Laserteknologi, genmodifisert mat og puppe-silikon er noen av tekno-temaene NTNU håper fenger tenåringene.

Noe må gjøres, for interessen for teknologi og naturvitenskap blant dagens unge er under pari, sier prorektor Rigmor Austgulen.

- Teknologi og teknologiske problemstillinger har trange kår i norsk grunnutdanning. Fagområdet er viet liten oppmerksomhet, og når teknologi omtales, settes fokus gjerne på skadeeffekter forårsaket av teknologiske endringer.

Dette er noe av bakgrunnen for at universitetet nå tar initiativ til et Student Tutoring prosjekt, hvor hensikten er å vekke ungdommens interesse for teknologi. Betegnelsen er lånt fra tilsvarende tiltak gjennomført i utlandet, opplyser Austgulen. Gjennom prosjektet skal elever ved videregående skoler bli presentert teknologiske problemstillinger som man håper vil være fengende og gi dem lyst til å lære mer. Teknologistudenter ved NTNU skal delta i presentasjonen.

- Men hva skal man med slik viten? Når du kjører en moderne bil, og den ikke vil gå fordi en av mikrochipsene som styrer bensininnsprøytningen eller noe slikt, klikker: Alt du trenger å vite da, er hvor nærmeste verksted er - det er ikke meningen at du skal begynne å skru på bilen?

- Nei - og det er heller ikke meningen at studentene skal bli bilmekanikere gjennom prosjektet vårt: Poenget er at vi vil vekke deres nysgjerrighet. Hvordan virker politiets lasermålere; hva er en hårføner? Vi ønsker å øke ungdommenes bevissthet om at våre moderne dagligliv er gjennomsyret av teknologi, og vil ikke kunne fungere uten den.

Sur nedbør og dårlig omtale

Prorektor Austgulen er opptatt av det dårlige ry moderne teknologi generelt sett har i befolkningen, spesielt blant de unge.

- Negative miljøeffekter, helseskader såvel som uønskede kulturelle påvirkninger: Norsk presse har gjennom mange år hatt en tilsvarende vinkling i sin omtale av teknologi. Det er grunn til å anta at disse forhold kan ha betydning for den negative innstillingen norsk ungdom viser til teknologiske problemstillinger. Internasjonale utredninger dokumenterer at teknologi/naturvitenskap har en lavere status blant våre ungdommer enn blant ungdom i land det er naturlig å sammenligne seg med. Dette gjelder spesielt jenter, sier Austgulen, og fortsetter:

- De negative holdningene blant norsk ungdom gir så absolutt grunn til bekymring.

Færre velger teknologi

En rekke rapporter har dokumentert at færre og færre ungdommer velger fordypning i realfag i den videregående skole. Spesielt fysikkfaget er utsatt, og igjen er tendensene mest tydelig blant jentene.

- I dag har vi i Norge færre elever med realfaglig kompetanse fra videregående skole enn studieplasser som forutsetter slik kompetanse. Rekrutteringssvik-ten gjør seg først og fremst gjeldende ved de teknologiske stu-dieretningene ved høgskolene, men årets opptak ved teknologistudiene ved NTNU kan indikere at tendensene også er i ferd med å manifestere seg i rekrutteringen til sivilingeniørutdanningen, sier prorektor Austgulen.

Hun mener man snarest bør treffe tiltak som bidrar til å belyse positive effekter generert av teknologi.

- Effekter som angår deg og meg, og som bidrar til en ønsket samfunnsutvikling. Erfaringene fra andre land viser at slike tiltak også får betydning for ungdommens holdninger og yrkesvalg.

Prosjektleder

Student Tutoring-prosjektet tar utgangspunkt i noen teknologiske problemstillinger. Disse teknologiske problemstillingene vil bli diskutert i klassen, under ledelse av en student fra NTNU, enten siv.ing.- eller realfag-student. Lærere og elever på det aktuelle klassetrinn i Malvik videregående har deltatt i seleksjonsprosessen. Studenter i 1. årskurs ved sivilingeniørutdanningen ved NTNU har også deltatt, forteller Austgulen, som også kan opplyse at man har fått midler til å opprette en stilling som prosjektleder.

