Med om lag 50 000 tilhengere her i landet har islam blitt Norges nest største trossamfunn. Bør vi være skremt av muslimenes fremmarsj?

Allah er det arabiske navnet på Gud ? den samme Gud som muslimer, jøder og kristne tror på. De fleste av profetene som nevnes i Koranen, er også kjent fra bibelhistorien. Adam i paradiset, Ibrahim (Abraham) og Jesus er blant dem. Men Muhammed var muslimenes største profet og den som grunnla islam.

I dag fins på verdensbasis om lag en milliard muslimer, i et belte fra Gambia i vest til Indonesia i øst. Tross store ulikheter tilhører de et fellesskap som øver stor innflytelse på religion, samfunnsliv og politikk over store deler av kloden. Enkelte historikere mener derfor at ingen person har betydd mer for verdenshistorien enn Muhammed.

Koranen og Hadith

Det hele begynte med kjøpmannssønnen som ble født i Mekka på den arabiske halvøy omkring år 570 etter Kristus. Muhammed kom på sine handelsreiser trolig i kontakt med både og jøder og kristne. I hvert fall ble han opptatt av troen på at det bare fins én Gud. I måneden ramadan i år 610 søkte han ensomheten i en hule utenfor Mekka. Engelen Gabriel åpenbarte seg for ham og talte på vegne av Gud. Disse åpenbaringene fortsatte helt til Muhammed døde i 632 og ble senere samlet i Koranen.

Koranen er inndelt i 114 kapitler eller surer, og inneholder blant annet formaninger, fortellinger fra de forskjellige profetenes liv, og lover. Forbudet mot å spise svinekjøtt, blodmat og skalldyr står her.

Koranen kompletteres av Hadith-skriftene, om lag 750000 overleveringer om Muhammeds liv. De gir detaljerte forskrifter for muslimsk dagligliv. Hadith-litteraturen er dessuten med på å danne grunnlag for sharia ? den muslimske loven.

Bare én Gud

Et karakteristisk trekk ved islam er at tro og religiøs praksis er vevd sammen til en uatskillelig helhet. Mens kristne er opptatt av den rette lære, er muslimene mer opptatt av den rette handling. Islam betyr underkastelse og hengiven lydighet. Ifølge islamsk tradisjon fins det ingen ved siden av Gud. Jesus var den siste profeten før Muhammed.

De fem søylene i islam er Guds enhet, bønnen, betalingen av den rituelle avgiften zakat, fasten i ramadan og pilegrimsferden til Mekka. I måneden ramadan skal muslimen ikke spise, drikke, røyke eller ha seksuell omgang mellom soloppgang og solnedgang. Barn og svakelige gamle folk er unntatt fra fasten. Minst én gang i løpet av livet skal alle muslimer som har mulighet til det, reise på pilegrimsferd til Mekka.

Inn med morsmelken

- Å presentere islam i dogmatiske termer er veldig vanskelig. Man går inn i et univers der andre faktorer enn de religiøse går på tvers, slike som forholdet mellom elite- og folkereligion, regionale variasjoner og så videre. Bildet vi i vesten får presentert av islam, er ofte et unntaksbilde knyttet til problemer forbundet med den tredje verden og innvandring, sier professor Nora Ahlberg ved Religionsvitenska-pelig institutt, NTNU.

Ahlberg har ansvaret for å bygge opp religionsvitenskap som et nytt studiefag ved NTNU. Hun er svært opptatt av at religion alltid må sees i en sosial og kulturell sammenheng.

- Vi har en tendens til å se på religion som noe man velger. Men majoriteten fødes inn i religionen. Muslimene får islam inn med morsmelken, på samme måte som enkelte kaller kristendommen «en samlebetegnelse på to tusen års historie».

Utbredelsen av islam henger nøye sammen med sør/nord-konstellasjonen. Store deler av verdens befolkning assosierer kristendom med kolonialisme. Islam blir for dem en tilbakevenden til sine røtter og et oppgjør med vesten.

Islamisme ? en moderne religion

Nettopp i en slik konstellasjon blir islamisme - i vestlige medier ofte kalt fundamentalisme - en løsning for mange. Islamisme går ut på å være mest mulig tro mot Muhammeds opprinnelige tanker. Som betegnelse på en spesiell politisk eller religiøs retning er imidlertid merkelappen høyst upresis. Snarere er den en fellesnevner for en rekke bevegelser, fra ytterliggående terrorister i Algerie til moderate islamister med demokratiske idealer. Ahlberg mener islamismen på mange måter representerer en mer moderne religion enn tradisjonell islam, som er mer knyttet til etnisitet og regioner.

- Muslimske immigranter i Norge tar ofte med seg en stor kulturell og religiøs bagasje. De bosetter seg i nærheten av andre innvandrere med samme bakgrunn, åpner sine forretninger i samme strøk og møtes i den samme moskéen. Islamistene, derimot, kaster bagasjen fra fars og mors hus og drar ut i verden bare utstyrt med kompasset og Koranen. De ønsker én moské for alle. Til tross for sitt antivestlige standpunkt står de dermed for en mer moderne kultur, i betydningen mobil og urban eller antinasjonalistisk kultur, sier Ahlberg.

Unyansert kvinnebilde

Overgrep mot kvinner finner sted i islams navn, og mange forskrifter i sharia virker kvinneundertrykkende. Men bildet av muslimske kvinner i vestlige massemedier er ofte unyansert.

- For eksempel brukes slør av en del frigjorte kvinner som symbol på bevegelsesfrihet. De tar med seg purdah, forhenget som holder kvinner adskilt fra menn, for da kan de gå på gaten uten å miste sin ære. I motsatt fall ville de blitt nødt til å holde seg hjemme. Dette kalles «det nye sløret», sier Ahlberg.

Islamske feminister understreker at kvinne og mann i Koranen er skapt likeverdige og at islam på 700-tallet forbedret kvinnens stilling i Arabia. For dem blir Aisha, Muhammeds sterke og selvstendige yndlingshustru, et ideal ? i motsetning til Muhammeds datter Fatima, beskrevet som en underdanig kvinne.

Oppmykning

- Islam er det trossamfunn som har vokst sterkest i Norge de senere år. Skal vi frykte islams fremmarsj?

- Jeg tror at jo større de muslimske miljøene blir, jo klarere blir det at islam ikke utgjør én blokk, og at det ikke er snakk om dem mot de kristne. Når miljøet vokser, skjer det en differensiering og en oppmykning. Vi vil da lettere se at både Salman Rushdie og iranske flyktninger også er muslimer.

Ahlberg har skrevet doktoravhandling om pakistanske muslimer i Norge. Hun er professor i transkulturell psykologi ved Universitetet i Oslo ved siden av stillingen ved NTNU. Fra sitt arbeid vet hun at mange immigranter ønsker en integrasjon, men at de i dag holdes i sjakk i et lite og gjennomsiktig miljø, omtrent som om de skulle bodd i en liten, norsk bygd. - I et større miljø vil de ha lettere for å finne likesinnede. Kanskje er det bare en fordel at de blir flere, konkluderer professoren.