utgravingstomta.

- Jeg måte regne over resultatene to ganger. Deretter gikk vi og skjenket oss en sterk kopp kaffe. Dette var over all forventning, sier Red.

Målingene av de åtte funnene gir dateringer som rangerer fra år 51 til år 599 etter Kristus. De øvrige seks fordeler seg forholdsvis jevnt over århundrene i mellom. Dermed kan man slå fast at det var vedvarende bosetting i området gjennom hele denne perioden.

Våpengrava

Fram til disse siste oppdagelsene er det den såkalte våpengrava i Sverres gate, fra 1873, som kunne oppvise de eldste funnene i Trondheim. Våpengrava stammer fra 5-600-tallet.

- Vi har lenge hatt mistanke om at det måtte være mulig å gjøre funn i området mellom Sverres gate og Nidelva, hvor middelalderbyen lå. Vi har hatt håp om å gjøre oppdagelser fra kanskje rundt 800-tallet, men dette overstiger alle forventninger. Det vi ser her, er restene etter en eller flere gårder, hvor den eldste gårdsdriften ble etablert rundt år 0, sier Ian Reed.

Dermed har man kommet på sporet av den såkalte Jernaldergården. Snorre beretter om en gård som skal ha ligget her i tida før Olav Trygvason etablerte seg i Nidaros i perioden 995-1000. Spørsmålet er da om det er denne gården man nå har funnet rester etter.

Landsby?

De radiologiske dateringene er gjort av prøver fra kokegroper, samt stolpehull etter bygninger.

- Betyr dette at det kan ha eksistert noe i nærheten av en landsby her i de første hundreårene av vår tidsregning?

- Foreløpig er det for tidlig å si noe sikkert om det. Mye tyder på at det har befunnet seg flere gårder her, og da er det et definisjonsspørsmål når en storgard går over til å bli en landsby. Man kan innvende at det ikke var tradisjon for å etablere bygder i Norge i vikingtida - man etablerte som regel et gardssete. Men noen tettsteder fantes. Det er ikke tradisjon blant norske arkeologer for å lete etter det, og det er litt synd: Med min engelske bakgrunn er jeg mer innstilt på å tenke i slike baner, sier Reed.

Det kan også tenkes at disse gårdene er blitt flyttet. Området der Domkirka ligger nå, gav bedre oversikt enn tomta hvor Statens hus nå bygges, og dermed en bedre strategisk beliggenhet med tanke på forsvar.