Etter den 12. juni er det hvert år mye diskusjon om hvordan feriepengene beregnes, derfor dette bidraget til debatten:

Først beregnes feriegrunnlaget, dvs. det beløpet som du har opptjent i foregående kalenderår og som feriepengene skal beregnes av. I denne sum inngår all lønn (fast lønn, overtid og tillegg) som du mottok i fjor, - med fradrag av ferielønnstillegget og antall virkedager avviklet ferie multiplisert med dagsatsen i trekktabellen (T-A-tabellen ? brutto pr. dag for 5 dagers uke) for det lønnstrinnet du hadde i juni i fjor. Vær klar over at du nå har trukket fra det beløpet som var dine feriepenger i fjor (du får ikke feriepenger av feriepenger)! Forutsatt at du ennå ikke har krav på den 5. ferieuken, vil 10,2 % av dette beløpet være det du skal ha til disposisjon i ferien i år, altså i 21 virkedager. Husk at én måned er mer enn 21 virkedager! I rubrikken feriegrunnlag på lønnsslippene er det ikke gjort fradrag for avviklede ferie-dager som nevnt i dette avsnitt. For desember måned er gruppelivsforsikring (kr. 456,- i 1997 for stillingsprosent >85) ført opp som en ytelse som du må betale skatt av. Dette beløpet er heller ikke med i feriepengegrunnlaget.

Er du født før 1. september i 1938, har du i år krav på 5 uker ferie, og da skal feriepengene beregnes etter en høyere sats, nemlig 12,5%, - men bare inntil et beløp tilsvarende 6 ganger grunnbeløpet i Folketrygden («G») pr. utgangen av opptjeningsåret. (Siden G da utgjorde kr. 42.500, blir 6G kr. 255.000) Feriegrunnlag ut over dette beløp gir feriepenger etter den vanlige satsen på 10,2%! (Mest ferie-penger får du det første året du har 5 uker ferie, for da får du 12,5% av det du har tjent i 48 uker, - senere får du bare av 47 uker....)

Vær også klar over følgende: Hvis du fikk lønnsøkning gjennom det lokale oppgjøret i fjor høst, - med etterbetaling i februar, så vil den delen av etterbetalingen som gjaldt fjoråret være med i feriegrunnlaget i fjor, mens etterbetalingen for januar vil være med i grunnlaget i år, (og således komme deg tilgode i 1999)!

Så var det utbetalingen 12. juni (ferieavregningsmåneden!):

I utgangspunktet får du utbetalt ordinær månedslønn. Denne utbetalingen blir nærmest å regne som en á konto-utbetaling for én måned, hvorav noe er vanlig lønn og resten er feriepenger (1 måned er fremdeles mer enn 21 virkedager!). Denne resten er mindre enn dine opptjente feriepenger, og ferielønnstillegget blir derved «avregningen» som gir deg differansen, dvs. det du har opptjent.

Ferielønnstillegget beregnes slik: Gå inn i tidligere nevnte T-A-tabell (når den nye lønnstabellen pr. 1. mai kommer) og finn satsen for det lønnstrinnet du har i juni i år og multipliser den med 21 (ev. med 26 hvis du har 5 uker ferie). Det beløpet som nå framkommer, er ordinær lønn som faktisk utgår mens du avvikler ferien. Differansen mellom dette beløpet og dine opptjente feriepenger er altså ferielønnstillegget. Greit, - ikke sant?

Har du hatt mye overtid i opptjeningsåret, og ikke fått høyere lønnstrinn fra i fjor til i år, vil du få et rimelig bra ferielønnstillegg. Har du derimot hatt lite overtid, gått opp flere lønnstrinn og i tillegg hatt et skikkelig lønnsoppgjør pr. 1. mai, vil du få lite eller i verste fall et negativt ferielønnstillegg. Lønnssentra-lens dilemma er at lønnsoppgjøret ikke blir ferdig før juni-lønna blir ført, og det medfører at trekket nevnt i forrige avsnitt blir gjort etter gammel sats eller som en á konto utbetaling med samme beløp til alle og med justering senere.

Eksempel på beregning av ferielønnstillegg for 1997 for person < 60 år med full opptjening: