De var kvinner, og de var utrente. Men så ble de forsøkspersoner i Valborg Madsliens hovedoppgave, og da fikk de bokstavelig talt pulsen i været og «ræva i gir».
 

Etter åtte ukers trening er resultatene overraskende gode, skal vi tro Valborg Madslien (lengst til venstre), som har brukt forsøkene i hovedoppgaven sin. Av de som har vært med på treningene, er Trude Morken, Anne Mouland,  Trine Kolstad, Linda Hårstad, Evy Mellemsæther, Monika Nilsen og Gro Helene Osnes.  FOTO: ERIK PRYTZ REITAN

I løpet av to måneder hadde hjertene til de utrente, kvinnelige bioingeniørstudentene utviklet seg i retning av såkalte sportshjerter. Og det med en gjennomsnittlig treningstid på «skarve» to og en halv time i uka.
- Hva er et sportshjerte, Valborg Madslien?
- Idrettsutøvere har større hjerte enn utrente mennesker. Volumet og massen er større og hjerteveggene tykkere.
Det var uventet med en så stor endring i hjertet hos testpersonene på så kort tid, sier Madslien.

Skånsomt og effektivt

Kvinnene som deltok i undersøkelsen, ble grundig testet både før og etter treningsperioden som fant sted for ett års tid siden. Hjertene ble veid, og tykkelsen på hjerteveggene ble målt ved hjelp av ultralyd. Oksygenopptaket ble undersøkt for hvilepuls og for 80- 90 prosent av maksimal puls.
Madslien tror at man ville brukt det mangedobbelte av tida for å få en tilsvarende framgang ved hjelp av jogging.
- Det er allikevel overraskende at intervaller med hurtig skigange opp bratte bakker viser seg å føre til en så markant framgang. Vi gikk på så hardt at pulsen var opp mot 90 ? 95 prosent av maksimal puls ved toppen av bakken.
- Dette er en fin måte å få opp formen på for utrente. Det er mer skånsomt for bena enn å springe på asfalt og oppleves ofte som mindre slitsomt enn løpeintervaller med samme pulsutslag, sier Madslien.

Eksempel til etterfølgelse

Er det flere utrente kvinner der ute som vil følge i «forsøkskvinnenes» spor, så er oppskriften som følger: Femten minutters lett jogging bort til en lang, bratt bakke som Steinberget, Brubakken eller Blussuvollsbakken. Fem drag på tre minutter med hurtig skigange opp bakken og et par minutters pause med slentring nedover. Gjenta to-tre ganger per uke i to måneder. Sannsynligheten er da stor for at man får betydelige endringer i hjertets dimensjon og funksjon. Og med tid og stunder kan man kanskje skryte på seg et aldri så lite sportshjerte. Valborg Madslien kan imidlertid ikke garantere at alle vil få samme resultat som de tidligere utrente bioingeniørstudentene. Økningen i oksygenopptaket til de 22 år gamle studentene varierte mellom 15 og 25 prosent, så et noe annerledes hjerte må man nok forvente seg etter et slikt opplegg.
 
 

5. års medisinstudent ved NTNU, Valborg Madslien, fikk overraskende resultater da hun undersøkte «Effekten av aerob trening på utrente kvinners hjertefunksjon og
-dimensjon».

12 utrente kvinner gjennomførte intervalltrening tre ganger i uka i åtte uker. Deres maksimale oksygenopptak økte med nesten 20 prosent, og ved hjelp av ultralyd fant Madslien endringer i hjertets funksjon og dimensjon i retning av såkalte «sportshjerter». Det er oppsiktsvekkende at det med en gjennomsnittlig treningstid på 23 timer var mulig å påvise endringer i hjertet samtidig som selve treningsmetoden var så effektiv.