Trondheim kommune satser stort på gjenvinning av avfall. Men liten innsats blir satt inn på det som virkelig gjelder: å redusere avfallsmengdene. Situasjonen er ikke mye bedre på NTNU.

De totale avfallsmengdene i Norge har økt med 50 prosent de siste 15 årene, og siden 1995 har avfallsmengdene økt tre ganger mer enn mengdene til gjenvinning. Beregninger fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at om man ikke retter tiltak mot mindre produksjon av avfall, vil veksten i forbruket gjøre at avfallsveksten fortsetter i fremtiden. Likevel prioriterer Trondheim kommune gjenvinning av avfall, og ikke avfallsreduksjon. Det samme gjelder NTNU.

Redusere avfallet
- Avfallsreduksjon bør være første prioritet, påpeker professor Helge Brattebø, Senter for miljø og utvikling, NTNU: - Det er åpenbart både billigere og bedre for miljøet å unngå at miljøproblemene oppstår enn å reparere skadene etterpå. For avfallet vi likevel produserer, må målet være høyest mulig grad av gjenvinning, men ikke for enhver pris. Når gjenvinning ikke lenger er miljømessig og økonomisk lønnsomt, må målet være forsvarlig sluttbehandling. Men hovedfokus i Trondheim har inntil nylig vært på sluttbehandling og lite annet. Det er vanskelig å slå fast sikkert hvor grensen nås for hva som er forsvarlig å gjenvinne, men vi kan trygt si at vi er langt unna denne grensen foreløpig.

Marianne Jahre, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, med logistikksystemer for gjenvinning som spesiale, er enig med Brattebø i prioriteringen:
- Det er ikke gitt at gjenvinning er mer lønnsomt eller bedre for miljøet enn forbrenning og deponering. Det bør undersøkes hvorvidt gjenvinning skaper flere miljøproblemer enn de som unngås ved at materialene ikke forbrennes eller havner på fyllplasser. Innsamling og gjenvinning koster dessuten tid og penger, og forbrenning og deponering har blitt mindre miljøskadelig på grunn av ny renseteknologi. Hva som faller best ut av de tre alternativene, avhenger blant annet av transportkostnadene i hvert enkelt tilfelle.

Satser på kildesortering
I 1974 produserte gjennomsnittsnordmannen 174 kilo avfall. I 1997 produserte den jevne Trondheims-beboer 350 kg avfall, med andre ord over det dobbelte. Kapasiteten til forbrenningsanlegget på Heimdalsmyra er fullstendig sprengt. Stian Lindbøl ved Miljøavdelingen i Trondheim kommune forteller at kommunen har som mål å stoppe økningen i avfallsmengdene eller aller helst redusere dem, men han innrømmer at forskjellen mellom teori og praksis er stor: - Det har skjedd lite på dette området hittil.

I stedet satser Trondheim kommune på kildesortering, ved å innføre et tre-dunkssystem for avfall i hele Trondheim. Dette systemet har vært prøvd ut på Strinda siden 1997, og vil innen utgangen av 1999 være gjennomført i hele kommunen.

Sovepute for høyt forbruk?
Marianne Jahre er skeptisk til denne strategien: - Det virker som om mange tror at gjenvinning blir mer miljøvennlig med kildesortering. Men mer kildesortering istedenfor sortering av avfall i fabrikker fører vanligvis til mer transport, og dermed mer miljøskadelige utslipp til luft. I tillegg bruker vi tid på sortering, og tid er penger. Rengjøring og rensing av materialene krever dessuten ekstra energi og andre ressurser som også gir miljøskadelige utslipp. Avfallet må dessuten ofte sorteres en ekstra gang før gjenvinning er aktuelt. Attpåtil går kanskje en del av det vi har sortert, likevel til forbrenning. Derfor vil jeg påstå at innsamling i dag skjer på en slik måte at det skaper miljøproblemer snarere enn løser dem. Så hevder noen at gjenvinning og kildesortering i det minste øker miljøbevisstheten, men faktum er jo at hver enkelt av oss produserer stadig mer avfall. Derfor påstår jeg at gjenvinning kan virke som en sovepute.

Avstander avgjør
- Jeg er enig i at kildesortering kan bli en miljø-hodepine hvis det fører til at avfallsdunkene må tømmes flere ganger enn tidligere, sier Lindbøl. - På Senja rapporteres det for eksempel om 30 prosents økning i tømmefrekvens som følge av kildesortering. Men dette har Trondheim kommune tatt hensyn til i sin strategi. Vi legger opp til samme antall tømminger pr år med det nye systemet som med det gamle endunkssystemet. Trondheim ligger dessuten nær anleggene for behandling av avfall, noe som er avgjørende for miljøgevinsten av kildesortering. Det er viktig at gjenvinning skjer lokalt, slik at økonomiske og miljømessige kostnader knyttet til transport ikke blir for store. Uten at hun vil si noe spesifikt om Trondheim, tviler hun på at dette er gjennomførbart:

- Når det skal hentes tre forskjellige bokser hos hver husholdning i forhold til tidligere hvor alt husholdningsavfall havnet i samme dunken og ble hentet én gang i uken, må resultatet nødvendigvis bli mer transport.

