Det har vært skrevet meget i dagspressen om hus som ikke bør bli revet. Til en forandring skal det her skrives om hus som ikke bør bli bygd.

Det dreier seg om arealet på begge sider av Stavne-Leangen-banen på den korte strekningen fra den går under Strindvegen til den forsvinner inn i en tunnel. Til orientering er det her vist et kart over området (tegnet av undertegnede etter kopi av kart mottatt fra Byggesakskon-toret).

Området nærmest jernbanen ble opprinnelig regulert til friareal, men rundt 1990 ble det utarbeidet en omregulering, med planen vedtatt i Bystyret i 1995. Allerede før dette var der bygd to barnehager i området over tunnellen, og det er bra. Men på planen er også inntegnet en rad studentboliger ? og det er kanskje ikke så bra (På tegningen er eksisterende hus, dvs bolighus og barnehager, vist skravert, mens de planlagte studentboliger er tegnet med skyggelagte takflater).

På tegningen er et par punkt eller veistrekninger spesielt avmerket.

A: Denne veien eksisterer i virkeligheten, men ikke på kartet. Den er i ny tid pent opparbeidet og er eneste adkomst til NTNUs barnehage. Men ifølge planen skal der ikke være noen utkjøring fra Strindvegen, og derfor skal denne veien graves vekk.

B: Denne vegen eksisterer på kartet, men ikke i virkeligheten. Over kanten på tunnelen fins bare en smal og bratt fotsti, ca. en meter bred med gjerde på begge sider.

Denne foreløpig ikke-eksisterende sikksakk-vei er sentral for den planlagte utbygging. Den skal danne adkomst til barnehagen, og den skal danne denne eneste adkomst til tre av de planlagte studentboligene. Videre skal den danne tilførsel for hundrevis av syklister og fotgjengere på vei gjennom undergangen og til sin jobb på Gløshaugen, foruten nødvendig biltrafikk til både barnehage og studentboliger, med tilhørende parkeringsplasser. Men foreløpig er det ikke godtgjort at denne veien er over kanten av tunnelen overhodet lar seg bygge. Og om den blir bygd, gjenstår å se om den også blir en funksjonell vei, sommer og vinter, med sin smale bredde, krappe svinger og mangeartede funksjoner. Fornuftig planlegging burde tilsi at en bygde veien først, før en eventuelt går videre med å bygge hus langs den.

Men dessuten er det min mening at de tre studentboligene på nordsiden av jernbanen ikke i noe tilfelle bør bli bygd. Det er minst to grunner for dette.

Den første sees allerede på mitt kart, der jeg har tegnet vei A oppå det planlagte huset lengst mot vest. Det antyder et bakkenivå der husene skal komme, ligger vesentlig lavere enn Strindvegen. Dertil er huset lengst mot vest prosjektert så kloss oppi vegen at det må bli et ganske utrivelig sted.

Den andre grunnen er allikevel mer vesentlig, og den har sammenheng med barnehager. Som vist ligger barnehagen for NTNU-ansatte (tidligere NTH-ansatte) like bortenfor. Det er kjent at den allerede i dag ikke er stor nok til å dekke behovet. Når det nye Realfagbygget står ferdig, vil antallet unge forskere, og dermed behovet for barnehage-plasser, øke betraktelig.

Her er det ikke snakk om kontantstøtten som et alternativ. Unge forskere vil gjerne jobbe innen sine fag begge to, selv om de også får barn sammen. Da er det en særlig gunstig løsning om ungen eller ungene kan være i barnehage nærmest mulig jobbstedet på Gløshaugen, bare en kort spasertur unna.

Nå er det slik at NTH (nå NTNU) aldri har brydd seg så veldig mye om de ansattes velferd, og en kan derfor ikke vente noen utbygging fra administrasjonens side i nær fremtid. Men området på nordsiden av jernbanen bør reserveres for den utbygging av barnehager som det utvilsomt vil bli behov for.

Omregulering av det aktuelle område har, etter det jeg har forstått, gått gjennom flere stadier. Det startet vel som vanlig med at en eller annen så noe som det kunne tjenes penger på, intet galt i det. Men det må antas å være en fordel at det nå er Studentsamskipnaden i Trond-heim som står som ansvarlig utbygger.

Selve reguleringsplanen er det vel Byplankontoret eller Byggesakskontoret i Trondheim kommune som har ansvaret for. Og her er det fristende å gå noen årtier eller et halvt århundre tilbake. I dag er det klart at reguleringsplanen for hele Preste-gårdsjordet hin gang var altfor raus med arealene, med mellom ett og to mål til hvert hus. Dagens planleggere har et sterkt ønske om fortetting, og det er generelt fornuftig, men ikke under alle forhold.

Om en først ser på sørsiden av det aktuelle område, ser en at de fire hus havner nedi en dump, klemt inn mellom jernbane og bilveier. Dagens trafikk langs denne jernbanen er meget beskjeden, men den ventes å øke betraktelig når den nye godsterminalen blir realisert, og det uansett om den kommer på Leangen eller Heimdal. Alt i alt er denne «fortettingen» et noe tvilsomt prosjekt, men i alle fall akseptabelt forsåvidt som det går an å legge en brukbar vei dit.

På nordsiden derimot bør det ikke bygges noen hus foreløpig, og slett ikke studentboliger. Dels bør en se hvordan den foreløbig ikkeeksisterende svingvei arter seg i praksis. Og dels bør dette arealet reserveres for mer allmenne formål, først og fremst barnehager.

Peter Wessel Zapffe forteller et sted at han prøvde det gamle råd med å stoppe en olm okse ved å stirre den stivt inn i øynene. Og så fortsetter han: «Har De noen gang prøvd å stoppe et lokomotiv ved å stirre det stivt inn i lyktene?»

Omtrent slik kan den føle seg som prøver å stoppe en allerede vedtatt reguleringsplan eller byggesak. Men det har faktisk hendt før at sånt har lyktes. Og så får en håpe at Studentsamskipna-den og Byggesakskontoret i fellesskap tar til vettet og kommer frem til en sterkt modifisert utbyggingsplan som ikke bare tilgodeser dagens studenter, men også det neste tiårs forskere av begge kjønn - og deres barn.