- Grunnen til at vi har tid til å sitte her, og ikke springer rundt og sanker mat, er overgangen fra et arbeidsintensivt til et energiintensivt samfunn, sier professoren og speider ut over seminardeltakerne.

Professor Ola Magnussen (bildet) mener vi kan bli mer energieffektive i matproduksjonen.

Det telles kalorier i Auditorium El 5. Det rables på papir og arbeides bak pannebraskene på deltakerne ved fagseminaret «Et energieffktivt Norge». De prøver å finne ut hvor mye energi ett menneske bruker i løpet av et helt liv. Bakgrunnen for dugnaden i hoderegning er et impulsivt spørsmål fra salen i etterkant av professor Ola Magnussens foredrag «Energibruk i matproduksjonen - behov, bruk og potensialet for effektivisering».

Seminardeltagerne i El 5 kommer ikke fram til noe eksakt tall på hvor mye energi som skal til for å leve et helt liv. En av deltakerne vet imidlertid at ett menneske bruker en kilowattime på ei femmil på ski. En annen bidrar til å sette dette i perspektiv ved å påpeke at et gjennomsnittsnordmann forbruker 100 kilowattimer på en dag, eller fem hundre mil på ski om man vil. Vi dusjer gjerne før vi kjører bil til jobben hvor vi setter oss foran datamaskina.

Nordmenn er ikke bare storforbrukere av energi privat.

Jovisst har vi blitt energieffektive. Professor Ola Magnussen peker på at det ikke er lenge siden det meste av menneskets arbeidstid gikk med til å samle mat og brensel for å tilberede denne. Og det er ikke mer enn 50-100 år siden de fleste gårdsbruk her til lands var selvforsynt med energi.

Store tap

- Utviklingen av produksjons- og høstingsmetoder for mat, har redusert tidsforbruket for matforsyningen og gitt oss tid til andre aktiviteter - på godt og vondt. Vi har etter hvert fått en stor avstand mellom de tradisjonelle stedene for matproduksjon, kysten og landsbygda, til konsumentene i byene. Dette har ført til et stort behov for energi til transport og konservering av maten. Også i Norge går mye mat til spille fra høsting, til maten når konsumenten , sier Magnussen. Han mener forsyning av store byer med fersk, proteinrik mat som kjøtt og fisk, lett fører til store tap av kvalitet

- Det sies at fersk fisk holder seg i fjorten dager ved null grader. I Oslo vil de kanskje kjøpe den, men personlig spiser jeg den ikke, sier han.

Han mener å se en trend hvor vi spiser mer ferskt kjøtt og fersk fisk. Disse matvarene er blant de minst energieffektive vi har. Det går med ti ganger så mye energi på å få fram enkelte fiske- og kjøttprodukter enn det som er energi-innholdet i maten. Fiske fra fabrikktrålere og intensiv kjøttproduksjon er de mest energikrevende formene for matproduksjon i følge Magnussen. Ett kilo olje må til for å få fram ett kilo fisk på denne måten og hele 18 kilo korn går med til å få fram ett kilo biff, med opp til 90 prosent tap av energi og proteiner i «foredlingen».

Luksusmat

Magnussen mener at en dreining mot mindre kjøttkonsum og økt kornforbruk helt klart ville ha redusert energiforbruket og bedret verdens totale matforsyning.

- Men biff vil vi ha?

- Ja, vi er blitt kresne og villige til å betale for nytelsen i tilværelsen. Når vi er på vei hjem fra jobb, har vi knapt bestemt oss for hva vi skal ha til middag. Da blir den visuelle framstillingen av delikate ferskvarer i butikkene viktig for våre valg. Tendensene er stadig større kjøledisker for å eksponere maten mest mulig, noe som ofte gir altfor høye produkttemperaturer og dermed tap av kvalitet.

- Utviklingen i den industrialiserte delen av verden går mot at vi kjøper stadig mer industrielt foredlet mat som er klar for steikepanna. Det handler ikke lenger om å overleve, det handler om å unne seg luksus, sier Magnussen.

Han mener å se et stort potensial i de ressursene som finnes i havet, det handler imidlertid om å utnytte dem bedre.

- Det er et tankekors at selen spiser mer fisk enn oss menneskene. Vi driver fortsatt en høsting av fisk, som kan sammenliknes med høstingen på landjorda for flere tusen år siden. Energi- og miljømessig er det også mye å hente på foredling av fisken i Norge før den sendes utenlands. Gjennomsnittlig sendes årlig 280 vogntog med iset laks i uka fra Norge til EU Dette kan reduseres til 112 vogntog hvis vi bare eksporterer filetene, sier Magnussen, som understreker at tollen på ferdigvarer (og ikke råstoff ) gjør dette vanskelig i dag.
 
 

I dag anslås 15-20 prosent av verdens energiforbruk å gå med til matforsyning. Den energien som trengs for produksjonen av mat, er flere ganger høyere enn selve energiinnholdet i maten, og da har vi sett bort fra den solenergien som er nødvendig for vekst.

Verdens totale produksjon av matvarer i 90-årene er anslått å være i underkant av fem milliarder tonn. Så mye som 30 prosent av dette ødelegges eller tapes. I enkelte områder tapes så mye som halvparten av maten under distribusjonen. Dette er et økende problem på grunn av den stadige forflytningen av mennesker bort fra områder hvor maten produseres, kysten og landsbygda, og inn til byene.

Den økende transportavstanden og -tiden fra høsting eller fangst til konsument bidrar sterkt til kvalitetstap og svinn av den produserte maten. På mange områder vil bruk av litt ekstra energi for konservering sterkt bidra til økning av matforsyningen og bidra til reduksjon av det totale energibehovet ved reduserte tap.