Glass som samles inn i Trondheim, transporteres til Moss for gjenvinning, drikkekartonger går til Hurum, og jern og hvitevarer ender i Mo i Rana. Mye av papiret som gjenvinnes, går til Tønsberg, til Sverige, eller til og med til Asia. Dette er vel ikke særlig flatterende for Trondheim kommune, Stian Lindbøl?

- Kanskje ikke, men totalt sett vil jeg faktisk si at Trondheim kommer veldig gunstig ut når det gjelder avstand til behandlingssteder for avfall. Det meste av restavfallet går til Heimdal, der det forbrennes og varmer opp vann som går ut i fjernvarmenettet i Trondheim. Deponering skjer på Hegstad-myra, og store deler av papp- og papirgjenvinningen skjer i Trond-heimsområdet. I begynnelsen av mai ble det også klart at det blir bygget et behandlingsanlegg for papir på Skogn, som vil ha plass til hele 170000 tonn. Det er planlagt å starte driften i første kvartal i år 2000.

- Har det blitt gjort beregninger for hvorvidt det er økonomisk og miljømessig lønnsomt å satse på kildesortering framfor avfallsreduksjon?

- For det første er det ikke nødvendigvis noe motsetningsforhold mellom avfallsreduksjon og kildesortering. Gjenvunnet avfall kan bli råvarer for andre produkter. For det andre er det ikke mulig å vedta at folk skal kaste mindre søppel.

Folk positive
I en undersøkelse kommunen foretok i forsøksområdet på Strinda høsten 1997, stilte over 90% av de spurte seg positivt til kildesortering, og 15% mente de hadde blitt mer miljøbevisste som følge av kildesorteringen. Hvis disse 15 prosentene virkelig endrer forbruket sitt, er det veldig bra, men det er som kjent langt fra holdning til atferdsendring. For det tredje henger økonomisk vekst og avfallsproduksjon tett sammen. Mens et Norge i medgang produserer stadig mer avfall, har tilsvarende tall for Sverige de siste årene gått motsatt vei. Vi har først i det siste begynte arbeidet med planer for avfallsreduksjon. Lokal Agenda 21 er ett av virkemidlene i disse planene, ettersom vi er avhengig av oppslutning fra lokalmiljøene og holdningsendringer hos den enkelte. Vi planlegger også å opprette såkalte øko-team internt i kommunen, som blant annet skal bygge opp kompetanse på økologisk forsvarlig drift og innkjøpsrutiner. Her vil det også være sentralt å samarbeide med universitetsmiljøene.

NTNU har ingen helhetlig strategi
NTNU produserte over 2,3 millioner kilo avfall i 1997. Av dette gikk nesten 1 million kilo til forbrenning, omtrent samme mengde var papp og papir til gjenvinning. Resten gikk til deponi eller ble behandlet som spesialavfall. - Vi anmoder ikke akkurat om at folk skal produsere mer avfall, det er klart, men NTNU har ikke igangsatt noen aktive overordnede initiativer for å redusere avfallsmengdene, sier overingeniør Jan Sætherhaug ved NTHs Drifts- og vedlikeholdsavdeling.

Likevel påpeker han at flere enkelttiltak blitt innført. For eksempel brukes nå plastkasser, og ikke pappesker, til intern flytting. Tøymopper brukes istedenfor papirmopper. På toalettene er det installert beholdere for tørkepapir, som gir bare ett tørk om gangen. Store deler av avfallsstrømmene som går ut av NTNU-systemet, er emballasje. Derfor er det innført en regel om at de som leverer varer til NTNU, også har ansvaret for å ta med seg emballasjen varene er pakket inn i. Dette fungerer greit for store leveranser, men for mindre er nok ikke bildet fullt så lyst.

Sætherhaug forstår godt Marianne Jahres skepsis til om gjenvinning faktisk betaler seg og er bra for miljøet:

- Siden markedet for returpapir er så begrenset, må vi i dag betale Norsk Gjenvinning omtrent tre fjerdedeler av det det koster å sende papiret til forbrenning. I tillegg kommer altså kostnadene ved innsamling. For eksempel brukes den samme renovasjonsbilen både til restavfall og papiravfall, bare på ulike ukedager, og den må derfor spyles mellom hver tur. Selv om man tar samfunnsøkonomiske gevinster ved papirgjenvinningen i betraktning, skulle jeg gjerne sett et regnestykke på om dette faktisk betaler seg og bedrer miljøet i det lange løp, sier Sætherhaug som understreker at han stiller seg positiv til gjenvinning og avfallsreduksjon.