- Vi er i ferd med å lyse ut denne stillingen. Vi ønsker oss en realfaglærer fra videregående, gjerne en lærer som har lyst på et friår og som kunne tenke seg å bruke dette året på å gjøre en innsats for teknologiens status i denne aldersgruppen.

De teknologiske problemstillingene som er selektert, vil bli videre bearbeidet. Bearbeidelsen innebærer en popularisering/tilrettelegging til en språkdrakt/ framstilling som vekker ungdommens interesse. Dette vil bli gjort av fagfolk ved NTNU, som har vist særskilte talenter i så måte. Videre vil problemstillingene bli bearbeidet med tanke på «nedbryting» til interessante delproblemstillinger som står i en innbyrdes logisk sammenheng. Det medisinske fakultet ved NTNU har slik kompetanse gjennom erfaring med den problembaserte undervisningsmodellen som praktiseres ved fakultetet.

Studentbesøk

Siv.ing-. og realfag-studenter vil bli invitert til å delta i prosjektet. I første omgang tenker man seg et omfang på 25-30 studenter. Hver student skal besøke den enkelte klasse fem ganger i løpet av høstsemesteret, og en av de teknologiske problemstillingene vil være utgangspunkt for ett besøk. Studenten står for gjennomgangen av det teknologiske kasus med klassen, gjerne med lærer som tilhører eller medspiller. Man tenker seg at en slik gjennomgang tar et par skoletimer. Mellom hvert besøk satses det på at studenten står i kontakt med klassen/den enkelte elev via Internett.

- Når forholdene ligger til rette for det, ønsker vi å kombinere studentbesøket med et relevant besøk fra en yrkesaktiv person fra næringslivet. Forutsetningen er at denne personen har erfaring/kompetanse som kan bidra til å belyse problemstillingen med erfaringer fra «det virkelige liv».

Prorektoren understreker hvor viktig det er at man kommer i gang med dette prosjektet.

- De negative holdninger norsk ungdom viser til teknologi/naturvitenskap, og den synkende rekruttering slike utdanninger erfarer, er et nasjonalt problem. Problemkomplekset forutsetter sannsynligvis mange innfallsvinkler for å løses. NTNU har, på grunn av. den særegne posisjon universitetet har i det norske samfunn, valgt å ta initiativ til dette prosjektet, sier hun.

Teknologiske problemstillinger

1. Laserteknologi. Lasere kan brukes til fartskontroller, operasjoner og lysshow, og gjør det mulig å bestemme avstanden til månen med millimeters nøyaktighet. Hvordan?

2. Genmodifisert mat - er det farlig eller ikke? Kan genmodifisert mat gjøre deg immun mot antibiotika, eller er det bare skremsel fra økofriker?

3. Med stikk-kontakten som bensinstasjon. Elektriske biler forurenser ikke og bruker ikke bensin, men bilfabrikantene klarer ikke å lage el-biler som kan konkurrere med bensinbilene. Er det så vanskelig, eller bare later de som fordi de er redd for de mektige oljeselskapene?

4. Hår og sminke. Naturlige krøller er en hårsykdom ? blir vi syke når vi tar permanent. Kan kremer fjerne rynker, eller er sminke rett og slett skadelig for huden?

5. Hva går galt 1. januar år 2000? Da blir det fullt datakollaps, ifølge avisene. Er det sant - og hva er det som skjer?

6. Biler i aluminium. De fleste biler i dag lages stort sett i stål, men det brukes mer og mer plast. Men hvorfor ikke bruke aluminium? Det er lettes, det ruster ikke og det er norsk.

7. Silikon i pupper og lepper. «Baywatch»-jenter skal ha fått problemer etter at de opererte inn silikon eller saltvannsoppløsninger i puppene. Er det riktig , og hva er det som skjer?

8. Parabolantenner. Med en parabolantenne kan du fange inn signaler fra en satellitt som er over 35 000 km unna. Med parabolblits kan du ta bilder på lang avstand. Hvordan?