Likestillingsrådgiver Ingunn Aagård tar permisjon fra stillingen fra 1. august for å bli rektor ved Stranda ungdomsskole på Sunnmøre. Universitetsledelsen har fortsatt under vurdering om det skal tilsettes en vikar.

Ingunn Aagård ble ansatt som likestillingsrådgiver ved Univer-sitetet i Trondheim høsten 1994. Selv mener hun at likestillingsarbeidet ved universitetet har beveget seg framover i disse fire årene, ikke minst deler hun ut uforbeholden ros til rektor Emil Spjøtvoll og prorektor Rigmor Austgulen.

- Spjøtvoll har vist seg som en handlingens mann. Begge har vist vilje og ansvar og evne til nytenkning. Dagens rektorat har vært av stor betydning for likestillingsarbeidet ved NTNU, sier Ingunn Aagård.

Alltid til stede

Når Aagård skal beskrive sin egen rolle i likestillingsarbeidet, er det ikke først og fremst de store seire og epokegjørende vedtak hun trekker fram. Det viktigste har vært den permanente tilstedeværelsen og dagliglivets små påvirkninger - samt at likestilling er synliggjort som et politisk spørsmål man må ha oppfatninger om.

- Det faktum at universitetet har valgt å holde seg med en egen likestillingsrådgiver, betyr at også man faktisk har en person som på heltid kan holde seg oppdatert, som kan holde kontakten med de andre universitetene og, ikke minst, bygge et likestillingsnettverk ved NTNU. Dette tror jeg at jeg har lykkes rimelig godt med. Den viktigste forandringen på disse fire årene er likevel dette: Nå er det ikke lenger mulig å se bort fra likestillingsperspektivet, verken når det gjelder ansettelser, forfremmelser eller utnevning til verv. I dag vil det regnes som umoderne, nærmest litt sært, hvis man ikke har et likestillingsperspektiv på slike saker. Det var annerledes for bare få år siden.

Motarbeidet

Ingunn Aagård legger likevel ikke skjul på at hun til tider har møtt veggen. Kjeft har hun fått, kritikk har det blitt mye av, og hun har også opplevd å fått servert negative historier om sin person.

- Da universitetet fikk likestillingsrådgiver for fire år siden, var det en ukjent ordning. Det betyr at jeg, som den første, har måttet ta initiativ, foreslå, komme med innsigelser, presentere nye synsvinkler. Dette har ikke alltid vært like populært. Dess-uten har offentligheten vist en betydelig interesse for likestillingsarbeidet ved NTNU. Det er ikke alle som i like stor grad har likt å få søkelyset rettet på egne disposisjoner og holdninger, og dette har nok ført til en del motstand. Selv om det i rettferdighetens navn skal sies at forholdene har blitt langt bedre, noe  som blant annet skyldes at jeg har fått veldig stor støtte blant kvinner i fagmiljøene ved universitetet.

Oppvigler og ansvarlig byråkrat

Likestillingsrådgiveren ønsker på ingen måte å klage over måten hun har blitt mottatt på. Hun var forberedt på at det å tråkke nye stier, nødvendigvis måtte føre til uro og motstand. Samti-dig understreker hun at hun har hatt en privilegert stilling ved NTNU ved at hun har fått arbeide med det som interesserer henne mest.

- Hvis du tør å ta initiativ og ikke er redd for å utfordre etablerte holdninger, er dette en morsom jobb. Man må like å diskutere, grave i ting, oppsøke folk og miljøer. Og så man være villig til å tenke radikalt.

- Samtidig er likestillingsrådgiveren en brikke i et større maskineri?

- Ja, man må være seg bevisst den rollen man har. På den ene siden skal man være litt oppvigler, på den annen side en lojal byråkrat. Det betyr at man må være korrekt, imøtekommende, ikke kranglete, men samtidig pågående, nytenkende og offensiv.

- Hva synes du om at vi har fått kvinnelig universitetsdirektør?

- Det synes jeg er flott, smiler Ingunn Aagård.