Universitetsledelsens allmøter med studenter og ansatte i forrige uke viser at det er betydelig skepsis til de foreslåtte Orgut-omleggingene. Både på Gløshaugen og Dragvoll kom det mange og til dels heftige innsigelser, spesielt mot den foreslåtte instituttmodellen.
Det var rektor Emil Spjøtvoll som orienterte de vel 200 frammøtte på hvert sted. Spjøtvoll understreket i sin innledning at universitetet uansett er i omforming, ikke minst fordi vi stadig får mindre bevilgninger og at kravene skjerpes. I en slik situasjon er det feil å bruke tid på en uklar rollefordeling innad ved NTNU. I dag er grensene for makt, myndighet og ansvar flytende mellom rektor og universitetsdirektør og dekanene og fakultetsdirektørene. Dessuten bør den politiske ledelsen ved universitetet få en klarere makt, blant annet ved at prorektor bør lede fakultetsstyrene og at instituttstyrer utpekes av dekanus.
Til spørsmålet om instituttstyret helt skulle avvikles eller bestå, ga Spjøtvoll en betydelig innrømmelse ved å antyde at dette er en diskusjon man får ta etter hvert.
Det var også instituttstyreren og instituttstyrets framtid som kom til å stå i fokus under debatten på Gløshaugen. Profes-sor i datateknikk og info.vitenskap, Arne Sølvberg, mente at en nedleggelse av instituttstyrene var et meget farlig forslag, og han advarte mot å ta fra grunnplanet adgangen til å velge sine representanter.
- Hvem vet hvor dette fører? Kanskje departementet til slutt blir den som peker ut dekaner, rektor osv, sa Sølvberg, som innrømte at demokratiet nok kan være en vanskelig styreform, men at det likevel er den beste.
Professor Karl Erik Zachari-assen ved Zoologisk institutt hevdet at de eksterne midlene stort sett skaffes til veie av forskere på instituttene, og at det måtte være et paradoks å ta fra de samme forskerne muligheten til å velge sin egen instituttledelse. Zachariassen karakteriserte Orgut-forlaget som veldig dramatisk, og han protesterte på at «Orgut-ånden» ble utlagt som noe positivt, mens de som var skeptiske til forslaget ble oppfattet som negative til endringer.
Også arkitektprofessor Birgit Cold syntes de framlagte forslagene lignet for mye på en bedriftsmodell, og var klar i sitt utsagn: ? Det skal være noe som skiller et universitet fra en bedrift. Derfor må instituttstyreren være en valgt akademikertype, ikke en utpekt bedriftsledertype, sa Cold.
Forsvar for Orgut
Tidligere prorektor ved NTH, Per Kristian Larsen, gikk sterkt i rette med kritikerne, og hevdet at tiden var overmoden for å justere opp lederrollen. ? I dag er det å bli valgt som instituttstyrer, det samme som å få Svarteper, hevdet Larsen, som på ingen måte var villig til å betrakte det framlagte Orgut-forslaget som radikalt.
Lederen i Forskerforeningen ved NTNU, professor Svein Kristiansen, påpekte derimot at de framlagte forslagene på flere punkter strir mot universitetsloven, og at loven på ingen måte er laget av inkompetente mennesker.
- Det er kanskje best å respektere loven, og heller la Orgut se på noen andre saker, for eksempel ressursfordelingen mellom fakultetene, sa Kristiansen. Også leder av Studenttinget ved NTNU, Håvard Ravn Ottesen, advarte mot å avvikle de valgte instituttstyrene. Det var langt flere som tok ordet i debatten, og de fleste uttrykte skepsis til de framlagte forslagene.
Rektor Emil Spjøtvoll avrundet Gløshaugen-møtet med å oppsummere at de fleste mener at instituttstyrene fungerer for dårlig i dag, og at man ? uansett modell ? måtte finne måter å styrke instituttstyrerens rolle på.
- Pr i dag er det mye misnøye med måten instituttene fungerer på. Et mål for Orgut er også at det skal bli mer trivsel ved universitetet, sa Spjøtvoll.
Dragvoll skeptisk
Også fredagens orienteringsmøte på Dragvoll ble preget av skepsis til Orgut-forslagene. Historie-professor Birgit Sawyer advarte mot å betrakte studentene som kunder i en konsernmodell.
- Studentene er ressurser, sa Sawyer, mens professor Jeremy Hawthorne advarte mot at en ansatt instituttleder primært ville være interessert å å lede, - og ikke i hverken forskning eller undervisning. Professor Kristen Ringdal ved Sosiologi og statsvitenskap tok også avstand fra forslaget om å utpeke instituttstyrer, samtidig som han kraftfullt hevdet at grunnstammen på instituttet er nettopp instituttstyret.
Dekanus ved Historisk-filosofisk fakultet, Håkon With Andersen, var enig med rektor i at tiden var moden for forandringer, men han mente at spranget til den såkalte «konsernmodellen» var for stort. Han understreket dessuten at instituttet som institusjon har en egen faglig verdi og status utover det å være en organisatorisk del av NTNU. With Andersen avrundet sitt innlegg med en antakelse om at Orgut nok ville komme tilbake med et annet forslag - et forslag hvor instituttstyret blir opprettholdt.
Også professor Jarle Simensen markerte seg som en skeptiker til Orgut-forslagene, og han ga uttrykk for frustrasjon over den evige organisasjonsdebatten:
- Nå har vi diskutert organisasjonsutvikling i en generasjon. Dette har gått på den faglige aktiviteten løs. Dessuten er det ingen som har nevnt studentene her. Studentene har i mange år vært opptatt av demokratisk representasjon, og tar man denne fra dem, tar man en bærebjelke, mente Simensen, som avsluttet med en oppfordring om å styrke den valgte instituttstyreren, samtidig som man arbeider for en desentralisert og demokratisk modell.
Også ved møtetes avslutning på Dragvoll gikk Spjøtvoll langt i å imøtekomme kritikken.
- Hvordan dette i detalj blir utformet, vet vi ennå ikke. Men vi kan ikke holde på med denne debatten i to-tre år. Og vi kan ikke bare sitte og vente på penger fra KUF. I alle fall må det ryddes opp nå, sa rektor Emil Spjøtvoll til slutt.