Det har nettopp kommet en Stortingsmelding om dimensjonering av høyere utdanning. Hovedbudska-pet er at veksten i studenttallet i høyere utdanning ikke vil fortsette. Det ser vi også tydelig tegn på i år, med en total nedgang på landsbasis på rundt 9 prosent i antall søkere. I de siste årene har vi fått til nye satsinger og nye tilbud ved vekst. I fremtiden må det i større grad skje ved interne omprioriteringer.
Endringer må foretas for å imøtekomme de behov som eksisterer. Et behov er gitt ved samfunnets etterspørsel etter kompetanse. Noen av disse - særlig innen offentlig sektor - kan anslås med rimelig nøyaktighet, basert på beregning av antall ansatte, aldersavgang og tilgang på nye kandidater. Næringslivets behov er mer uforutsigbart. Det vil variere med konjunkturene og med endring i næringsstruktur. Ettersom næringslivet er i en dynamisk utvikling, vil fremskrivninger basert på fortiden ofte bli gale.
Så har vi de utdanningssøkendes egne prioriteringer. De behøver ikke å svare til den etterspørsel samfunnet har. Likevel er det verdt å merke seg de unges valg. Det er de som vil prege fremtidens samfunn. Dermed gir deres interesse og valg en pekepinn på hva man vil være opptatt av i morgendagens samfunn. Gjennom sine valg indikerer de fremtidige behov. Nå er det imidlertid ikke slik at de unge bestandig får sine ønsker oppfylt. For eksempel har mer enn 3000 søkere satt siv.ing.studier ved NTNU øverst på sin prioritetsliste, mens det er studieplasser bare til halvparten.
Endelig har vi de behov som vi selv skaper gjennom forskning og utvikling av nye kunnskapsområder. Et område som bioteknologi er drevet fram av forskningen. Det nye studieprogrammet i Energi og miljø viser også at det er mulig å få frem nye, interessante tilbud ved å bygge på eksisterende kompetanse og tilbud.
I våre interne prioriteringer må vi veie de ulike behov mot hverandre. Det finnes ingen formel eller fasitsvar. Interne omstillinger tar tid ved et universitet - man kan ikke uten videre flytte penger og stillinger fra ett område til et annet. Det er derfor gledelig at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har avsatt midler til omstillingstiltak. Det gjør at man raskere kan nå resultater ? ikke minst i den akutte situasjon vi befinner oss, med mangel på kandidater med IT-utdanning.
