Har ansatte talerett overfor
Kollegiet?
Du sitter med opplysninger som er viktige
for en sak som skal opp i Kollegiet. Kan du da ta kontakt?
Hvilke retningslinjer skal gjelde for ansatte
ved NTNU, som lurer på om de har lov til å snakke
med meg- spurte kollegierepresentant Trond Andresen på Kollegiemøtet
den 24. mai. To ganger, opplyste han, har han erfart at det ikke
er så enkelt for ansatte å gi ham opplysninger vedrørende
saker som skal opp i Kollegiet. Han ba derfor om en skriftlig
avklaring fra universitetsdirektøren og rektor om dette.
Tas opp senere
Trond Andresen mener at de ansatte selv
må kunne kontakte ham som styrerepresentant. Dette må
gjelde skriftlige opplysninger så vel som muntlige henvendelser.
Andresen mener dette er nødvendig for at han skal kunne
gjøre den jobben han er satt til.
- Alle ansatte bør ha adgang til
å kontakte meg med synspunkter og opplysninger - uten å
være forpliktet til å spørre sin overordnede
om det først, og uten å risikere noen form for formelle
eller uformelle sanksjoner. Dette bør også gjelde
ting de måtte ha formulert skriftlig, sier Andresen. Han
mener at hvis dette ikke innfris, vil han som kollegierepresentant
ikke kunne innfri Universitetsloven paragraf 4, hvor det står
at han skal ha et overordnet tilsyn med hvordan NTNU drives.
Andresen fikk ingen lovnader om skriftlig
retningslinjer som han ønsket seg. De prinsipielle sidene
ved denne saken skal imidlertid tas opp på et senere tidspunkt.
Kun i konfliktsituasjoner
Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, tidligere
rektor ved Universitetet i Bergen og leder for Universitets- og
høgskolelovutvalget, påpeker at det er universitetsdirektøren
som har det øverste ledelsesansvar for administrasjonen,
og at det er hun eller han som avgjør hvilke ansatte som
har ansvaret for saksforberedelsen og som skal komme med innspill
til diskusjonen i Kollegiet.
- Det vil kunne være svært
uheldig hvis ansatte legger fram motmeldinger til de foreliggende
notatene og sakspapirene som skal opp til kollegiebehandling,
sier jusprofessoren.
Han påpeker at kollegiemedlemmene
ikke har krav på å få informasjon fra andre
enn direktøren, og at det normale må være at
opplysninger og synspunkter kommer fram «tjenestevei»,
slik at de er kvalitetssikret av direktøren før
de blir en del av beslutningsgrunnlaget.
- Det er imidlertid alminnelig ytringsfrihet
i universitetssamfunnet, og ansatte som sitter med faktiske opplysninger
eller viktige synspunkter som bør komme fram, bør
om nødvendig informere et kollegiemedlem, eventuelt få
informasjonen fram på annen måte. Men dette bør
bare gjøres i ganske spesielle situasjoner, sier Jan Fridthjof
Bernt.
- Hvor går grensen? Er det slik at
ansatte kun må henvende seg muntlig og aldri skriftlig til
kollegierepresentantene?
- Man må balansere mellom det å
gi informasjon og å opptre som en aktør i diskusjonen
med front mot egen ledelse. En ansatt kan henvende seg til en
kollegierepresentant når han eller hun mener å ha
opplysninger som Kollegiet bør være kjent med, men
dette må bare skje hvor det ikke lar seg gjøre å
få disse fram på ordinær måte, som en
del av saksforelegget eller ved melding fra direktøren.
Og det er selvsagt en forutsetning at det må gå fram
at det er en enkeltperson som opptrer, ikke for eksempel en administrativ
avdeling eller et institutt, sier Bernt.
- Man må opptre ryddig og lojalt
og bruke sunn fornuft. Men kommer saken på spissen, har
alle ansatte rett og plikt til å gi opplysninger som er
viktige og som ellers ikke ville komme fram, sier Bernt.
Universitetsdirektøren Vigdis Moe
Skarstein vil ikke kommentere saken utover det Jan Fridthjof Bernt
sier. Hun påpeker imidlertid at alle ansatte har muligheten
til å si sin mening.
- Jeg støtter fullt ut Jan Fridthjof
Bernt sin fortolkning av hvordan man skal regulere samhandlingen
mellom ansatte og Kollegiet. Det er også denne måten
vi praktiserer det her ved NTNU, sier Vigdis Moe Skarstein.
KAREN
ANNE OKSTAD
|